hvor lenge har dere barnepass?

[Anonym bruker]

Hei:) hvor lang tid er det greit at en på 5-6 mnd er borte fra mammaen sin uten at han tar skade av det? jeg har en svigermor som er veldig ivrig på å passe sitt første barnebarn. Og det er jo koselig det! Hun er uføre, og er derfor hjemme. Jeg er så glad i å være sammen med ungen selv, så jeg spør utrolig sjeldent om barnevakt. I stedet bruker svigermor å spørre om å få låne han ca en dag i uken, og det får hun. Problemet er at jeg synes hun har han litt for lenge. 

Hun sier at hun skal komme å levere ham,men da tar det laang tid. Det hender at jeg drar å henter han selv litt før, men da får jeg kommentarer på at jeg må tåle at han er litt borte. De sier det på en humoristisk måte, men jeg tror de mener det likevel. 

Dersom svigermor bestemmer er han hos henne fra 9-tiden til 16- tiden. Det synes jeg som sagt er alt for lenge. Hva tror du? Er det jeg som er for sær eller ligger det noe i det at barnet ikke skal være så lenge borte fra mammaen sin? Han har det fint der han er, men hele kroppsspråket hans viser tydelig at han vil være med mammaen sin når jeg henter han. Tusen takk for hjelp

Anonymous poster hash: 34d45...681

[☆☆☆]

I den alderen vart ho fullamma og var borte max 2 timar.

[Fomle84]

Utenom kveldstid er vel det lengste jeg har vært borte fra minsten på 5 mnd 4-5 timer og det var ved en spesiell anledning.

Ble da passet av far.

Hadde nok kun latt hun ha han et par, max 3 timer...

Selv om det er deilig med litt fri så er de jo bare så små en gang.. og er jo vi som er hjemme i permisjon og kjenner barnet best.

Endret 26. september 2013 av Fomle84

[Smil! :D]

På den alderen skaffet jeg kun barnevakt når det var helt nødvendig (f.eks under en tannlegetime) og kun få i timer. Jeg fullammet og ville ikke bruke flaske oftere enn nødvendig. Var ikke klar for barnevakt heller.

 

Men jeg forstår utfordringen! Min svigermor var lik, men heldigvis i jobb, så hadde litt mindre tid.. Trøst henne med at dere kommer til å trenge mye barnevakt i årene fremover og etterhvert vil det være dere som spør!

[Anonym bruker]

kunne egentlig tenkt å bare hatt barnepass når det er tannlege, frisørtimer osv..  Det er godt å vite at dere ikke låner vekk ungen i "hytt og pine", da vet jeg at det ikke er jeg som er sær som helst vil ha ham mye selv. da er det lettere å forklare hvorfor jeg vil ha ham mer selv. Jeg har et godt forhold til svigers, og jeg har vært åpen om at jeg savner han mye og nesten får abstinenser om han er lenge borte. Likevel har svigemor, svigerbestemor og samboeren mobbet meg lit for at jeg er så grådig på å ha ham selv. det har vært så mye komentarer på dette at jeg nesten har trodd at det var meg det var noe galt med, litt for mye morsinnstinkt. Jeg ble kjempe glad for svar fra dere, tusen takk. men det er sant at jeg sikkert kommer til å være den som spør mye i fremtiden når jeg ikke har permisjon lengre, hun har tilbydd seg å være dagmamma når permisjonen er over, så det blir nokk av tid

Anonymous poster hash: 34d45...681

[Anonym bruker]

flere som har innspill om dette? noen som har lest noe om dette ett sted, en bok eller internettside? da kan jeg si at jeg har lest det der, og kanskje vise det til dem, hehe:) kanskje de forstår meg mer da. 

