Mann som konstant lyver om småting...

[Anonym bruker]

Lurer på om han skjuler mer.... Større ting?

 

Det kan være at jeg tar han i å lyve om f.eks at han har vært på besøk hos noen mens han sa at egentlig skulle jobbe i huset vårt. Og han blånekter når jeg avslører han. Selv om han er totalt fersket! Jeg sier til han at jeg ikke skjønner vitsen med å fortsette å lyve når jeg ser tvers gjennom han at han lyver!!! Og bevisene ligger på bordet!

 

Et eks: han kom hjem til middag i går. Spiste. Sa han skulle i huset for å jobbe. Han dro dit kl 18. Kom hjem kl 22. Jeg sto i dusjen da. Han kom inn på badet og inn i dusjen sammen med meg. Jeg spurte han om det gikk bra i huset og om han hadde fått gjort noe? "Jada det hadde han" svarte han. "Hva har du gjort da"? "Litt forskjellig, strukket ledninger og sånn"... "Så du var ikke på besøk hos naboene og supa kaffe"? "Neeei"

 

Kom ut i stua etter meg. Så sier han "vi fikk ulltøy til babyen i kveld".. "Åja", svarer jeg. "Hvem av da"? Så sier han navnet til et vennepar av ham. "Jaha, så de var innom huset i kveld de da"??? "Ja" svarer han først. Jeg skjønner på han at det er løgn! "Så du var ikke hos dem"?? Nei svarer han. "Så da kan jeg spørre ........ på neste babytreff om de var innom huset vårt med tøyet?? Akkurat da skjønner han at han er ferska igjen.

 

Men han legger seg ikke flat! Å neida... Da presterer han å si at det var JEG som la ordene i munnen hans! Altså JEG gjorde at han løy! :S Er vel unødvendig å si at jeg fløy i flint!!! Det er ikke alvorlighetsgraden av løgnen som betyr noe, bare det at det er sååå jævla unødvendig å lyve om sånne ting!! Hva er vitsen liksom??

 

Og det er ikke førdte gangen heller. Har ferska han i sånne småløgner mange ganger! Hva skal jeg gjøre?? !

 

Anonymous poster hash: c0478...f90

[Anonym bruker]

lystløgner!!!

Anonymous poster hash: d5ddc...790

[Elefanten Skrukkeskinn]

Har du sagt til ham at du mye heller vil at han skal være ærlig og innrømme sannheten enn å lyve om at han feks er "flink" og jobber i huset?

Det må jo gå på at han tenker d blir mas/styr/ kjeft om han innrømmer sannheten?

 

Kanskje han hadde plan om jobbing, og dermed føler at intensjonen var såpass god at han ikke fortjener kjeft for å dra på besøk i stedet? Kanskje litt skuffet over seg selv som ikke kom seg avgårde?

Eller ikke orker mas og styr..

 

Kan dere lage en avtale - han skal si det som er sant - mot at du lover å ikke bli sur og kutte ned på unødvendig mas?

 

Kan kjenne d bittelitt igjen, og har prøvd å si at d blir jo mer mas/styr og oppklaring når han lyver/momler/utsetter ting..

Bedre å være ærlig!

Ps: helt enig i at det er han som oppfører seg teit, og påstår ikle at du maser på ham.

Endret 26. september 2013 av Elefanten Skrukkeskinn

[Anonym bruker]

Jeg sitter hjemme gravid, og fastbundet med unger. Han "jobber" i huset. Og drar på besøk. Fin ordning. Har prøøøvd å si til han at det er bedre å innrømme at han ikke bare har jobbet i huset men faktisk dratt på besøk og. Tenk, han presterte faktisk å si og mene faktisk at "å kjøre seg en tur ut" mens han jobbet i huset, IKKE var å regne som å dra på besøk! :S

 

Anonymous poster hash: c0478...f90

[Anonym bruker]

Kanskje du ofte blir sur for småting, så derfor drar han heller en hvit løgn for å slippe unna..?

 

Anonymous poster hash: 70a2a...607

[Anonym bruker]

Han kommer nok ikke til å klare å slutte med det første, så om det ikke er noe som går an å leve med må du dumpe han.... Tviler nok på han har løyet om større ting, da..

