Hvor strenge er dere mot 2-3 åringene deres?

[Anonym bruker]

Vi har en veldig bestemt og litt morgengretten 2,5-åring, herlig kombinasjon :-p

 

På badet om morgenen er det stort sett en kamp hver dag!  Hun må vekkes tidlig ca 0615, men sover sammenhengende på natta fra kl 1930 kvelden før (sover fortsatt en liten lur på 30 min i bhg, så hun får nok søvn).

 

Det begynner allerede med at hun ofte ikke vil ut av sengen. Akkurat her prøver å gi en myk start. Men på badet så er det stort sett NEI, NEI og NEI fra henne.. uansett hva vi skal.. Men ansiktet må vaskes, håret må børstes og pysjen må av og klærne på- uansett. Hun får tilbud om å gjøre det selv men det vil hun ikke, og vi har ikke tid til at hun skal ligge 30 min på badegulvet og furte!  Hun får som regel 2 sjangser og vi forteller på forhånd hva som skal gjøres osv men veldig ofte ender det med hylskrik! 

Hun får også ofte velge klær (2 alternativer) selv, men det er ikke alltid at det hjelper, og nå med ullsesongen som står for døra så er jo det litt begrenset også..

 

De få gangene det går bra, er jeg jo helt utslitt av dilling og avledning.. men samtidig vil man jo ha en så bra start på dagen som mulig..

 

Så hvor ofte må dere andre bare trumfe igjen og "gjøre det" tross ungens hylskrikende protester?

 

Hjelp :-(

Anonymous poster hash: 35f9d...86c

[☆☆☆]

Mi er ikkje så gammal, men det eg tenker når eg les innlegget er at han kanskje treng meir søvn på natta. Går det an å legge han 1830-19?

[Anonym bruker]

Hun virker overhodet ikke trøtt på kvelden, så vet at hun er på vei til å slutte å sove på dagen (noen få dager sover hun ikke på dagtid- men da er ettermiddagen som regel umulig!!!). Hun legges kl 19, da har vi roet helt ned siden 1830, bare koser og leser bok osv. Da ligger hun i senga og synger litt og styrer på i 30 min (noen ganger 1 time) før hun sovner.. Og de dagene hun ikke sover på dagen så sovner hun sjelden tidligere av den grunn..

 

HI

Anonymous poster hash: 35f9d...86c

[Hannah-]

 

Så hvor ofte må dere andre bare trumfe igjen og "gjøre det" tross ungens hylskrikende protester?

 

Anonymous poster hash: 35f9d...86c

 

 

Omtrent hver gang vi skal skifte bleie. Det vil han som regel absolutt ikke, uansett hvor mye vi forbereder og forklarer, så da er det bare å tvinge. Nå resignerer han ganske fort da, og er ganske medgjørlig ellers. Men han er bare 2 år og 1 mnd og har nok ikke kommet helt i trassalderen enda.

[☆☆☆]

Då høyrest det rett og slett ut som du har eit B-menneske i hus Trur ikkje mi heller hadde vore spesielt fornøyd med å måtte stå opp 6.15, men må ein så må ein

 

Det blir nok bedre etterkvart som barnet blir i stand til å sjå at trassing ikkje gjer situasjonen bedre.

[Anonym bruker]

He he, det er bare det at de gangene hun får mulighet til å sove ut (hverdag el helg) så våkner hun som regel tll samme tid.. og det er gjerne samme styret på badet:-/

 

Godt å høre om flere!

 

Blir nesten overrasket over hvor mye vilje og stahet det finns i den lille kroppen. Og vi gjør jo det samme hver morgen så hun vet jo godt hva som skal skje! 

 

HI

Anonymous poster hash: 35f9d...86c

[Anonym bruker]

Min på to er som regel blid både morgen om ettermiddag så lenge han får det som han vil. Vi prøver å la ham selv bestemme det som ikke betyr noe, men tennene må pusses og pysj, sokker og sko må man altså ha på seg selv om man ikke vil. Synes det er flott at du gir henne noen enkle valg så hun selv føler hun er med til å bestemme (som å velge mellom to gensere).

 

Jeg synes det er veldig forskjell på barn som trasser fordi de ikke vil og barn som "har det vondt" (som ikke får sovet nok til eksempel). Høres ut som om dere er i første kategorien, HI, akkurat som veldig mange foreldre med bare mellom to og tre sånn ca. Det er vanlig at barnet vil bestemme selv men samtidig ikke har helt oversikt over konsekvensene. Og de går veldig langt for å få viljen sin, ja.

