Jeg synes synd i dere!

[Anonym bruker]

Jeg blir så skremt av å lese spm og kommentarer på dette forumet. Alikevell og kanskje nettopp derfor klarer jeg heller ikke la være.

 

I diskusjon om baby på eget rom nå virker det som dere dib-mammaer sitter våkne hele natta og våker over babyen for å følge med om den bæsjer bl.a. Det synes jeg er ganske spesielt. Du skal få lov å sitte der om du har tenkt å gjøre det til babyen er ferdig med bleier.

 

Man er en dårlig mor om man lar babyen sove alene. Vet du hva? Jeg synes du er en dårlig mor som venner babyen til å sove sammen med deg. Det vil garantert på sikt sørge for at su og barnet sover dårligere og at det kommer til ett punkt der du er nødt til å avvenne barnet. Slik som hun som skl avvenne en tråring som er vant til å ligge sammen med mamma og pappa for at de får ny baby. Er ikke det en dårlig mor? Som har laget dårlige vaner for barnet sitt, som tilslutt ender med å gå utover barnet fordi mor får en ny baby??

 

Når en baby sover hele natta tror jeg helt seriøst at den babyen er trygg. En utrygg baby (jada som ikke er syk av gulsott eller annet) sover IKKE hele natten uten å våkne. Og har du en baby som er syk legger ingen fornuftige menneKer den alene!! Tror dere det? Og om man har babyeb på eget rom så har jo folk selvfølgelig babysitter. Tror dere det finnes noen som har telefonen på ringing fordi de ikke våkner av babhens gråt?? Hvis man har klokka på ringing om natta vil jeg tro det er fornå mate eller pumpe.

 

Hjelpes!

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

[Anonym bruker]

Jeg har det helt fint, takk, det er ikke synd på meg selv om jeg velger å ha ungen min på rommet sammen med meg.

 

Hvorfor kan du ikke respektere at folk er annerledes enn deg, at noen av oss vil ha babyen nær oss? Hvorfor blir du så sint av at folk velger noe annet enn deg?

 

Her er det jo du som er fordømmende og nedlatende og oppfører deg som om du er bedre enn andre. 

Anonymous poster hash: 55571...d59

[Anonym bruker]

Øynet håp da jeg så innlegget, men et forsvant da jeg leste. Du er jo ikke et hår bedre selv, dessverre.

Anonymous poster hash: 51950...26d

[Gjest Skofantomet]

Åja, er det du som sitter med fasitten altså?

 

"En utrygg baby sover ikke hele natten igjennom"?! Haha, da er det jammen meg mange utrygge babyer i verden.

 

Hjelpes sier jeg tilbake til deg, ta å tenk deg om før du kommer med sånne idiotiske påstander!

Endret 25. september 2013 av Skofantomet

[Anonym bruker]

 

Jeg har det helt fint, takk, det er ikke synd på meg selv om jeg velger å ha ungen min på rommet sammen med meg.

 

Hvorfor kan du ikke respektere at folk er annerledes enn deg, at noen av oss vil ha babyen nær oss? Hvorfor blir du så sint av at folk velger noe annet enn deg?

 

Her er det jo du som er fordømmende og nedlatende og oppfører deg som om du er bedre enn andre.

 

Anonymous poster hash: 55571...d59

Jeg har aldri sagt at ikke jeg har babyen sammen med meg. Det er ikke det som er poenget. Poenget er et dere perfekte dib-mammaer springer til å roper krybbedød og dårlig mor med engang noen ikke er like nevrotisk og hysteriske som dere selv. Og for ikke å glemme alt man må melde tiø barnevernet.

 

Hilsen ei som ligger i senga si og ser på min sovende baby som faktisk ligger på samme rom, men i egen seng.

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

[Tieran]

Jeg tenkte også det samme. Dette med at en utrygg baby vil nok ikke sove noe godt i det hele tatt. (dog ikke vanlig at en baby sover hele natten igjenom) Så dersom en baby sover godt, vil jeg også tro at den er trygg og god.