Anonymous poster hash: e3c41...eae

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som gjør mye av det samme. Han innrømmer riktignok løgnen når jeg konfronterer ham hardt nok, men lyver om aaaalt mulig dritt. Ting er blitt bedre nå, etter at jeg fikk et godt tips her inne faktisk. Er bare en ukes tid siden da, så vet jo ikke om det er varig, men det ser bra ut. Rådet var i alle fall å reflektere over at jeg er mye kjappere til å tenke ut spørsmål og svar enn hva han er. Han trenger tid p åseg til å reflektere og tenke konsekvenser. Jeg kan ikke på ramme alvor forstå hvorfor det er sånn at han velger å lyve når han blir spurt om noe, men nå er det engang slik. Nå spør jeg mer åpne spørsmål a la, hvordan har du hatt det i dag? Har du tenkt noe på det eller det. Og om han ikke har et svar så har vi blitt enige om at han skal si fra at han tenker på det til i morgen. 

 

Saken er at min mann føler at jeg er litt etter ham når jeg med min direkte væremåte spør masse spørsmål. Jeg føler at vi bare har en normal samtale, men han føler at nærmest at jeg leter etter feil. Spesielt når det kommer oppfølgingsspørsmål på mye av det han svarer. Han føler seg trengt opp i et hjørne, og svarer det som gjør at han slipper unna fortest mulig, helt uten å reflektere over alternativer eller konsekvenser. 

Dette krever litt av meg, og jeg må fortsette tenke mye på dette og bli bedre, men jeg tror det kan være en god start altså!

Anonymous poster hash: 44542...882

[Anonym bruker]

Er du ofte sint på ham? Er han redd for deg?

Anonymous poster hash: d9380...2c0

[Anonym bruker]

Det må jo være en grunn til at han lyger om sånne små filleting?

Er han blitt litt kuet kanskje?

Pleier du å "eksplodere" for små ting?

Snu om på saken, hadde han oppført seg som deg (om det er tilfellet da), hadde ikke du også prøvd på en liten hvit en bare for å slippe mas?

Anonymous poster hash: e3c41...eae

[En til, please.]

Utfra den første setningen din leser jeg mellom linjene at han kanskje måtte stått skolerett dersom han ønsket å gå på besøk? Kjente møllesteinen tynge litt om halsen her jeg sitter.

[Anonym bruker]

HI

Jeg var sammen med en nøyaktig lik man selv i mange år. Skrev til og med flere innlegg her inne der jeg desperat ba om råd og tips, og lurte på hvorfor han gjorde dette.

Tilslutt ble jeg så nedtrykt av alle løgnene, og det ble rett og slett for lavmål av meg og skulle finne meg i dette, så jeg gjorde det slutt. 
Jeg var selv i den posisjonen der jeg sto midt oppi det, og egentlig ikke så omfanget av alle løgnene før nå idag, to år senere, når jeg er kommet meg ut..Alt jeg tenker i dag er "herregud, hvorfor gadd jeg?!"

Idag har jeg en helt ærlig (og NORMAL) mann, som sakte men sikkert har bevist at det finnes normale menn der ute, som ikke lyver. Eksen derimot, han er bare et patetisk minne om ei patetisk tid.

Anonymous poster hash: cdd4d...3d8

[Anonym bruker]

Jeg tenker nok også at han lyver fordi du kanskje blir raskt veldig sinna?

Det gjør hvertfall min mann. Tar han ofte i å lyve om når han har forlatt jobb, fordi han vet at jeg blir så sinna når han kronisk blir lengre enn arbeidstid.

 

Anonymous poster hash: 5fd3c...4cf

[Anonym bruker]

 

Det må jo være en grunn til at han lyger om sånne små filleting?

Er han blitt litt kuet kanskje?

Pleier du å "eksplodere" for små ting?

Snu om på saken, hadde han oppført seg som deg (om det er tilfellet da), hadde ikke du også prøvd på en liten hvit en bare for å slippe mas?

 

Anonymous poster hash: e3c41...eae

Herregud for noen holdninger mange av dere har!

