Hva skal jeg gjøre?

[Sokkedyret]

Hei. Jeg er så forvirret for tiden om hva jeg skal gjøre fremover. Setter pris på noen tanker og råd hvis noen gidder å lese her =)

Var ferdig utdannet i vår og har nå akkurat fått jobb. Jeg sluttet på p-piller i mai og har prøvd sånn delvis siden da. Vi tenkte at det ville ta litt tid og at det skulle ordne seg med jobb fortere enn det faktisk gjorde. Vi er nå glad jeg ikke ble gravid med en gang for det hadde vært stress med penger og jobb. Nå tenkte vi på å vente en stund til jeg får jobb men så fikk jeg nå en jobb. Jeg er likevel usikker på hva vi skal gjøre nå. i vår var jeg veldig giret på å bli gravid og få baby men nå har det roet seg litt. Kanskje litt kalde føtter...? Fornuften min sier egentlig at jeg burde vente siden jeg akkurat skal begynne å i ny jobb og vil ikke risikere å være kjempedårlig på grunn av graviditet når jeg er i ny jobb. Jeg har også begynt å tenke at kanskje er det mer vi burde gjøre før vi får barn, være mer sammen bare oss og kanskje mer stabilitet med jobb og sånn. Egentlig kjenner jeg at en stor grunn til at jeg vil bli gravid nå er fordi jeg er så livredd for at det skal ta lang tid eller ikke gå i det hele tatt og da vil jeg ikke kaste bort mye tid. Jeg trodde virkelig jeg var gravid forrige måned og jeg ble kjempe lei meg når mensen kom, følte jeg mistet en baby. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre nå. Lurer på å bare ta det som det kommer og tenke at skjer det så skjer det men vi prøver ikke. Men er jo dumt om det skjer neste måned og så var det egentlig dumt. Vil ikke begynne på p-piller igjen heller men har vurdert å bare prøve å unngå de dagene jeg har eggløsning. Uff så forvirret. setter pris på litt råd!!

[AHENG]

Husk i allefall på at for å ha rett til permisjonspenger må du ha jobbet de siste 10 mnd eller noe sånt

[Lykkelitenx2]

Hei! Skjønner godt at det er mange tanker i den situasjonen. Jeg kan ikke si hva du burde gjøre, men vi er litt i samme situasjonen selv, så jeg kan jo si litt om hva jeg tenker. Jeg studerer nå, og skal begynne i jobb fra januar av. Mannen min har ikke jobb for tiden (han er utenlandsk og venter på papirer fra UDI for å kunne jobbe). Dermed er ikke vår økonomiske situasjon veldig god - vi klarer oss og får det til å gå rundt, men det er ikke noe penger å spare på slutten av måneden. Dette vil jo bedre seg noe når det blir en fast sum hver måned og ikke bare studielån og litt jobbing innimellom på oss (bor i utlandet akkurat nå). Så jeg har tenkt at vi kanskje burde vente litt til alt er litt mer på stell, og vi har mer oppspart og kanskje vår egen leilighet. Jeg er også veldig redd for å ikke kunne bli gravid pga barnløshet hos noen i familien. For min del så tenker jeg derfor at det er greit å prøve - jeg slutter på p-pillen i morgen, også er vi litt forsiktige de neste to mnd for å unngå at jeg ikke rekker å få jobba opp nok tid med foreldrepenger (men det gjør jo du). Om jeg skulle bli gravid raskt og ikke kan jobbe fullt, eller ikke alt er tipptopp med økonomien som vi skulle ønske oss, så er for oss det ikke så viktig i det store perspektivet. Vi får heller klare oss på litt mindre, og jobben ordner seg alltids. I det store og det hele så er et barn så velkomment, og en angrer vel aldri på at en får det - selv om vi helt sikkert vil kjenne på litt "kalde" føtter under svangerskapet med tanke på det store ansvaret som ligger foran oss. Men som regel så ordner andre ting seg etterhvert også

 

Veit ikke om dette hjalp noe, eller om det bare ble babbel, men det var i hvert fall et lite forsøk på å formidle hva vi tenker  

 

Håper du finner ut av det!

[Lykkelitenx2]

En må ha jobbet sammenhengende seks av de siste ti månedene før fødselen

[Sokkedyret]

Ja jeg tenker at jeg klarer å jobbe nok til å få permisjonspenger. Men er jo litt redd hvis jeg blir veldig dårlig så vet jeg ikke hvilke rettigheter en har på sykepenger og sånn når en er i vikariat.

Tenker også at jeg håper jo litt på at det vikariatet skal føre til mer jobb og kanskje en fast stilling på sikt. Det kan jo bli vanskelig hvis jeg skal ut i permisjon og sånn. Men vil jo ikke vente så veldig mye lengre med å bli gravid uansett. Det blir nok ikke aktuelt å skulle vente til jeg får fast jobb.

Uff jeg har så mye tanker i dag... må snakke med mannen med han er bortreist og jeg sitter hjemme med altfor mane tanker og altfor mye tid for meg selv til å tenke på alt sammen. Har sannsynligvis eggløsning neste uke så vi burde jo bestemme oss snart...

Uff fornuften sier at vi bør vente, men vil ikke vente... eller vil jeg det? Vet ikke hva jeg vil engang.. vurderer å bare prøve å ikke tenke på noe av det og ignorere hele greien og bare se hva som skjer... men det er jo en litt dårlig holdning til en så stor avgjørelse... Det går sånn opp og ned. Burde kanskje hoppe over denne måneden så jeg får tenkt meg om skikkelig..