Abort, hvordan vite hva som er rett?

[Anonym bruker]

- for meg?? Hvordan skal jeg kunne ta denne avgjørelsen? Er det noen som har tatt abort som kan fortelle meg hva som avgjorde at dere tok det valget? Hva var "kriteriene"?

Har et barn på 4mnd og er gravid på nytt, synes det er fryktelig skummelt, og er veldig usikker på om jeg kan takle en til så kort etter... Jeg er sammen med barnefaren, men han går på skole og på en måte er jeg alene... Han jobber ved siden av skolen, og så gjør han jo lekser i tillegg, så det blir liten tid til familie i mellom. Han er ferdig våren 2015, og vi har planer om å få en til da... Så det er absolutt ikke med i planen at vi skulle få en til så fort! er forresten 6 uker på vei.... så må vel ta valget ganske snart! Noen som har noen tanker de kan dele? 

Anonymous poster hash: ea478...7a8

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring. Men ville bare si tenk nøye med valget. Du velger nok det rette for deg sender en klem

 

Anonymous poster hash: c2563...6a6

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring. Men ville bare si tenk nøye med valget. Du velger nok det rette for deg sender en klem

 

Anonymous poster hash: c2563...6a6

tusen takk! tankene er helt kaotiske nå! er redd jeg kommer til å angre veldig om jeg tar abort, vi ønsker oss begge en til, men ikke helt enda... så hvordan kan jeg da vite hva som er rett for meg? har ikke fortalt kjæresten min enda, er redd for hvordan han skal reagere. vil være sikker på hva jeg vil før jeg tar den samtalen.... 

HI

 

Anonymous poster hash: ea478...7a8

[Anonym bruker]

Kom tilfeldigvis over innlegget ditt da jeg klikket på feil forum.

Jeg har selv 2 barn født med kun 13,5 mnd mellom. Og hver dag sier meg og mannen til hverandre at vi er såååå glade de kom så tett. De er nå blitt 4 og 5 år og er verdens beste venner. De har et helt unikt bånd, er enormt glade i hverandre og deler mange interesser. Graviditeten var såklart ganske slitsom, babytiden gikk veldig greit, og når de var mellom 1 og 3 år så var det såklart hektisk, men også utrolig morsomt. 

 

Husker den stolte ettåringen som løp å hentet barselgjestene i gangen, og dro de hen for å vise lillebror:) Så liten og alikevel en slik fantastisk storebror, og det er han enda. Å få nr 2 så tett, er uten tvil den beste avgjørelsen vi kunne tatt.

De vil såklart bli slitsomt i perioder, og det var enkelte ganger jeg bare ville stenge de inn i et skap og reise vekk, men jeg lover det at gleden vil overskygge. Og slik tror jeg det er for alle samme hviken aldersforskjell man får. Jeg kunne gjerne gjort det samme igjen, vi prøver nå på nr 3, og mulig jeg syntes 3.mann også må få et søsken nært i alder:) Det er et sjokk når ting ikke blir som forventet, men jeg er helt sikker på at dere klarer dette selv om babyen ville komme endel tidligere enn planlagt. Og med mindre du er 100% sikker på abort ville jeg beholdt! 

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 32347...3bb

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!!!! Synes det er koselig at noen tar seg tid til å komme med god-menende ord i en vanskelig situasjon! Blir veldig rørt! Så tusen takk! Har snakket med kjæresten min og han tok det overraskende bra, Han mente at det var helt opp til meg hva vi skulle gjøre, men han fikk ganske tydelig frem at han mente det ikke passet nå og at vi var jo enige om å vente til etter at han var ferdig med studiene. Da vi ble enige om å få første barnet var planen at jeg skulle ta meg av det meste med barnet slik at han kan fullføre studiene, men nå synes han det er nesten smertefullt å reise på skolen om dagen for han vil bare være hjemme sammen med meg og barnet vårt. Han ønsker at det ikke skal bli slik med den neste, og det skjønner jeg veldig godt! Han var ikke helt klar over hvor viktig barnet skulle bli for han! Nå er det slik da, at naturen har tatt valget for oss...... Har veldig blandede følelser akkurat nå, er veldig glad for at jeg slapp å ta valget selv, men samtidig litt lei meg for at det ikke blir noe barn. Men trøster meg med at jeg har verdens vakreste barn som jeg kan vie min fulle og hele oppmerksomhet, Barnet trenger ikke "konkurrere" om mammas og pappas oppmerksomhet med et søsken! På sett og vis er jeg heldig! Jeg har drømmebarnet mitt!

Anonymous poster hash: ea478...7a8