Ekstremt husredd alenemor..

[Anonym bruker]

Kan ikke se noe skummelt på tv, synes jeg hører lyder av at noen er i leiligheten ofte, kan ikke ha det helt mørkt og stille når jeg skal sove, tør ikke dusje når barna sover, selv om jeg fortsatt er redd er det litt bedre når eldste sitter i stua og "passer på" leiligheten mens jeg dusjer. Flere som har det sånn? Det er ekstremt utmattende å leve sånn Redd hele tiden

Anonymous poster hash: cb658...399

[Anonym bruker]

Hørtes slitsomt ut ja. Hva er det du er redd for?

 

Anonymous poster hash: 255a7...959

[Anonym bruker]

Anbefaler deg i så fall å se filmen "They" sent en kveld du er alene. Den er om ei som er psykologistudent og overvinner noctofobien (frykt for mørkret) sin. Veldig vakker film med en veldig fin slutt.

Anonymous poster hash: 16444...5cf

[Anonym bruker]

Er husredd selv til tider, men er blitt god til å finne "trøst" i at hvis noen har bestemt seg for å "ta meg", så tar de meg uansett. Det er ikke noe jeg kan gjøre verken fra eller til, så det hjelper hvertfall ikke å holde seg våken, gjemme seg forran vinduer og slikt :-p

Anonymous poster hash: e4803...e89

[Anonym bruker]

Jeg var ekstremt husredd tidligere. Tenkte mye slik # 4 beskriver, og det hjalp. Hvis noen er ute etter å gjøre meg noe så gjør de det uansett. Hvis jeg har låst ytterdøren så er det likevel ikke noe særlig fra eller til jeg kan gjøre. Og hvis det ikke er noen som ønsker å gjøre meg noe så er det heller ingen vits å bruke energi på det. Det tok lang tid, men ble gradvis bedre. I dag er jeg så godt som ikke husredd. Kan kjenne et ørlite snev i spesielle situasjoner hvor det er flere etasjer osv., spesielt kjeller av en eller annen grunn. Da bruker jeg å "face" frykten og undersøke det.

Og så brukte jeg å minne meg selv på at det statistisk sett er veeeeldig usannsynlig at noen skal komme inn til meg og gjøre meg noe. Det også hjelper når man bare har sagt det mange nok ganger.

 

Ellers fikk jeg en aha-opplevelse da jeg innså at jeg faktisk kan kjenner og føle andre energier enn det de fleste gjør. Det var mye det jeg hadde prøvd å fortrenge og rømme ved min husreddhet. Men da jeg åpnet opp for det jeg "ser" så ble jeg faktisk mye mindre husredd. Jeg aksepterte det, og da forsvant frykten. Det er sjelden jeg åpner for å se slike ting, noen ganger kan jeg ikke unngå det, men jeg har lært å stenge av og da får jeg heller ikke med meg så mye.

Og selv om det høres rart ut så ble jeg veldig mye mindre redd da jeg oppdaget at det faktisk var energier som tidligere hadde gjort meg redd. Men de energiene er jo som regel ikke vonde i det hele tatt. Og som oftest kan man snakke med dem og be dem pent forlate huset osv. Da blir det også roligere.

Jeg har nylig flyttet og her har det stadig vekk vært "noen" innom og kikket. Jeg ser skygger osv. Men de blir ikke her, jeg bare sier at det er greit at de tar en kikk på hvem som bor her nå, men at de etterpå skal gå igjen og holde seg borte. Nå er nysgjerrigheten tydeligvis tilfredsstilt, for nå er det nesten slutt på det!

 

Jeg var så ille tidligere at jeg hadde problemer med å dusje når jeg var alene hjemme, å støvsuge var et mareritt, og å sove når jeg var alene i huset var utelukket.

 

Så du kan også komme over dette!

Føler du at det blir altfor ille så kan du også vurdere å ta noen timer til psykolog, gjerne en som bruker hypnoseteknikker.

Anonymous poster hash: d6821...a9b

[Anonym bruker]

Jeg er også alene, men har heldigvis aldri vært så veldig redd av meg. Kan se de skumleste filmer uten at det skremmer meg et døyt.

Jeg KAN ase meg opp litt, og liksm prøve-kjenne på frykten  - men da er det med vilje, fordi det er litt spennende - og så kan jeg dempe det helt etterpå når jeg selv bestemmer meg for det.

 

Kunne til og med se denne kjempeskumle  - filmen - om nettopp det at noen skumlinger bryter seg inn hos en alenemor om natten - uten å være det mnste redd etterpå.

 

(Panic Room, trailer: http://www.youtube.com/watch?v=fBzCInWwHps)

 

Jeg tror du på en måte bare må møte frykten. Kjenne på den, og se at det faktisk går bra, ingen kommer for å ta deg, hverken spøkelser eller mennesker-

Anonymous poster hash: 50eda...bee

[Anonym bruker]

Var slik før jeg også, men så begynte jeg å jobbe som vekter om natten i Oslo, undersøkte alene tomme byggninger, kjeller og loft i kommunale boliger, nedlagte sykehjem, kapeller osv. Ble rimelig raskt kurert og nå finnes jeg ikke redd i mørket mer. Så er nok noe i det å møte det også.

 

Anonymous poster hash: 25597...1ee

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt! Jeg er ikke alenemor, men er en del alene pga mannen er mye bortreist. Da har jeg barna i min seng, for jeg tør ikke sove alene:( det gikk greit da vi bodde i leilighet, men nå som vi har flyttet i enebolig, tør jeg nesten ikke å sitte oppe etter barna har lagt seg:(

 

Lurer litt på det du skriver om energier.. For jeg har virkelig en følelse av at det er noen der.. Og det er faktisk en etasje av huset jeg ikke tør å gå på kveldstid/ natten:(

 

Anonymous poster hash: 756b8...d29