 

Bortsett fra opplagte tilfeller som fysisk/psykisk mishandling finnes det INGEN unnskyldning for å lyve i et forhold.

 

Hvis mannen har et problem med at han blir stilt til veggs når han er lat/ikke holder avtaler etc, så får han ta det opp med kona på en voksen måte.

 

Er så mange her inne som unnskylder mannfolka for alt mulig tull!

 

Anonymous poster hash: 3753c...c3c

[Anonym bruker]

Utfra den første setningen din leser jeg mellom linjene at han kanskje måtte stått skolerett dersom han ønsket å gå på besøk? Kjente møllesteinen tynge litt om halsen her jeg sitter.

Har aldri nektet han å dra på besøk. Jeg nesten tvinger han ut! Bl.a nå til helgen. Har straks termin men kan ikke drømme om ar han ikke skal gå på jakt pga det. Han vet selv hva han risikerer om jeg begynner å føde og han er 7 timers gange oppi fjellet.

 

Ja, jeg kan bli sint, men det er fordi han LYYYVER. Hadde ikke blitt sint om han fra starten av sa at han hadde vært innom noen!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c0478...f90

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som gjør mye av det samme. Han innrømmer riktignok løgnen når jeg konfronterer ham hardt nok, men lyver om aaaalt mulig dritt. Ting er blitt bedre nå, etter at jeg fikk et godt tips her inne faktisk. Er bare en ukes tid siden da, så vet jo ikke om det er varig, men det ser bra ut. Rådet var i alle fall å reflektere over at jeg er mye kjappere til å tenke ut spørsmål og svar enn hva han er. Han trenger tid p åseg til å reflektere og tenke konsekvenser. Jeg kan ikke på ramme alvor forstå hvorfor det er sånn at han velger å lyve når han blir spurt om noe, men nå er det engang slik. Nå spør jeg mer åpne spørsmål a la, hvordan har du hatt det i dag? Har du tenkt noe på det eller det. Og om han ikke har et svar så har vi blitt enige om at han skal si fra at han tenker på det til i morgen.  Saken er at min mann føler at jeg er litt etter ham når jeg med min direkte væremåte spør masse spørsmål. Jeg føler at vi bare har en normal samtale, men han føler at nærmest at jeg leter etter feil. Spesielt når det kommer oppfølgingsspørsmål på mye av det han svarer. Han føler seg trengt opp i et hjørne, og svarer det som gjør at han slipper unna fortest mulig, helt uten å reflektere over alternativer eller konsekvenser. Dette krever litt av meg, og jeg må fortsette tenke mye på dette og bli bedre, men jeg tror det kan være en god start altså! Anonymous poster hash: 44542...882

Takk for godt råd! Det skal jeg prøve. Jeg kommer ikke til å dumpe han over dette problemet!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c0478...f90

[Anonym bruker]

 

Det må jo være en grunn til at han lyger om sånne små filleting?

Er han blitt litt kuet kanskje?

Pleier du å "eksplodere" for små ting?

Snu om på saken, hadde han oppført seg som deg (om det er tilfellet da), hadde ikke du også prøvd på en liten hvit en bare for å slippe mas?

 

Anonymous poster hash: e3c41...eae

Herregud for noen holdninger mange av dere har!

 

Bortsett fra opplagte tilfeller som fysisk/psykisk mishandling finnes det INGEN unnskyldning for å lyve i et forhold.

 

Hvis mannen har et problem med at han blir stilt til veggs når han er lat/ikke holder avtaler etc, så får han ta det opp med kona på en voksen måte.

 

Er så mange her inne som unnskylder mannfolka for alt mulig tull!

 

Anonymous poster hash: 3753c...c3c

 

Unnskylder ikke mannfolka for alt mulig tull.. men mannfolk får ofte unødvendig mye pepper for noe som egentlig ikke er mannen sin feil.. Prøver bare å se saken fra to sider, som en sak ofte har.. Kjenner mange menn som lyver for kona fordi de er redd for å bli stilt til veggs.. Og om de konfronterer kona, jo daaa er det lurven i heimen.. Man skal ikke lyve, enten man er dame eller mann.. Men alle menn er ikke drittsekker med skriften på en post it lapp i panna heller.. Og noen damer har en tendens til å overdramatisere små bagateller.. Spesielt når de bruker all sin tid hjemme å sitter å venter på mannen som er ute å jobber, er sosial eller hva enn han måtte bruke en ettermiddag på..