Anonymous poster hash: 34d45...681

[November-spire-79]

Jeg har lest: 1 mnd=1 time, 2 mnd = 2 timer osv. Vi har ei på 11 mnd og har hatt pass i 1/2 time hehe

[Anonym bruker]

det var det en kunde som sa til meg når jeg gikk gravid faktisk, synes det høres litt fornuftig ut jeg  

Anonymous poster hash: 34d45...681

[Linda_S]

Vi hadde ikke hatt andre til å passe jenta vår før hun var nærmere 6 måneder, så jeg var ganske svett da svigers fikk ha henne i en halvtime mens  jeg og gubben tok oss en løpetur.
Vi var i mannens hjemland i hele sommer, og der er det nok ganske annerledes mtp barnepass siden storfamilien bor i nærheten (i vårt tilfelle har vi leilighet i huset deres) og tar del i babyens liv fra den blir født.
Jeg var veldig skeptisk til å la andre passe henne uten at det var tvingende nødvendig, så vi tok det gradvis, vi. 
Og da jeg og gubben tok en løpetur visste jeg jo at hun var i gode, erfarne hender og hun likte seg godt sammen med dem.
Etter det var hun sammen med andre enn oss og uten oss hver dag så lenge vi var der. Ikke sånn at vi pakket en stelleveske og skrev lapper med hva de måtte huske, men hun var f.eks. inne hos tantene sine og lekte med dem eller bestemor tok henne med ut til dyrene de har der. Litt sånn småpass her og der, og det satte alle pris på, også datteren min. Hun koste seg og jeg følte meg sikker på at hun hadde det bra.

Hendte vi var borte en time eller to om vi trengte å gjøre innkjøp som ville vært mer pes med baby med (møbler og sånt til leiligheten) og da timet vi det slik at vi dro i våkenperiodene hennes.

Litt før vi dro hjem ble hun passet fra ca 11-1730 en tre-fire ganger. Da var "alle" godt kjent med rutinene hennes og visste f.eks. hva hun spiste og når hun pleide å sove. Jeg syntes det var litt guffent første gang vi var borte så mange timer, og vi kunne knapt komme fort nok hjem når vi skulle kjøre tilbake, men så viste det seg at hun hadde hatt det så fint, så!

Hun er nå 9 måneder og har absolutt ikke tatt skade av å ha vært mye sammen med andre enn oss - tvert imot. Men jeg synes absolutt at svigermor bør respektere dine følelser rundt dette med barnepass.
Mannen min skjønte ikke helt hvorfor jeg satte meg på bakbeina til å begynne med, og jeg tror ikke jeg klarte forklare han hvorfor det var vanskelig å overlate jenta til andre. Om en venninne nå sier at hun ikke kan være med på ditten eller datten på kvelden pga babyen så er det noe jeg forstår så veldig godt nå. Man tuller ikke med mammahjertet eller morsinstinkt eller hva det nå er.
Synes definitivt ikke det er sært at du setter grenser. Jeg sa ifra til min svigermor da hun en periode var for "sent" tilbake med datteren min ganske ofte (ikke på en kjip måte, altså!)
 
 
 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og for at du delte din erfaring Spennende å lese hvordan andre har gjort det og hvordan det har gått. Jeg må nokk finne en fin måte å ta det opp med svigermor på hvis det fortsetter slik. Godt å vite at datteren din ikke ser ut til å ha tatt skade av å være sammen med andre. Min er en utrolig sosial baby og liker å være sammen med andre han også, er bare det å finne balansen for at det ikke skal bli for lenge de gangene han er borte. selv kunne jeg tenke meg å ha ham hele tiden.. har ikke det store behovet for barnepass enda. Samboeren min derimot har veldig lyst til at vi skal finne på mer sammen utenfor huset, uten babyen. I går lovte jeg han at vi kunne ta en helgetur ett sted neste sommer, for å komprissere litt. Da er han ca 15 måneder, er det greit å ta en helg på tur da tror dere? Jeg leste på nett at man egentlig skal vente til barnet er tre år med å dra på en helgetur, synes det var litt lenge. Har ei på fb som skal reise bort ei heil helg å legge igjen barnet på 4 mnd. Og hun virker som en ordentlig god "mammatype", stusset litt på dette, 

Anonymous poster hash: 34d45...681

[Anonym bruker]

1 mnd- 1 time, 2 mnd- 2 timer osv.

1 år - 1 dag, 2 år - 2 dager, år 3 - 3 dager osv

Anonymous poster hash: 535ed...9db

[Smil! :D]

Du vil etterhvert føle deg klar for litt barnepass, men uansett om barnet er 8 mnd eller 3 år den første gangen du ber om overnatting, så vil du grue deg! Ikke lov samboeren en hel helg, men si at du skal prøve å gi han det. Mannfolk er gjerne klare for barnepass tidligere. De er jo normalt tilbake i jobb etter kun 2 uker og er vant med å være borte fra barnet. De har heller ikke båret på barnet i 9 mnd og ammet det etterpå. En baby er jo avhengig av sin mor den første tiden, så det vil nok ta lenger tid for mor!