 

Min svarer konsekvent NEI uansett hva man spør ham om for tiden (vil du ha litt melk? NEI! og så drikker han masse), og så går det mye i MIN! også, spesielt om han har tatt noe han vet han ikke får ta. Vi får bare prøve å komme oss best mulig igjennom. Tror det er en greie med å svare nei i barnehagen :-)

 

Ble kanskje litt rotete, men jeg tror at faste rammer og enkle valg er bra for barna - og så tror jeg fint du klarer å vurdere om barnet har sovet for lite eller hun rett og slett bare vil ha viljen sin.

Anonymous poster hash: ab3a7...aa8

[Anonym bruker]

Takk for  bra svar #7

Ja det er nok bare noe man må igjennom!

Men føler meg litt som "dårlig mor" når jeg for 3.gang på 15 min sier "men da gjør mamma det!!" også "VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆL!!!!!!!!!!"

Og begynner det dårlig så fortsetter det gjerne dårlig hele veien til bhg, skal ikke sitte i barnesetet, skal hvertfall ikke ha på selene og skal bæres inn i bhg:-/ puh.. jadda..

Anonymous poster hash: 35f9d...86c

[Anonym bruker]

 

Takk for  bra svar #7

Ja det er nok bare noe man må igjennom!

Men føler meg litt som "dårlig mor" når jeg for 3.gang på 15 min sier "men da gjør mamma det!!" også "VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆL!!!!!!!!!!"

Og begynner det dårlig så fortsetter det gjerne dårlig hele veien til bhg, skal ikke sitte i barnesetet, skal hvertfall ikke ha på selene og skal bæres inn i bhg:-/ puh.. jadda..

 

Anonymous poster hash: 35f9d...86c

 

Prøv hellere å se det som en løsrivelsesprosess fremfor ren trassing! Her trekkes det litt på smilebåndet (i skjul så klart) når lillemannen kjører seg selv helt opp i en spiss, det er helt utrolig så sinna han kan bli! Vi forklarer rolig hvorfor han ikke får det som han vil (forhåpentlig skjønner han det etterhvert, hehe), og trøster så klart om han blir lei seg. Synes det er viktig å respektere at han vil noe annet enn oss, men det betyr ikke at han får viljen sin for det.

 

Se det som et veldig viktig utviklingstrinn! At barnet ditt begynne å forstå at hun er selvstendig og vil løsrive seg er bare bra. Du er ikke en dårlig mor fordi du setter grenser for henne, snarere tvært imot :-)

 

Hilsen #7

 

Anonymous poster hash: ab3a7...aa8

[holahopp]

Her er jeg ganske så streng til tider, men akkurat det med å kle på å slik går veldig fint for jeg prøver å gjøre det gøy.

 

Helt fra han våkner tuller vi litt så han blir på godt humør med engang. .så danser vi og synger litt mens vi er på badet..tuller på oss klærne nesten. Det er det som funker her for han var meget bestemt en periode.

[LilleBjella]

Jeg har en på to og et halvt som stort sett har vært en solstråle siden fødselen. I sommer kom "trassen", det vil si egenvilje og lysten til å teste grenser. Herreminhatt. 

 

På morgenen er han blid som en sol, men det er stort sett på ettermiddager og kvelder at det går litt i ball for ham. Dersom han vil gjøre det selv, så prøver vi å tilrettelegge for at han får muligheten. Dvs kle av seg på kvelden, pusse tenner selv (før vi går over), ta av bleia si og liknende. Men dersom han sier "nei, gjøre selv" og bare sitter på gulvet og sutrer, så gjør jeg ganske likt deg. Sier at nå teller mamma til tre, og dersom du ikke begynner å kle av deg, så gjør jeg det. Og om han da ikke gjør det, så gjennomfører jeg "trusselen". Har tvangsavkledd, tvangspusset tenner og mye annet siste ukene. Men vi prøver selvfølgelig å unngå det. Prøver å ha god nok tid til leggingen, og prøver å lage en god stemning og oppfordre til å kle av seg selv, osv. Men av og til går det i stå for ham og da er det min jobb å vise hvor grensen går. 

