Utredningsperioden

[DrømmeSofie]

Da var jeg kommet hit jeg også... Har fulgt innleggene her ganske lenge, men nå er det altså min tur til å dele frustrasjon, og stille alle de vanskelige spørsmålene! Min historie er 4 sa'er. En i 2011, en i 2012 og to etter hverandre sommeren 2013. Vi har nå startet opp utredningsprosessen og foreløpig utført karyotyping. Jeg har lest at kromosomprøvene kan ta 8-12 uker før svar foreligger!? Disse koagulasjonsprøvene som f. eks Faktor V. Leiden, hvor lang tid tar de? Vi har fått total forbud mot ny graviditet til utredningen er klar, på grunn av en dramatisk innleggelse ved siste sa i Juli. Har ikke fått tilbud om blodfortynnende eller annen type behandling, men det er kanskje ikke aktuelt før evt ny graviditet?

Jeg har i tillegg en rimelig stor cyste på høyre eggstokk, som er blitt kontrollert hyppig siste to år. Kan cysten ha sammenheng med sa? Alle abortene har forøvrig vært i uke 5-6, er dette "typisk" for noen av årsakene man kan få svar på under utredning?

Ble mye på en gang dette, men bobler over av ubesvarte spørsmål!;(

[lioness*]

Kjære DrømmeSofie 

 

Første og fremst vil jeg si velkommen hit, og samtidig også beklage at du er her. Det er ikke drømmesituasjonen akkurat. Men du har kanskje også skjønt av innleggene her at det er håp, at veldig mange av oss lykkes til slutt? Jeg håper utredningen kan gi deg noen svar. 

 

Koagulasjonsprøvene tar ikke lang tid, de er enkle å analysere. Dager eller noen få uker. Kromosomprøvene tar lang tid, tror et tok 4 mnd i vårt tilfelle faktisk. Det er ganske omfattende arbeid såvidt jeg har skjønt. Og sikkert kø.

 

Ang. cyster så vet jeg rett og slett ikke. Har ikke hørt om andre som har hatt mange aborter pga. dette, men som sagt er dette ukjent og jeg ville anbefale seg å spørre en gynekolog. 

 

Jeg tror heller ikke at aborter i en bestemt uke er "typisk" for en bestemt diagnose eller feil- jeg har mistet på flere forskjellige tidspunkt (men senest 10 uker) og trolig har de alle hatt genetiske årsaker. 

 

For vår del var det kromosomprøvene som ga svaret. Har hatt 3 aborter, ett friskt barn og deretter 3 nye aborter i etterkant. 

 

I disse dager er vi midt i en prøverørsprosess med eggdonor i Spania - vi vil ha et barn til, men orker ikke sorgen over å miste flere graviditeter så vi har valgt å gå denne veien nå.

 

Håper at dette ordner seg for deg, beklager at jeg ikke har noen gode svar på spørsmålene dine. Men du har all min medfølelse, for jeg vet at dette er kjempetøft!

 

Klem til deg.

[DrømmeSofie]

Kjære DrømmeSofie 

 

Første og fremst vil jeg si velkommen hit, og samtidig også beklage at du er her. Det er ikke drømmesituasjonen akkurat. Men du har kanskje også skjønt av innleggene her at det er håp, at veldig mange av oss lykkes til slutt? Jeg håper utredningen kan gi deg noen svar. 

 

Koagulasjonsprøvene tar ikke lang tid, de er enkle å analysere. Dager eller noen få uker. Kromosomprøvene tar lang tid, tror et tok 4 mnd i vårt tilfelle faktisk. Det er ganske omfattende arbeid såvidt jeg har skjønt. Og sikkert kø.

 

Ang. cyster så vet jeg rett og slett ikke. Har ikke hørt om andre som har hatt mange aborter pga. dette, men som sagt er dette ukjent og jeg ville anbefale seg å spørre en gynekolog. 

 

Jeg tror heller ikke at aborter i en bestemt uke er "typisk" for en bestemt diagnose eller feil- jeg har mistet på flere forskjellige tidspunkt (men senest 10 uker) og trolig har de alle hatt genetiske årsaker. 

 

For vår del var det kromosomprøvene som ga svaret. Har hatt 3 aborter, ett friskt barn og deretter 3 nye aborter i etterkant. 

 

I disse dager er vi midt i en prøverørsprosess med eggdonor i Spania - vi vil ha et barn til, men orker ikke sorgen over å miste flere graviditeter så vi har valgt å gå denne veien nå.