 

Eldste vår er 3 år. Vi har hatt han mye borte på overnatting, men aldri mer enn 1 natt om gangen. Jeg har fortsatt ikke følt meg klar for det, før nå.. Nå har vi fått barn nr 2 og jeg merker at vi trenger en "pause" for å samle energi.

[Anonym bruker]

skjønner deg godt jeg! vår lille skal på overnatting hos farmor for første gang om noen uker, da er hun 8 måneder, og jeg gruer meg! :/  jeg vet jo at hun kommer til å ha det bra, men hvis hun blir lei seg da, og bare vil ha mamma, så er jeg ikke der :/ uff, er ikke lett. 

Anonymous poster hash: f7e36...1b5

[LilleBjella]

Her er jeg visst mer avslappet enn de fleste...

 

Jeg hadde ikke hatt problemer med å overlate en 5-6 mnd gammel baby til min mamma i en 6-8 timer. Med amming hadde det vært praktisk vanskelig, så da hadde det blitt dersom jeg skulle noe viktig eller spesielt, eller dersom jeg var veldig sliten og hadde stort behov for avlastning. Forutsetning at babyen kjenner barnevakten godt.

 

Og den regelen med hvor mange timer borte i forhold til hvor gammel babyen er: da regner jeg med man mener våken-timer? Neste helg skal jeg en tur på vift. Drar etter at mini har lagt seg, kommer hjem før han våkner for første amming på natten. Men er likevel borte i en fem, seks timer. Uten at han merker noe som helst til det. 

 

Det viktigste er at du gjør det som passer for deg. Dersom fordelene med en kjærestekveld/helg er større enn ulempene med å la noen andre passe barnet ditt, så gjør du det. Men gnager det for mye, så lar du det være. 

[Anonym bruker]

tusen takk for svar:) regner med at det er våkentimer det er snakk om ja:) vi får heldigvis mye kjærestetid på kveldene, gutten vår legger seg mellom 18-19 og sover godt til neste dag er bare det at samboeren snakker om at han savner å ta meg med på ting utenfor huset, men enn bare en kveld. men vi får ta det som det kommer, jeg har jo egentlig lært at det ikke går ann å planlegge ting 100% med en baby i hus;) 

Anonymous poster hash: 34d45...681

[Anonym bruker]

fra jeg dro til jeg kom tilbake igjen

Anonymous poster hash: 1c03b...c6b

[Madolyn]

7 timer syns jeg var lenge, hos en person som babyen kun ser èn dag i uken. Hvorfor ikke heller 3 timer to dager i uken? Og f eks så kan bestemoren være hos deg mens hun passer, så kan du heller dra og gjøre innkjøp osv? Da slipper babyen både ny omsorgsperson og nytt sted på en gang

Endret 29. september 2013 av Madolyn

[Anonym bruker]

 

flere som har innspill om dette? noen som har lest noe om dette ett sted, en bok eller internettside? da kan jeg si at jeg har lest det der, og kanskje vise det til dem, hehe:) kanskje de forstår meg mer da. 

 

Anonymous poster hash: 34d45...681

 

Følg magefølelsen din:) Når babyen er større så blir det lettere og lettere å være borte noen timer. Jeg klarer kun å være borte i 8 timer( jobb) når jeg vet at det er Pappaen som har ham. Han er nå 11 måneder. Skal vi ha annen barnevakt som varer over flere timer så er det når han sover.

Men følelsene mine( abstinens og uro når jeg var borte fram ham) ble roligere og roligere etter hvert som han ble større.

Jeg trodde jeg kom til å ha det sånn lenge, men fra han var 7 måneder til nå så har det gradvis roet seg og nå synes jeg det er veldig deilig å dra på kafè en time uten å måtte flytte kaffekoppen rundt på bordet for å unngå ivrige små hender ;-)

 

Anonymous poster hash: cc2a0...6ff