 

Anonymous poster hash: e3c41...eae

[Anonym bruker]

Det JEG tror sakens kjerne, er at han faktisk kjenner på at jeg sitter hjemme med ungene hver kveld, fordi han skal jobbe i huset. Og da får han faktisk innerst inne litt dårlig samvittighet når han gjør andre ting enn det han skal..? Derfor lyver han istedet, Så det skal høres bedre ut? Kan det være noe i det kanskje?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c0478...f90

[Anonym bruker]

det kan det være, HI. Og jeg tror også da mitt tips fra litt lenger opp kan være med å bidra. At når du spør ham spørsmål tror han at du vil bli sur for at han ikke har jobbet.. 

 

Slik er i alle fall min mann, og det kan jo tenkes din er lik?

Anonymous poster hash: 44542...882

[Anonym bruker]

det kan det være, HI. Og jeg tror også da mitt tips fra litt lenger opp kan være med å bidra. At når du spør ham spørsmål tror han at du vil bli sur for at han ikke har jobbet..  Slik er i alle fall min mann, og det kan jo tenkes din er lik? Anonymous poster hash: 44542...882

Jeg føler meg IKKE ferdig med diskusjonen. Men jeg var så sint i går at jeg gikk å la meg istedet for å få et sinneutbrudd. Kjenner jeg enda er meget irritert på han. Hvordan åpne diskusjonen igjen senere, uten at han går rett i forsvarsposisjon med en gang? Vil gjerne få utav han hvorfor han føler han må lyve!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c0478...f90

[Anonym bruker]

 

det kan det være, HI. Og jeg tror også da mitt tips fra litt lenger opp kan være med å bidra. At når du spør ham spørsmål tror han at du vil bli sur for at han ikke har jobbet..  Slik er i alle fall min mann, og det kan jo tenkes din er lik? Anonymous poster hash: 44542...882

Jeg føler meg IKKE ferdig med diskusjonen. Men jeg var så sint i går at jeg gikk å la meg istedet for å få et sinneutbrudd. Kjenner jeg enda er meget irritert på han. Hvordan åpne diskusjonen igjen senere, uten at han går rett i forsvarsposisjon med en gang? Vil gjerne få utav han hvorfor han føler han må lyve!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c0478...f90

 

La det gå.. Det er mitt beste tips. Ta det opp med ham igjen når det ikke er en betent situasjon du viser til. Snakk generelt om deg selv (!) og at du opplever at din væremåte noen ganger får ham til å gå i forsvar og at du ønsker å endre dette. At du synes at det er leit at han velger å usannheter i situasjoner hvor det ikke er nødvendig, og at du håper at dere kan samarbeide for å forstå hverandre bedre på dette området. 

 

Det er ikke at jeg ikke skjønner at du er fly forbanna, for DET skjønner jeg godt! Men det er ikke matnyttig overhodet og diskutere saker som har låst seg. Reflekter over grunnen til at du ønsker å ta det opp med ham. Det er jo å få ham til å slutte med dette ikke sant? Evt. at han skal unnskylde seg for det som er skjedd og oppføre seg annerledes i fremtiden? Da MÅ du kommunisere med ham på en måte som gjør at du oppnår dette da, og ikke på en måte som gjør at han trekker seg enda lenger unna og som fører til at du bommer fullstendig på målet. 

 

Tøft og vanskelig? Jepp! Verdt det? Jepp  

 

Anonymous poster hash: 44542...882

[Fero]

Kanskje du kan skrive et brev du sender med ham neste gang han sier han skal opp i huset for å jobbe? Der du skriver mye av det du har tenkt over og delt med oss her, samt noen av tipsene du har fått? Være klar på at du ikke blir sur for å høre at han har vært på besøk hos noen, men at det er løgnene du mistrives med. Også kan du jo skrive at han kan få den tiden han trenger til å tenke over det du skrev, også kan dere enten snakke om det, eller han kan skrive et brev tilbake som han leverer til deg (og så drar hjemmefra så han ikke må sitte der mens du leser det), og SÅ kan dere ha en dialog.