 

Håper at dette ordner seg for deg, beklager at jeg ikke har noen gode svar på spørsmålene dine. Men du har all min medfølelse, for jeg vet at dette er kjempetøft!

 

Klem til deg.

Tusen takk for svar og omtanke!

Det er så godt å vite at en ikke er alene i en slik prosess.... Jeg ringte til sykehuset i dag, i håp om at jeg kunne få svar på noen av disse prøvene vi tok for 14 dager siden! Helsesekretæren sa at det hadde kommet svar på flere av dem, men at de var "merket" slik at hun ikke fikk tilgang?!. Virket ikke helt som om hun forsto spørsmålene mine heller, og det er noe som jeg til stadighet opplever. Nå er jo ikke dette en spesielt utbredt diagnose, men vi er en sårbar gruppe og det gjør ikke saken lettere at man ikke blir forstått.

 

Håper på at legen ringer meg innen kort tid, er så utrolig fortvilende å gå og vente. Føles liksom ut som man er tilskuer i eget liv, og alt blir satt på vent!

 

Uansett masse lykke til med eggdonor i Spania, det høres spennende ut! Krysser fingre for deg :-)

 

Klem tilbake.

[lioness*]

Sykepleierne har nok ikke lov til å oppgi all slags informasjon over telefon, fordi de ikke er kvalifisert til å forklare hva det betyr for deg medisinsk. Tror jeg. At hun ikke forstår spørsmålene kjenner jeg igjen. Fastlegen min (som for øvrig er helt super) har omtrent brukt meg som oppslagsverk i slike spørsmål, jeg forklarer henne hvordan en translokasjon fungerer og hos mange gir habituell abort. 

 

Selv om det kun er ca. 1 prosent av kvinner i fertil alder som får denne diagnosen så er det faktisk ganske mange totalt. Hører stadig om kvinner som blir sendt hjem med et klapp på skulderen, uten informasjon om utredning eller tilbud om oppfølging på annet vis. Veldig trist for den som ikke er ressurssterk nok til, eller orker, å sette seg inn i sin helesituasjon på egen hånd!

 

Kan hende de venter til de får alle prøvesvarene før de kontakter deg igjen, slik var det i mitt tilfelle. Hvis legen kan ringe deg tidligere og gi deg svar på det som er kommet så langt, ville jo det vært supert. Kanskje du kan legge igjen en forespørsel om det - om du ikke alt har gjort det?

 

Tusen takk for gode ønsker ang. Spania-tur. Jeg er nokså på tuppa om dagen. Betalte moroa i går, det er 10 000 euro (bye bye savings..) - ikke billig å ha behov for donasjons-ivf når man er kvinne! Tragisk at sæddonasjon utføres gratis, og hele tiden, uten at noen blunker, mens vi må snike oss til utlandet for å gjøre noe tilsvarende synes jeg.

 

Hvordan opplever du å skulle vente med å prøve igjen før alle svarene er kommet? Hva var det som gjorde at du fikk det rådet? Om du ønsker å svare da. Så du skrev at det var en trøblete siste abort og at det hadde noe med det å gjøre .

 

Alt blir satt på vent ja, heldigvis er det som regel håp i den andre enden... jeg håper virkelig på dine vegne at det ikke blir så fryktelig lenge å vente!

[helixxx]

Hei. Aldri kjekt å ønske noken velkommen hit. Men når ein først slit med,dette så er desse sidene rett plass,å vere fordi folk har opplevd,det,same. Eg har fått utruleg masse oppbacking her + lært masse. Og dei fleste som er i vår situasjon får barn til slutt......men visst er det tungt og drit og urettferdig!

 

Lioness - det er sikkert skremmande og fantastisk det du skal gjennom. Ynskjer at dette blir løysinga for deg og at det sitter på første forsøk!!!!

[DrømmeSofie]

Du har nok rett i at det er best at legen gir forklaringen på disse prøvesvarene. Det gjør ikke situasjonen bedre om man blir feilinformert eller får falske forhåpninger!

 

Jeg har vært en av de som fikk et klapp på skuldra tre ganger, med eneste forklaring at "dette er helt normalt og dere er bare vært uheldige"... Det har kun vært fokus på kromosomavvik, men etterhvert har jeg jo lest meg såpass opp, at jeg har skjønt at det kan være andre faktorer som spiller inn.

