Anonym bruker Skrevet 28. september 2013 #1 Skrevet 28. september 2013 For et par uker siden skulle min mann og jeg ordne noe, og trengte derfor hjelp av farmor til å passe sønnen vår på 4,5 måneder. Han har truffet henne ca 2 ganger i måneden siden han ble født og vi skulle være på et ukjent sted, og det tok ca 40 min. Jeg sa i fra om at farmor måtte komme og si i fra hvis han ble urolig eller trist(vi var i samme hus, men ikke i samme rom). Da vi kom tilbake, viser det seg at han har skreket uten at hun har sagt i fra. Jeg hadde ikke hørt noe, men det viser seg at hun har gått inn i et annet rom og lukket døra. Hvorfor hun har gjort dette, er meg en gåte, men vi har ikke noe godt forhold fra før, og jeg kan tenke meg at hun ikke ville be meg om hjelp, hun er ei uhyre stolt dame, og skulle antageligvis vise at hun klarte da vel å roe en unge. Jeg er selvfølgelig rasende for at hun ikke kom og sa i fra, hun kunne bare kommet inn i rommet hvor vi var, slik at mini fikk se oss og vite at vi var der. I tillegg har jeg nå begynt å tenke på om han har blitt skikkelig skremt. Vi har nemlig slitt veldig på kveldene etter dette, og det begynte den kvelden vi hadde vært hos farmor. Han sovner lett, men våkner MANGE ganger i løpet av kvelden og gråter hysterisk, roer seg ikke før han får kos av meg. Han er også blitt skeptisk til å bli holdt av andre enn meg, vil heller ikke til far alltid. Jeg trodde det var senere at de begynte å bli klar over dette med fremmede? Kan han ha blitt redd for at jeg hadde gått i fra han? Noen innspill? Anonymous poster hash: 5da4d...072
Musemorbr / Skrevet 28. september 2013 #2 Skrevet 28. september 2013 Oi... Det er et grovt avtalebrudd som hadde ført til at hun ikke hadde fått være alene med barnet igjen før språket var på plass. Jeg blir skremt.
Anonym bruker Skrevet 28. september 2013 #3 Skrevet 28. september 2013 Og jeg kaller dette hysterisk... Babyer er utsatt for mange nye inntrykk hele tiden. At det nå har kommet inn i en fase der det har oppsagt at med å lage litt lyd så får det kos er ikke dermed sagt at bestemor har mishandlet barnet. Hvor mange av dere har ikke opp igjennom åra passet babyer og barn for andre. Har dere aldri opplevd at babyen/barnet har grått og at dere da ønsker å prøve å roe det selv slik at mor får tid til å gjøre det hun skal? Er man virkelig en overgriper og har gjort det størtste overtramp/avtalebrudd som er? Slapp av, alle babyer har forskjellige faser de skal igjennom. Dette har nok ingen ting med din mor å gjøre. Og når det er sagt, så hadde du bare kunne drite i å spørre meg om barnevakt hvis du hadde skjelt meg ut og beskyldt meg for noe slikt... Anonymous poster hash: 63928...5d2
Gjest Kira Skrevet 28. september 2013 #4 Skrevet 28. september 2013 Det kan være at du legger litt mye i det. Små barn kan brått forandre søvnmønsteret uten at det er noen åpenlys forklaring på det. Gråt barnet hele tiden mens hun passet han? Hvis det er tilfellet burde hun kommet inn til dere når hun merket at hun ikke klarte å roe han ned. Men det kan være at svigermor gjorde det i beste mening. Hun visste at dere hadde noe dere måtte gjøre, og tenkte kanskje at det var best dere fikk gjøre det i fred.
