To barn er som 10 barn....? Eller

[Anonym bruker]

Hei dere mødre med flere enn et barn!

Utsagnet: "et barn er som et barn (eller ingen), to er som 10" Syns dere det stemmer?

Jeg har en sønn på to år, og syns jo det har vært slitsomt, men lurer nå på om det blir fryktelig mye mer slitsomt (altså mer enn dobbelt så slitsomt) om vi skulle få et barn til?

 

Anonymous poster hash: fca06...50a

[Anonym bruker]

I noen situasjoner: ja! I hverdagen, nei. Det er ofte enklere å ha to. De underholder hverandre. Litt mer klesvask blir det, og selvsagt mer rot, men likevel. Det er ikke dobbelt så slitsomt. Jeg har forresten tre:)

Anonymous poster hash: 08531...4fe

[Anonym bruker]

Jeg håper ikke det blir dobbelt så slitsomt, for jeg har en særdeles aktiv ettåring og en til på vei

 

Anonymous poster hash: 8994d...5ee

[Mamma til tre gutter]

Jo flere du har jo enklere.. det syns eg =)

[Anonym bruker]

Jeg syns det bare blir enklere og enklere.. Det å ha 2 er bare barnemat i forhold til å ha en. Blir litt intenst med bare en. I tillegg så kunne eldste underholde minsten om han for eksempel måtte vente litt på mat, og de kunne kose seg sammen..

 

Nå som begge er litt eldre (1 og 3år) så syns jeg det kan bli litt slit igjen, men det er mer for jeg må mekle mellom dem hele tiden.. De klarer ikke leke ordentlig sammen. Dette er jo bare for en periode. Alt annet er lett, tenkte på det i dag i bilen at det er mye bedre å ha 2 bak enn en.. (enn så lenge, til de begynner å krangle og sparke hverandre når de er eldre..   ) De underholder hverandre i butikken og når vi er ute.

 

Nesten så jeg har lyst på nr 3 og kanskje en nr 4 og.. Haha.

Anonymous poster hash: e0f5b...db6

[Anonym bruker]

Jeg hørte det utsagnet en million ganger da jeg var gravid med nr to. Ble så lei av det, følte alle skulle gjøre nummer av at jeg ikke hadde peiling.

 

Vel, nå har jeg hatt to barn i et par måneder, så er jo ganske fersk, men her går den første tiden som en drøm. Er to år mellom mine. Kanskje det er senere den effekten kommer da, nå er det bare kos og rolig stemning. Kommer vel an på hvilken type barna er og om baby sover mye...?

 

Anonymous poster hash: a58f7...f6c

[Superdolly]

Jeg synes ikke det er sånn.

 

Da jeg fikk mitt første barn måtte jeg snu helt om på en masse ting jeg egentlig var vant til. For eksempel kunne jeg ikke lenger bare stikke på trening når mannen ikke var hjemme. Vi kunne ikke ta en impulstur på kino eller restaurant. Alt måtte planlegges og man måtte skaffe barnevakt dersom man ville et eller annet som babyen/barnet ikke kunne være med på.

 

Da nr to kom, var alt slikt forlengst blitt en vane. Det var ikke mer igjen å snu på. Livet og rutinene var blitt tilpasset livet med barn, og overgangen ble minimal.

 

Nå skal det sies at vi ikke har vært veldig plaget med ekstrem søskensjalusi, og det har nok gjort det enklere for oss.

 

Tilbake til ordtaket ditt. I den grad jeg skal bruke det, vil jeg ende på det og si: "En er som ni, to er som ti." Men dette stemmer heller ikke helt. Det er stor forskjell på to barn og ti. Faktisk.

[Anonym bruker]

Vi fikk først et barn og så to til (på en gang). Det er ufattelig slitsomt, men blir sikkert bedre når de minste blir større.

 

Anonymous poster hash: e4b74...2c9

[Tieran]

 

I noen situasjoner: ja! I hverdagen, nei. Det er ofte enklere å ha to. De underholder hverandre. Litt mer klesvask blir det, og selvsagt mer rot, men likevel. Det er ikke dobbelt så slitsomt. Jeg har forresten tre:)

 

Anonymous poster hash: 08531...4fe

 

 Henger meg på denne

[Anonym bruker]

Overgangen fra ingen til en var definitivt myyyyye større enn fra en til to! En er en og to er to! Et ekstra barn å passe på, selvfølgelig, og enda litt mindre tid til seg selv, men det kommer seg når ungene blir større!