 

Folk er raske til å ta frem pekefingeren her og dømme andre nord og ned så fort man ikke er enig om noe. Men saken er jo nettopp det at det er ikke noe som er riktig eller galt i mange tilfeller. Det er jo derfor man ikke får bruksanvisning med barnet, fordi hver og en må finne ut hva som passer best for nettopp dem og barnet deres.

 

Jeg vil tro at det er ytterst få som lar barnet sitt ligge å skrike i evigheter bare fordi man gjorde det før.

Jeg tviler på at folk legger en baby for natten i sin egen seng, i sitt eget rom, og deretter lar den ligge der alene og forlatt til neste morgen.

Jeg tror at de aller fleste prøver å gjøre det som de føler er riktig!
Kall meg gjerne naiv, men det er dette jeg tror.

 

Men jeg må også si at innlegget fra HI var noe dømmende.

Selv om enkelte mener at man kun "skal" drive med samsoving, betyr det ikke nødvendigvis at de ligger å stirrer på babyen sin hele tiden for å sjekke alt mulig.

Endret 25. september 2013 av Tieran

[Anonym bruker]

Åja, er det du som sitter med fasitten altså?

"En utrygg baby sover ikke hele natten igjennom"?! Haha, da er det jammen meg mange utrygge babyer i verden.

Hjelpes sier jeg tilbake til deg, ta å tenk deg om før du kommer med sånne idiotiske påstander!

Tror hun mente motsatt av det du forstod. HI mente: En baby som sover hele natten er ikke utrygg. Det betyr derimot ikke at de som ikke sover er utrygge, det betyr nok heller at de har umodne søvnvaner eller er sulten- begge deler vanlig for en baby.

 

Anonymous poster hash: ead7d...2b7

[Anonym bruker]

 

Jeg har det helt fint, takk, det er ikke synd på meg selv om jeg velger å ha ungen min på rommet sammen med meg.

 

Hvorfor kan du ikke respektere at folk er annerledes enn deg, at noen av oss vil ha babyen nær oss? Hvorfor blir du så sint av at folk velger noe annet enn deg?

 

Her er det jo du som er fordømmende og nedlatende og oppfører deg som om du er bedre enn andre.

 

Anonymous poster hash: 55571...d59

Jeg har aldri sagt at ikke jeg har babyen sammen med meg. Det er ikke det som er poenget. Poenget er et dere perfekte dib-mammaer springer til å roper krybbedød og dårlig mor med engang noen ikke er like nevrotisk og hysteriske som dere selv. Og for ikke å glemme alt man må melde tiø barnevernet.

 

Hilsen ei som ligger i senga si og ser på min sovende baby som faktisk ligger på samme rom, men i egen seng.

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

 

 

Hvem er "dere"? Tror du alle her inne er like?

 

Og med samsoving mener faktisk langt de fleste nettopp det å ha barnet på SAMME rom, men gjerne i egen seng. Det er det med å putte ungen inn på eget rom, helt alene, folk flest reagerer på. Spesielt de som planlegger det FØR de i det hele tatt har født.

 

Trygg samsoving betyr at både mor og barn sover greit, har det greit, der farer er eliminert, men at man har ungen på eget rom slik at man er var for deres behov og får med seg om noe skjer.

Jeg fatter ikke hvorfor du er så sint og så frekk? Du oppfører deg som en drittunge.

 

Anonymous poster hash: 55571...d59

[Anonym bruker]

Synes synd på dere mødre som prioriterer deres egen nattesøvn fremfor barnets behov for nærhet og trygghet. Det ER bevist at risikoen for krybbedød er mye lavere hos barn som samsover, så da vil jeg faktisk heller være "hysterisk" enn å ta unødvendige sjanser!

 

Anonymous poster hash: 2af5d...b3a

[Anonym bruker]

Åja, er det du som sitter med fasitten altså?

 

"En utrygg baby sover ikke hele natten igjennom"?! Haha, da er det jammen meg mange utrygge babyer i verden.

 

Hjelpes sier jeg tilbake til deg, ta å tenk deg om før du kommer med sånne idiotiske påstander!