 

Barn i den alderen SKAL jo teste grenser og utfordre virkeligheten. Og det er klart at grad av trøtthet og humør kan påvirke oppførselen. Har dere dårlig tid på morgenen, så har du det. Da ser jeg ikke at det er noe i veien med å lære barnet dette. Så får dere heller bruke mer tid på avkledning/påkledning når det er rom for det. 

[Anonym bruker]

Jeg tror dere har fått et vondt mønster om morgenen som egentlig ganske greit kan brytes, av og til får vi også slik vonde mønstre her hjemme (pga. trass og dårlig erfaringer med situasjonen gang på gang med mye hyling) og vi må bryte mønstret med nye rutiner. Hun har lært seg at hun skal skrike og krangle på morgenen og da fortsetter hun med det til dere snur mønsteret.

Prøv å overrask henne og bryt rutinen. Vi hadde samme og da gjorde vi dette, men det må jo dere selv tilpasse deres unge:

- Vi vekket henne 5 min før og hun fikk gå rett i sofaen å se på barne-tv i 10-15 minutter under pleddet med bamsen i hånden. Da fikk hun våkne i fred og ro.

- Vi droppet badet, vi skiftet bleie og klær i stua

- Hun fikk begynne å pusse tennerne selv på morgenen med "du får ikke lov å pusse tennerne - fyfy"-pedagogikken. Tannbørsten la vi ferdig på stuebordet. I tillegg har vi kjøp "tannklokke" som ifra når man er ferdig å pusse.

- Hun får være med å smøre/ bestemme matpakken, f.eks hvilken frukt hun skal ha med seg.

- Vi sluttet med valg av klær, hun er ikke interessert i hva hun har på seg og blir frustrert av å få "klesvalg", så hun velger heller noe hun interesserer seg for - nemlig hvilken frukt hun skal spise eller hvilken yougurt. Alt av jålerier - valg av hårsveis (hun har så langt hår at vi må sette det opp), valg av hårpynt, klær, sko osv er kun en kilde til konflikt hos oss og ikke et alternativ å forhandle om.

Anonymous poster hash: 9aca0...355

[Anonym bruker]

Vi droppet badet og skiftet klær på soverommet. Gjerne mens hun fremdeles lå i senga Vasket henne litt her og der med en vaskeklut.

Anonymous poster hash: e5cf4...41e

[Anonym bruker]

Min gutt på 2,5 år trasser ikke så ofte og når han gjør det og jeg bare gjør det som må gjøres uansett om han vil eller ikke, så går sinnet han veldig fort over. Er blid hver morgen men kan være sutrete på kvelden. Og han er mammadalt, følger etter meg hvor hen jeg går og protesterer om jeg ikke venter på han..

Storesøster måtte jeg kle på hylende de 4 første årene(vel, ikke da hun var baby da men trassen startet tidlig..), er fortsatt en bestemt liten sak oge er strakt 6 år nå

Anonymous poster hash: 55506...b18

[Anonym bruker]

Her unngår vi kamp på morningen, ved at jenta på 2 år og 4 måneder får kle på seg selv.

Det tar litt lenger tid, men ikke så veldig egentlig. Jeg legger fram klær og sitter ved siden av henne for litt verbal veiledning innimellom. Så lenge jeg klarer å la være å blande meg fysisk, ved å hjelpe litt med armen eller rette litt på stilongsen, så går det bra. Om jeg forsøker meg med litt hjelp, så får jeg passet mitt påskrevet. Hva med å la han kle seg selv?

 

Når hun har kledd seg selv, så lurer jeg meg til å ta sokkene utenpå stilongsen, slik at det ikke blir glipe, og ulltrøya nedi stilongsen, dersom den ikke allerede er på plass.

Anonymous poster hash: ff320...ccf

[Harfåttprinsen:)]

Jeg tror forbredelse på va som skal skje kan være viktig, begynne på kvelden å si: imorgen skal mamma ognpappa på jobb og da skal dumi bhg,finne fram klær sammen med henne osv :-) også tror jeg at vist vi som foreldere virker stresset så blir ting ennda verre.. :/ jeg tenker også som en annen skrev at d blir en ond sirkel, at mann går inn i et mønster og forbreder seg på at slik blir det i dag også(husk barn er veldig sensitive forkroppsspråk!) ønsker dere lykke til :-) min sønn er 2år og har grenser på di viktigste ting.. :-)