Anonymous poster hash: a9bb3...891

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter på 3 og 5 år nå, og kan ikke si at jeg synes to barn er som ti nei  

Første året, da minste var baby, gikk veldig greit, selv om hun var av den krevende sorten. Fra 1-2,5 år har det vært ganske slitsomt, pga aktiv 1-åring som var overalt og over alle hauger hele tida, samtidig som man skulle prøve å gi den eldste litt oppmerksomhet også. Og krangling dem imellom, MASSE krangling, dvs man må inn og mekle og trøste og holde på med dem nesten hele tida for å unngå at de klyper eller slår osv. Men fra minste bikka 2,5 år har det vært som en DRØM Nå leker de veldig bra sammen, krangler lite og har utrolig mye glede av hverandre. Så NÅ føles to barn lett som bare det, og vi begynner å tenke på en nr 3 snart! 

Anonymous poster hash: c4398...9e7

[Anonym bruker]

Har 5, men mener og hugse at kun to var LETT

Anonymous poster hash: c92f6...0db

[Suretær]

Vi fikk først et barn og så to til (på en gang). Det er ufattelig slitsomt, men blir sikkert bedre når de minste blir større.

 

Anonymous poster hash: e4b74...2c9

Her og..

[Anonym bruker]

Jeg vil si at ofte er to som 10 ja Men jeg tror det kommer mye an på barna og aldersforskjellen. Jeg har knapt 1,5 år mellom mine, og da er det travelt når de er små. De er for små til å underholde/leke med hverandre, de trenger forskjellig stimuli og oppmerksomhet hele tiden, begge er enda bleiebarn og begge må nesten mates, ihvertfall passes på ved matbordet etc. Jeg har stor tro på at det blir myyyye bedre når de blir eldre Når de er så store at de klarer seg mere selv og leker mere sammen enn ved siden av hverandre så tror jeg det blir minst like lett med to som med en

Anonymous poster hash: 92c64...c05

[Anonym bruker]

Hvis man velger de standard to årene mellom barna, som bare går utover ungene, kan det sikkert oppleves sånn. Har ennå til gode å se noen som ikke da velger bort sitt eldste barn ved å kreve at det skal være "stor" såsnart lillebror kommer, hvilket selvsagt er urimelig. Men har man hodet skrudd på og tenker litt lenger, trenger ikke to være mer slitsomt i det hele tatt.

Anonymous poster hash: a5070...483

[Anonym bruker]

To er som en hel barnehage syntes jeg som alenemor de 4 første årene med to tette. Etter det er to som to og jeg nyter det endelig!!:-) husk at det er noe som heter søskensjalusi og sykdommer, søvnmangel og dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 9a78d...e37

[Anonym bruker]

Synes ikke det utsagnet stemmer i det hele tatt. Den største overgangen var uten tvil fra 0 til 1 barn Med nummer 2 er man tryggere og roligere og ting går som regel bedre. Nummer 3 var også en veldig grei overgang

Anonymous poster hash: 5b4ae...910

[Anonym bruker]

Nei det  stemmer ikke. Når de er to eller har flere venner på besøk ordner de seg fint selv. Da er det lite styr. Bare et barn alene krever mye mer oppfølging hele tiden.

Anonymous poster hash: 7ac2c...b7c

[Gjest mphs]

Jeg syns den første var som 10 og den andre bare som en til.

Men så hadde første blant annet kolikk 

[Anonym bruker]

Syns det var lettere å få nr 2 enn nr 1 jeg da. 2 års aldersforskjell.

 

Anonymous poster hash: 48d64...bfe

[Anonym bruker]

En er som ti og to er som to? Hehe. Kanskje ikke riktig det heller, men overgangen fra 0 til 1 var større enn 1 til 2.

Med 2 er det mer rot, mer sykdom og mer klesvask. Men langt ifra dobbelt så slitsomt. Syns det er veldig fint at de har god underholdning i hverandre, to år i mellom.

 

Anonymous poster hash: 9f9ae...7c8

[Anonym bruker]

Naaah, to er lett. Tre derimot, da ble situasjonen en helt annen her iallefall...

Anonymous poster hash: fa264...d2a

[Anonym bruker]

Har du to så har du mulighet til å ta en under hver arm om begge slår seg vrang samtidig. Tre derimot...

Anonymous poster hash: 73408...479

[Tired mama]

Jeg hørte det utsagnet en million ganger da jeg var gravid med nr to. Ble så lei av det, følte alle skulle gjøre nummer av at jeg ikke hadde peiling.

 

Vel, nå har jeg hatt to barn i et par måneder, så er jo ganske fersk, men her går den første tiden som en drøm. Er to år mellom mine. Kanskje det er senere den effekten kommer da, nå er det bare kos og rolig stemning. Kommer vel an på hvilken type barna er og om baby sover mye...?

 

Anonymous poster hash: a58f7...f6c

Hehe. Bare vent til minsten runder ett år. Det er da det blir action. ;-)

[*Yuna*]

Jeg syns det var en stor overgang ja. Minst som 10