[KnertenBlirStorebror <3]

Kanskje du kan skrive et brev du sender med ham neste gang han sier han skal opp i huset for å jobbe? Der du skriver mye av det du har tenkt over og delt med oss her, samt noen av tipsene du har fått? Være klar på at du ikke blir sur for å høre at han har vært på besøk hos noen, men at det er løgnene du mistrives med. Også kan du jo skrive at han kan få den tiden han trenger til å tenke over det du skrev, også kan dere enten snakke om det, eller han kan skrive et brev tilbake som han leverer til deg (og så drar hjemmefra så han ikke må sitte der mens du leser det), og SÅ kan dere ha en dialog.

Enig i denne jeg!

 

Jeg har en tendens til å hisse meg opp over små ting. Jeg vet selv at jeg er en djevel når jeg begynner å diskutere. Min mann trekker seg unna, lyver også om småting. Jeg vet det er fordi at han ikke orker å "få høre det", for jeg blir så fort sint. Nå jobber jeg mye med meg selv og er blitt bedre. Og i prosessen har vi skrevet myye brev til hverandre

 

På den måten kan jeg få tenkt meg om før jeg hyler og vræler, jeg kan faktisk virke saklig.

Mannen derimot får faktisk sjans til å si det han virkelig føler, og så lenge han skriver det ned, så tør han få frem det som måtte plage. Uten å være redd for at jeg skal halshogge han på stedet (fordi jeg kanskje ikke er enig)

 

Dette har nok reddet forholdet vårt. Nå er vi blitt så flinke (! stolt !) til å bruke en time hver kveld i ro og fred til å prate sammen, face to face.

Sier ikke at det er slik dere har det. Det vet jeg jo ikke, men om det kan være noe i det så er brevskrivning effektivt. Og jeg tenker nok at han får tenkt seg om en gang og to før han lyver igjen.

 

Masse lykke til, Hi. Det ordner seg nok skal du se!

[Anonym bruker]

Mannen min har vært en lystløgner siden han var liten. Han klarte aldri å slutte å lyve om små ting. Tok ham flere ganger for ting som er heeeeelt unødvendig å lyve om, men likevel måtte han lyve om det. Jeg fikk nok og sa at jeg ikke ville fortsette å være sammen med ham. Vi tok en lang pause.

Det tok tid før han sluttet å lyve. Lenge siden han har løyet (tror jeg), ihvertfall ikke om filleting.

Tror det er best å vise ham at du faktisk mener å ikke ville være i et forhold basert på løgner.

Kan være flere grunner til man velger å lyve, ene er "medfødt", andre kan være redselen eller man vil være "perfekt" som gjør alle de riktige tingene.

 

 

Anonymous poster hash: 9c6ba...a44

[smiia]

Jeg sitter med inntrykk av at dette er et sammensatt problem, og sånn sett må man ha flere tanker i hodet når man prøver å finne løsninger.

 

For det første virker det som om mannen din for lett tyr til løgner fordi han muligens er litt konfliktsky? Det synes jeg ikke er akseptabelt, en voksen mann i et voksent forhold bør kunne oppdrive nok mot til å være ærlig, også om ubehagelige ting.

 

For det andre virker det som om dere har et kommunikasjonsproblem, der du går til angrep og han feiger unna. Her synes jeg du har fått mange gode råd i tråden om teknikker for å bedre kommunikasjonen.

 

Sist, men ikke minst, synes jeg det virker som om mannen din sniker seg unna urimelig mye, og lar deg sitte igjen med alt ansvaret i heimen, under påskudd å skulle jobbe på huset.

Dette synes jeg på ingen måte han skulle slippe unna med, men det er tydelig at det må gripes an på andre måter enn å bli sint.

Bedre kommunikasjon, men med tydelig markering av at det er uakseptabelt å lyve og snike seg unna sin rolle i AS heimen.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Lykke til, HI! Fått snakket/skrevet mer sammen?

Anonymous poster hash: 3a5b6...989