Nei jeg har ikke fasiten. Og jeg menef selvfølgelig ikke at alle babyen som våkner er utrygge, men om du har en utrygg baby så vil ikke den sove helw natten. Hvis du har en baby som er utrygg er det selfølgelog helt ok å ha den sammen med deg hvis det er det som må til. Det er det som er mitt poeng. Det er opp til hver enkelt baby. Man kan ikke rope ut at folk er en dårlig mor selv om man ikke ligger å våker over babyen hele natten. Ppøvde bare å si at det er ikke nødvendigvis bra å være for hysterisk heller!

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

[Anonym bruker]

Åja, er det du som sitter med fasitten altså?

 

"En utrygg baby sover ikke hele natten igjennom"?! Haha, da er det jammen meg mange utrygge babyer i verden.

 

Hjelpes sier jeg tilbake til deg, ta å tenk deg om før du kommer med sånne idiotiske påstander!

Nei jeg har ikke fasiten. Og jeg menef selvfølgelig ikke at alle babyen som våkner er utrygge, men om du har en utrygg baby så vil ikke den sove helw natten. Hvis du har en baby som er utrygg er det selfølgelog helt ok å ha den sammen med deg hvis det er det som må til. Det er det som er mitt poeng. Det er opp til hver enkelt baby. Man kan ikke rope ut at folk er en dårlig mor selv om man ikke ligger å våker over babyen hele natten. Ppøvde bare å si at det er ikke nødvendigvis bra å være for hysterisk heller!

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har det helt fint, takk, det er ikke synd på meg selv om jeg velger å ha ungen min på rommet sammen med meg.

 

Hvorfor kan du ikke respektere at folk er annerledes enn deg, at noen av oss vil ha babyen nær oss? Hvorfor blir du så sint av at folk velger noe annet enn deg?

 

Her er det jo du som er fordømmende og nedlatende og oppfører deg som om du er bedre enn andre.

 

Anonymous poster hash: 55571...d59

Jeg har aldri sagt at ikke jeg har babyen sammen med meg. Det er ikke det som er poenget. Poenget er et dere perfekte dib-mammaer springer til å roper krybbedød og dårlig mor med engang noen ikke er like nevrotisk og hysteriske som dere selv. Og for ikke å glemme alt man må melde tiø barnevernet.

 

Hilsen ei som ligger i senga si og ser på min sovende baby som faktisk ligger på samme rom, men i egen seng.

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

 

 

Hvem er "dere"? Tror du alle her inne er like?

 

Og med samsoving mener faktisk langt de fleste nettopp det å ha barnet på SAMME rom, men gjerne i egen seng. Det er det med å putte ungen inn på eget rom, helt alene, folk flest reagerer på. Spesielt de som planlegger det FØR de i det hele tatt har født.

 

Trygg samsoving betyr at både mor og barn sover greit, har det greit, der farer er eliminert, men at man har ungen på eget rom slik at man er var for deres behov og får med seg om noe skjer.

Jeg fatter ikke hvorfor du er så sint og så frekk? Du oppfører deg som en drittunge.

 

Anonymous poster hash: 55571...d59

 

 

At man har ungen på SITT rom, SAMMEN med seg, mente jeg selvfølgelig..

 

Anonymous poster hash: 55571...d59

[Anonym bruker]

Ja, du var virkelig mye bedre.

 

Nei, man sitter ikke våken og venter til babyen har bæsjet ferdig. Men ligger man like inntil babyen hører man lyden, eller våkner av lukten, og kan skifte før den våkner skrikende og illrød og sår i stumpen. Bedre for både mor og barn, syns nå jeg.

 

Når man kommer til det punktet at både barnet og mor sover dårligere av å sove sammen, ja da har man kommet til det helt naturlige punktet hvor det er på tide å la barnet sove på eget rom. Og det behøver ikke være noe problem eller kreve masse "avvenning". Fordi barnet er modent for det da.

 

Stoler man 100% på babysitteren så overlater man ansvaret for barnet trygghet og velbefinnende til en teknisk dings uten vett eller følelser, og som faktisk kan svikte! Det har skjedd oss, og mange andre jeg kjenner. Før eller senere skjer det noe slik at den ikke varsler slik den skal. Babysitter er et tilleggshjelpemiddel, og skal og bør aldri erstatte en voksen som har oversikt.

 

Det er forresten ofte stor forskjell på barn som fullammes og barn som får flaske i tillegg/i stedet.

Anonymous poster hash: 42f38...2f1

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Her har vi aldri opplevd noe "tilvenning" av noe slag når ungene flyttes ut av rommet vårt, når de startet å våkne av at vi kom inn i rommet for å legge oss, eller snudde oss i senga, så ble de flyttet til eget rom, og det var ikke et kny for det, de begge tok det pent uten noe gråt eller tegn på savn..

De begge sov natten gjennom fra 2 uker og 3 uker, sov da fra 23-24 tiden til klokka var 6-7 på morgenen.

 

 

Jeg forstår de som flytter barnet over til eget rom fra de første ukene av, fordi hverken forelder eller barn klarer å sove på samme rom, om barnet våkner så fort en dør åpnes, eller det lages litt lyd på rommet, så er det jo så klart bedre med eget rom, men å bestemme seg før barnet i det heletatt er født, at ungen skal inn på eget rom synes jeg både er skremmende og trist.

 

Samtidig så er jo rådet i forhold til krybbedød å ha barnet på rommet til foreldrene i minst 6 mnd, helst 12 mnd +

Sønnen vår byttet over til eget rom når han var 10 mnd, lillesøster flyttet inn til han når hun var ca 9 mnd.

Den tiden de lå på rommet vårt, så sov vi alle godt hele natten, det var ikke snakk om at en av oss satt oppe å så på ungen hele natten. Jeg våkner lett, så om samboeren snorket litt høyere enn normalen, så våknet jeg, og ja, da sjekket jeg nurket som lå på andre siden av meg også..

[Anonym bruker]

Ja, du var virkelig mye bedre. Nei, man sitter ikke våken og venter til babyen har bæsjet ferdig. Men ligger man like inntil babyen hører man lyden, eller våkner av lukten, og kan skifte før den våkner skrikende og illrød og sår i stumpen. Bedre for både mor og barn, syns nå jeg. Når man kommer til det punktet at både barnet og mor sover dårligere av å sove sammen, ja da har man kommet til det helt naturlige punktet hvor det er på tide å la barnet sove på eget rom. Og det behøver ikke være noe problem eller kreve masse "avvenning". Fordi barnet er modent for det da. Stoler man 100% på babysitteren så overlater man ansvaret for barnet trygghet og velbefinnende til en teknisk dings uten vett eller følelser, og som faktisk kan svikte! Det har skjedd oss, og mange andre jeg kjenner. Før eller senere skjer det noe slik at den ikke varsler slik den skal. Babysitter er et tilleggshjelpemiddel, og skal og bør aldri erstatte en voksen som har oversikt. Det er forresten ofte stor forskjell på barn som fullammes og barn som får flaske i tillegg/i stedet. Anonymous poster hash: 42f38...2f1

Hvilke store forskjeller sikter du til mellom fullammede barn og MME-barn?

 

Anonymous poster hash: ead7d...2b7

[Anonym bruker]

"Slik som hun som skl avvenne en tråring som er vant til å ligge sammen med mamma og pappa for at de får ny baby. Er ikke det en dårlig mor? Som har laget dårlige vaner for barnet sitt, som tilslutt ender med å gå utover barnet fordi mor får en ny baby??"

 

Det var meg det. Og jeg blir ganske forbauset over at DU vet hele vår historie BAK hvorfor vi har hatt det slik! Gratulerer i så fall. Sa ingenting om at gutten MÅ over på sitt rom fordi han får søsken. Jeg spør om råd og hjelp til å gjøre det hele litt mer skånsomt for oss alle.

 

Vi samsov med han helt til vi alle begynte å sove dårlig. Da fikk han eget rom, og etter en liten uke var det ikke noe nattevåk å han sov trygt og godt. Nå kommer han inn til oss og legger seg om natten.

 

Hvorfor du hisser deg sånn opp her, kan jeg faktisk ikke forstå.
 

Anonymous poster hash: fae74...fb7

[Anonym bruker]

 

Ja, du var virkelig mye bedre.

 

Nei, man sitter ikke våken og venter til babyen har bæsjet ferdig. Men ligger man like inntil babyen hører man lyden, eller våkner av lukten, og kan skifte før den våkner skrikende og illrød og sår i stumpen. Bedre for både mor og barn, syns nå jeg.

 

Når man kommer til det punktet at både barnet og mor sover dårligere av å sove sammen, ja da har man kommet til det helt naturlige punktet hvor det er på tide å la barnet sove på eget rom. Og det behøver ikke være noe problem eller kreve masse "avvenning". Fordi barnet er modent for det da.

 

Stoler man 100% på babysitteren så overlater man ansvaret for barnet trygghet og velbefinnende til en teknisk dings uten vett eller følelser, og som faktisk kan svikte! Det har skjedd oss, og mange andre jeg kjenner. Før eller senere skjer det noe slik at den ikke varsler slik den skal. Babysitter er et tilleggshjelpemiddel, og skal og bør aldri erstatte en voksen som har oversikt.

 

Det er forresten ofte stor forskjell på barn som fullammes og barn som får flaske i tillegg/i stedet.

 

Anonymous poster hash: 42f38...2f1

Har jeg sagt at mitt barn ligger på rom alene? Nei. Har jeg sagt jeg stoler på babysitter? Nei. Er jeg ett voksent menneske som er klar over at ting kan svikte? Ja. Ligger barnet mitt på rommet sammen med oss? Ja. Fullammens mitt barn? Ja.

 

Jeg mener bare at det går ikke annn å hoppe til den konklusjonen som noen gjorde i forrige tråd om at når en dame har klokka på ringing om natta så er det for at hun skal sjekke babyen fordi hun ikke våkner av babyens gråt? Det er jo galskap å tro det.

 

Poenget mitt går rett over hodet på dere.

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

[Anonym bruker]

 

Ja, du var virkelig mye bedre.

 

Nei, man sitter ikke våken og venter til babyen har bæsjet ferdig. Men ligger man like inntil babyen hører man lyden, eller våkner av lukten, og kan skifte før den våkner skrikende og illrød og sår i stumpen. Bedre for både mor og barn, syns nå jeg.

 

Når man kommer til det punktet at både barnet og mor sover dårligere av å sove sammen, ja da har man kommet til det helt naturlige punktet hvor det er på tide å la barnet sove på eget rom. Og det behøver ikke være noe problem eller kreve masse "avvenning". Fordi barnet er modent for det da.

 

Stoler man 100% på babysitteren så overlater man ansvaret for barnet trygghet og velbefinnende til en teknisk dings uten vett eller følelser, og som faktisk kan svikte! Det har skjedd oss, og mange andre jeg kjenner. Før eller senere skjer det noe slik at den ikke varsler slik den skal. Babysitter er et tilleggshjelpemiddel, og skal og bør aldri erstatte en voksen som har oversikt.

 

Det er forresten ofte stor forskjell på barn som fullammes og barn som får flaske i tillegg/i stedet.

 

Anonymous poster hash: 42f38...2f1

Har jeg sagt at mitt barn ligger på rom alene? Nei. Har jeg sagt jeg stoler på babysitter? Nei. Er jeg ett voksent menneske som er klar over at ting kan svikte? Ja. Ligger barnet mitt på rommet sammen med oss? Ja. Fullammens mitt barn? Ja.

 

Jeg mener bare at det går ikke annn å hoppe til den konklusjonen som noen gjorde i forrige tråd om at når en dame har klokka på ringing om natta så er det for at hun skal sjekke babyen fordi hun ikke våkner av babyens gråt? Det er jo galskap å tro det.

 

Poenget mitt går rett over hodet på dere.

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

 

 

Om poenget ditt går over hodet på folk er det din egen feil. Du gjør akkurat det samme som hun du mener å kritisere.

 

Anonymous poster hash: 55571...d59

[Anonym bruker]

Veldig mange av den generasjonen som er i 30 årene nå tror de er udødelige. Og er meget avslappet når det kommer til barna. Sier ikke at det er bra å være hysterisk, men er man for slapp kan det ende helt katastrofalt!

 

Anonymous poster hash: 2c719...bd6

[Anonym bruker]

 

"Slik som hun som skl avvenne en tråring som er vant til å ligge sammen med mamma og pappa for at de får ny baby. Er ikke det en dårlig mor? Som har laget dårlige vaner for barnet sitt, som tilslutt ender med å gå utover barnet fordi mor får en ny baby??"

 

Det var meg det. Og jeg blir ganske forbauset over at DU vet hele vår historie BAK hvorfor vi har hatt det slik! Gratulerer i så fall. Sa ingenting om at gutten MÅ over på sitt rom fordi han får søsken. Jeg spør om råd og hjelp til å gjøre det hele litt mer skånsomt for oss alle.

 

Vi samsov med han helt til vi alle begynte å sove dårlig. Da fikk han eget rom, og etter en liten uke var det ikke noe nattevåk å han sov trygt og godt. Nå kommer han inn til oss og legger seg om natten.

 

Hvorfor du hisser deg sånn opp her, kan jeg faktisk ikke forstå.

 

 

Anonymous poster hash: fae74...fb7

Unnskyld jeg mente ikke at du er en dårlig mor, jeg bare tok det som ett eksempel. Jeg vet selfølgelig ikke bakgrunnen og trenger heller ikke vite den. Det var bare ment som ett eksempel på hva som kunne skje om man følger dib-mamma oppskriften på å være en god mor. Hadde ingenting med deg å gjøre egentlig.

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

[Anonym bruker]

 

Ja, du var virkelig mye bedre. Nei, man sitter ikke våken og venter til babyen har bæsjet ferdig. Men ligger man like inntil babyen hører man lyden, eller våkner av lukten, og kan skifte før den våkner skrikende og illrød og sår i stumpen. Bedre for både mor og barn, syns nå jeg. Når man kommer til det punktet at både barnet og mor sover dårligere av å sove sammen, ja da har man kommet til det helt naturlige punktet hvor det er på tide å la barnet sove på eget rom. Og det behøver ikke være noe problem eller kreve masse "avvenning". Fordi barnet er modent for det da. Stoler man 100% på babysitteren så overlater man ansvaret for barnet trygghet og velbefinnende til en teknisk dings uten vett eller følelser, og som faktisk kan svikte! Det har skjedd oss, og mange andre jeg kjenner. Før eller senere skjer det noe slik at den ikke varsler slik den skal. Babysitter er et tilleggshjelpemiddel, og skal og bør aldri erstatte en voksen som har oversikt. Det er forresten ofte stor forskjell på barn som fullammes og barn som får flaske i tillegg/i stedet. Anonymous poster hash: 42f38...2f1

Hvilke store forskjeller sikter du til mellom fullammede barn og MME-barn?

 

Anonymous poster hash: ead7d...2b7

 

Antageligvis at mme-barn har lettere for å sove natten gjennom enn ammede barn vil jeg tro..

Men det stemmer ikke alltid, har ei venninne som gir sønnen sin mme på full tid, og han våkner hver 3-5 time for mat, vært slik helt siden hun måtte gå over til flaske.

 

Anonymous poster hash: 49ff9...f14

[Anonym bruker]

Det som sjokkerer meg mest her inne er hvor få som klarer å lese ett innlegg og forstå det slik det er ment!

(Jada, nå kommer det vel en spydig kommentar om at ting kan lett misforståes på nett, "ro ro til fiskeskjær".)

 

Der virker som at flere her inne har en konstant dårlig dag, og allerede før dere har åpnet tråden så er innstillingen negativ. Dere (-og da mener jeg kun de negative) gir inntrykk av å mistolke informasjon med vilje, og når ting blir forklart dere så er det likevel trådstarters feil, enten pga mye skrivefeil (-Gud forby!) eller fordi man ordla seg feil. Vær litt ydmyke når dere tydelig har misforstått fordi dere kanskje er sure i utgangspunktet!

 

Og siden jeg allerede er i gang, hva med å svare på spørsmålet, istedet for å stille nye spørsmål. Svar utifra den informasjonen du får! Det må da være forståelig at folk ikke deler alt her inne!?

 

Det er da ikke så vanskelig å forstå poenget i tråden? :-)

(Jeg forstod fort at hi brukte den andre tråden som ett eksempel, og ikke selv mente at moren var en dårlig mor.)

 

 

Og til sist, hvis du hang deg opp i at jeg skrev "istedet" og ikke "i stedet", eller "utifra" og ikke "ut i fra", så bør du kanskje føle deg truffet? ;-)

 

Ha en fin dag, jeg er sikker på at i virkeligheten så er de fleste hyggeligere enn de gir inntrykk av her inne! :-)

 

Anonymous poster hash: 9af54...7d2

[Anonym bruker]

Hvis det finnes en oppskrift på å være god mor, så lurer jeg på hva jeg er. Eldste lå på eget rom fra hun var få måneder. Mellomste samsov vi med. Yngste sover i egen seng på vårt rom fordi vi ikke tør å samsove siden 4-åringen kommer inn i senga vår ganske ofte. Noe vi for øvrig koser oss med. Barn er forskjellige. Foreldre er foreskjellige. Og er det en ting jeg har lært etter tredje barnet, så er det at det går ikke an å planlegge alt. Jeg planla å få et barn med gode rutiner og som sover rundt fra hun er ganske liten, men på tross av grøt, mme og eget rom har hun faktisk våknet mange ganger hver natt. Hun trenger bare litt kos og legger seg så for å sove igjen. Det har de eldste aldri trengt. Ikke trengte vi å avvenne samsoveren heller. Hun bestemte seg en kveld for å legge seg i sin egen seng på eget rom, og hun har aldri kommet tilbake til foreldresenga, så det er feil å si at en dag må man drive avvenning av dette også.

 

Nå har jeg ikke lest de innleggene du sikter til, men regner med at de fleste faktisk ser at det ikke finnes noe fasitsvar på dette. Det beste må vel være å følge instinktene og barnets behov. Jeg tror ikke at det er så veldig mange som er så hysteriske at de setter på vekkerklokke om natta for å sjekke babyen. Sikkert noen, men jeg har også hørt om damer som synes det er helt greit å dra hjemmefra en times tid mens babyen likevel sover, for han våkner jo aldri før to. Disse er kanskje litt drøye, men jeg vil tro at de fleste befinner seg på et ganske vidt spekter midt inni der, og vi får nok ganske trygge, gode barn likevel, selv om vi kanskje velger å gjøre ting annerledes enn naboen.

Anonymous poster hash: df956...a23

[Anonym bruker]

Det som sjokkerer meg mest her inne er hvor få som klarer å lese ett innlegg og forstå det slik det er ment!

(Jada, nå kommer det vel en spydig kommentar om at ting kan lett misforståes på nett, "ro ro til fiskeskjær".)

 

Der virker som at flere her inne har en konstant dårlig dag, og allerede før dere har åpnet tråden så er innstillingen negativ. Dere (-og da mener jeg kun de negative) gir inntrykk av å mistolke informasjon med vilje, og når ting blir forklart dere så er det likevel trådstarters feil, enten pga mye skrivefeil (-Gud forby!) eller fordi man ordla seg feil. Vær litt ydmyke når dere tydelig har misforstått fordi dere kanskje er sure i utgangspunktet!

 

Og siden jeg allerede er i gang, hva med å svare på spørsmålet, istedet for å stille nye spørsmål. Svar utifra den informasjonen du får! Det må da være forståelig at folk ikke deler alt her inne!?

 

Det er da ikke så vanskelig å forstå poenget i tråden? :-)

(Jeg forstod fort at hi brukte den andre tråden som ett eksempel, og ikke selv mente at moren var en dårlig mor.)

 

 

Og til sist, hvis du hang deg opp i at jeg skrev "istedet" og ikke "i stedet", eller "utifra" og ikke "ut i fra", så bør du kanskje føle deg truffet? ;-)

 

Ha en fin dag, jeg er sikker på at i virkeligheten så er de fleste hyggeligere enn de gir inntrykk av her inne! :-)

 

Anonymous poster hash: 9af54...7d2

Wow.

Ett fornuftig menneske.

Trodde ikke dere fantes her

 

Anonymous poster hash: c7f00...a7e

[Anonym bruker]

Utrygge babyer og utrygge barn er ofte de som lager minst lyd og minst støy. De er vant til å ikke få respons så de resignerer

Anonymous poster hash: 3c4d1...edc