 

Ved siste abort hadde jeg så store smerter, at jeg mistet bevisstheten hjemme! Smertene kom ikke som rier over flere timer, slik som det har gjort tidligere. Denne gangen var "fødselen" komplett i løpet av 45 minutter, og det kom som en styrtblødning. Ble sendt i hui og hast til sykehuset med mistanke om sepsis og/ eller svangerskap utenfor livmor. Har aldri hatt noe i nærheten av slike smerter, trodde jeg rett og slett min siste time hadde kommet.

 

Tror mye av dette er grunnen til graviditetsforbudet. Føles egentlig som en lettelse, at noen har tatt avgjørelsen for meg/ oss, inntil videre!

 

Er det seriøst så dyrt med donor? Du er jo heldig som har hatt mulighet til å spare, og forhåpentligvis går drømmen i oppfyllelse!

 

Stå på, det er slike jenter som deg som baner vei for andre!!!

[lioness*]

Oi, det hørtes ut som en nokså traumatisk opplevelse. Styrtfødsel omtrent jo, bare av et foster som dessverre ikke var modent for livet utenfor livmoren Hvor langt var du på vei? Dette var ikke hyggelig lesing. For et sjokk...

 

Donoregg er dyre ja. Noe billigere hos klinikker i Russland, Hellas og i Baltikum, men vi valgte den klinikken som hadde best resultater og grundigste medisinske undersøkelser av donor samt sterkt fokus på matching. Profesjonalitet teller for oss mest, og vi har nok valgt mye etter magefølelsen. Vi har også relativt romslig økonomi til det fordi jeg har arvet litt penger etter at min mor døde - noe som jo gjør oss veldig privilegerte i denne situasjonen (om enn av en trist årsak).

 

I morgen tidlig reiser jeg til Barcelona - sammen med min tante (!) , mannen slapp å være m pga ny jobb i dag - for innsett på torsdag. Spent.

[lioness*]

Helixx; skremmende og fantastisk ja, der setter du virkelig ord på

opplevelsen av det hele. Bare ca fjorten dager til test nå... Oi oi oi

Vet ikke hvordan jeg skal overleve disse dagene etter innsett torsdag.

 

Tenker på deg og tvillingene. Krysser fingrene hardt for at alt skal få akkurat som ønsket!!!

[helixxx]

kryssar,det eg har for deg og lioness

[DrømmeSofie]

Da har jeg ringt Gyn.pol igjen i dag, altså seks uker etter at prøver ble tatt! Jeg vet jo at de fleste prøvesvarene foreligger, foruten karyotypingen. Den eneste opplysningen jeg fikk, var at jeg ikke hadde noen kjønnssykdom....he, he!:-)

 

Jo, takk det visste vi vel egentlig. Ba innstendig om at legen skulle ringe meg tilbake, da hun ikke var tilgjengelig! Mannen har forsovidt tatt de samme prøvene som meg, så den biten er da i boks! Når jeg går inn på "fritt sykehusvalg", ser jeg at det er rimelig lang ventetid på Hysteroskopi/ laparaskopi. Faktisk inntil 18 uker på Ullevål!

 

Tankene om å oppsøke det private blir mer og mer reelle, for hver dag som går! Noen som har erfaring med å kjøre parallelt?

[selma07 og engel]

Hei! Jeg har ikke svart deg tidligere. Velkommen hit til oss! Jeg har ei datter på snart 7:)

 

Så en Ma oppdaget i uke 11, 2011, en dødfødsel pga kromosomavvik i uke 21:( så fire Ma/sa fra mai 2012-februar 2013. Jeg gikk til utredning på Ullevål først, ingenting galt. Siste graviditet som endte m Ma i uke ( sett hjerteaktivitet to ganger) der ville ikke legen på Ullevål at jeg skulle ta noe medisinsk støtte... Dro t aleris, han legen der mente at jeg burde gå på progesteron og blodfortynnende fra påvist graviditet, samt at jeg burde gå på prednesilon fra syklusdag 8-10 og fortsette ved graviditet.. Dette for å sette ned immunforsvaret. Han påviste heller ikke noe galt med oss.. Nå skal jeg få homonsprøyter og eggløsningssprøyte.. Så jeg føler virkelig at aleris har tatt meg seriøst og prøver å hjelpe meg!!! Bare som et lite tips;) ønsker deg lykke til!! Klem

[helixxx]

Har køyrt parallelt. Fått den hjelpa,eg kan offentleg men samtidig oppsøkt privat. Opplevde faktisk ikkje noko negativt frå det offentlege når eg først vart gravid heller. Pga tvillingar får eg no oppfølging ofte offentleg og dei støttar meg no i valget om å fortsette på blodfortynnande som privat gav meg. Fornøgd med kombi-løp.