Marsipanmor Skrevet 28. september 2013 #5 Skrevet 28. september 2013 Hvordan vet du at dette har skjedd egentlig? Fortalte hun det? Helt ærlig så tror jeg nok ikke ungen har tatt skade av dette..
skjotta Skrevet 28. september 2013 #6 Skrevet 28. september 2013 min er 4 mnd og har nettopp oppdaget at folk er forskjellige ;-) når han blir holdt av andre tar det noen sekunder og så bretter han ned underleppa og kommer jeg ikke og "redder" ham så kommer der tilhørende lyd med underleppe bretten. han har ikke blitt "skremt", bare oppdaget at noen ikke er mamma og pappa. jeg tenker at dersom han ikke er hos andre (dvs dersom jeg redder ham hele tiden) så vil han ikke bli trygg hos andre heller med det første. nå må han lære at mamma og pappa kommer alltid tilbake, og at det er faktisk ok å være hos andre og innimellom ;-)
rytme Skrevet 28. september 2013 #7 Skrevet 28. september 2013 Jeg tror ikke at babyen har blitt så redd av dette, men det kan man jo aldri vite. Det kommer jo litt an på hvor lenge den hadde grått også da. Var det under 10 min. eller vare det hele tiden i de 40 min....? Men, jeg synes det var helt forferdelig dårlig gjort av din svigermor. Har man avtalt noe, så har man avtalt noe. Hun har ingenting hun skulle ha sagt, uansett hva hun synes så er det dere som er foreldrene. Slemt mot babyen var det også...
Gjest Anonymbruker85 Skrevet 28. september 2013 #8 Skrevet 28. september 2013 synes du overreagere her
Anonym bruker Skrevet 28. september 2013 #9 Skrevet 28. september 2013 Hi her. Takk for svar. Jeg ble litt lei meg over svarer til 08.20. Jeg bare ber om innspill på en tanke jeg har, jeg sier ikke at han faktisk tok skade av det, jeg stiller selv spørsmål over hvorvidt han kan ha reagert på det i så ung alder. Til deg som lurte på hvordan jeg vet det: mannen min spurte om han hadde grått, hun svarte at det hadde han, og at hun hadde gått i et annet rom for at det ikke skulle bråke sånn(for oss?). Takk igjen for alle innspill Anonymous poster hash: 5da4d...072
Appelsinpiken Skrevet 28. september 2013 #10 Skrevet 28. september 2013 I motsetning til de andre her, så tror jeg du har helt rett. Er samme erfaringen som vi hadde med vår nr 2. Skulle veldig lite til før barnet ble utrygt. Og vi brukte lang tid (og mye energi og krefter) på gjøre det trygt igjen. Nå er barnet over et år, og nå er problemet så og si ikke-eksisterende.
Kanutten83 Skrevet 28. september 2013 #11 Skrevet 28. september 2013 Våre barn har blitt redde av slikt. Hvis det har vært brudd i det normale og jeg ikke har kunnet "redde" de fort nok om de gråter og trenger mamma, så har vi det gående på kvelden og natta slik du beskriver i hvertfall en uke... Det har heldigvis bare vært slik mens de har vært babyer Selv om pappa er veldig deltagende i deres liv er det kun mamma som duger i visse situasjoner.
Anonym bruker Skrevet 28. september 2013 #12 Skrevet 28. september 2013 De forandrer søvnmønster mange ganger ila baby tiden. Tror ikke babyen er arret for livet.. Det ordner seg skal du se. Anonymous poster hash: 29c3b...e08
Siamese Hellhound Skrevet 28. september 2013 #13 Skrevet 28. september 2013 Jeg må si at jeg synes du overreagerer litt. Hun prøvde nok å hjelpe dere så godt hun kunne og ville vel ikke forstyrre unødvendig. Hvis dere ikke har det beste forholdet fra før, så hjalp det vel ikke at du tolket henne i verste mening. Tror ikke babyen din er blitt ødelagt, babyer kommer stadig inn i nye faser, og da kan det jo lett bli til at du tolker alt tilbake til akkurat denne hendelsen. Men det var likevel dårlig av henne å ikke si ifra, og dumt, for nå er det vel lenge til hun får passe barnebarnet sitt igjen...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå