Sexlivet har låst seg.

[Anonym bruker]

Jeg har det veldig bra med mannen min. Vi trives sammen og får virkelig hverdagen og familien til å funke. Vi gjør koselige ting sammen på kveldstid, går på date innimellom osv.. Men på det seksuelle planet har vi virkelig kjørt oss fast.

 

Vi møttes på nettet da jeg var 22 og han 26. Det er snart ti år siden nå. Det tok 6 mnd før vi møttes på ordentlig og før vi møttes hadde vi hatt en del nettsex/telefonsex. Da delte vi ganske mange fantasier og for meg var mye av det bare fantasier. Da vi møttes tok han det for gitt at vi skulle fortsette på samme linja. Jeg var ung og dum og sa ikke fra. Det var ikke noe ekstremt, men ganske rått! Jeg hadde vel egentlig tenkt at vi skulle ha kjærlig sex i begynnelsen og heller krydre litt etterhvert.

 

Uansett, så ble det noen måneder med sex som jeg egentlig ikke likte. Det ble for voldsomt for meg og jeg sa til slutt fra om det. Han ble virkelig lei seg og vi begynte å gjøre det på en annen måte. Men jeg var engstelig og redd og alt gikk litt på tverke. Jeg følte at han egentlig ikke likte det. Vi har hatt mange diskusjoner om dette og sex har blitt veldig vanskelig. Det er som et stort fjell som skal bestiges hver gang, etterfulgt av lettelse, før en ny fjelltopp skal bestiges.

 

Vi vil så gjerne få det til å funke, men finner ikke den gode balansen som fungerer for begge.. Tips?

 

Anonymous poster hash: b1770...0f9

[Anonym bruker]

Snakke med en sexterapeut.

 

Anonymous poster hash: 41320...bcc

[Anonym bruker]

Snakke med en sexterapeut.

 

Anonymous poster hash: 41320...bcc

At dere snakker med en sammen, altså.

 

Anonymous poster hash: 41320...bcc

[Anonym bruker]

Huff, det er jammen ikke lett når man ikke har de samme seksuelle preferansene....Jeg tror oppriktig det beste man kan gjøre er å snakke sammen med en parterapeut med sex som spesialfelt, eventuelt kun en parterapeut om kommunikasjon.

 

Har desverre ingen andre råd enn det. Jeg endte opp som skilt, ikke bare pga dårlig sex, samlivet fungerte heller ikke, men det var kjipt å aldri kunne nyte sexen... 

 

Masser av lykke til!

Anonymous poster hash: 41155...141

[Anonym bruker]

Som du sier har dere startet litt i andre enden - med røff sex først. Positivt sett har dere diskusjoner om det og det er en god start. Hvordan disse diskusjonene arter seg vet ikke jeg, men jeg vil tro at dere vil ha god nytte av en samlivsterapeut eller evt sexolog som flere andre har nevnt over her siden det har foregått over så lang tid. Kommunikasjon er utrolig viktig, og det at dere har et så godt samliv fra før av gjør at det er et godt grunnlag og bygge videre på. For sex og trygghet er jo også så utrolig viktig - og nærhet, ikke minst.

 

Har du fortalt om ting som virkelig tenner deg? Det kan for eksempel være at han stryker deg lett over ryggen, berører så vidt rumpa, stryker puppene dine og kysser deg lett på munnen. Jeg tror mange menn kan ha veldig nytte av å forstå hvor mye slike kjæletegn virker på tenninga til kvinner. For min egen del gjør det det i alle fall. Vi kan ha røff sex innimellom, men da er jeg ofte veldig tent på forhånd. Det tenner meg veldig når han tar lett på meg og egentlig ikke forventer sex, da føler jeg at jeg ikke blir mast på eller at det settes noen forventninger, og da får jeg også lyst på mer. Det er jo veldig mulig at det ikke er sånn for deg, høyst sannsynlig er vi forskjellige, men jeg mener bare at å fortelle om sine fantasier på en sensuell måte også kan tenne mannen fordi han ser hvor tent du blir - også blir fantasiene gjerne virkelighet også

 

Så går det jo kanskje an å ta opp igjen litt telefonsex etterhvert?

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: ae3f7...e0a

[Anonym bruker]

Takk for svar, damer. Det å søke hjelp sitter langt inne, kjenner jeg. Diskusjonene vi har hatt har vært både gode og dårlige. De har vel ikke ført oss noe videre, bortsett fra at de har bygget opp et stort forventningspress.

 

Vi har vel kommet dithen at vi ikke skal lage et kjempeproblem ut av det, men heller "just do it!". Men det er lettere sagt enn gjort når jeg må avbryte fordi det blir helt feil. Vi har fått 3 barn på 3,5 år, så det blir en fin unnskyldning for ikke å ha sex.

 

Jeg liker kos og nærhet uten forventning om noe mer. Kan gjerne like røff sex, men da må jeg være tent først. Jeg vil helst at han skal forgude meg litt og gjøre alt han kan for at jeg skal ha det deilig. Han vil helst at jeg skal være hans lille tøs som gir han blowjobs. Det gjør jeg gjerne, men ikke uten oppvarming. Jeg har sagt det mange ganger, men når han blir kåt, blir han liksom annerledes og seksualdriften styrer han. Han prøver å gjøre det jeg liker, men da blir jeg redd for at han kjeder seg.. Vanskelig!!

 

Anonymous poster hash: b1770...0f9

[Anonym bruker]

Det virker som at trygghet og forventninger er deres største byrde og ikke sexen i seg selv. Du virker veldig forståelsesfull og villig til å være med på mye - men kanskje litt for opptatt av at han skal ha det bra. Du skal ikke være redd for å være litt mer egoistisk. Jeg tror at han vil få det bedre hvis du tenker litt mer på deg selv og din egen nytelse. Han tenner garantert mer på ei kåt dame enn en som bare vil please han. 

 

Jeg er ingen sexspesialist og må bare skrive ut i fra egen erfaring. Den er ikke den samme som din, men den har sine likheter. Mannen min har flere ganger ønsket ting som jeg ikke har vært klar til å være med på. Ofte har han ikke sagt det rett ut, men jeg føler det på han og leser på kroppsspråket at han gjerne vil gjøre diverse ting. Jeg har da følt meg veldig utilstrekkelig og at alt bare føles helt feil. Jeg vil gjerne gjøre det for han, men ikke med han - jeg vil gjerne være hele hans fantasi, men det har vært langt fra min egen. Jeg kunne faktisk være med på det, men så bryte ut i gråt - jeg følte at han ville ha ei anna enn det jeg var. Mannen min ble selvfølgelig svært opprørt over min reaksjon.Han sa at jeg ikke trengte å gjøre det, at det ikke var viktig for han, men jeg følte at det var viktig og det var det som var så ødeleggende. Jeg vet ikke helt hvordan vi kom over det, men han ble veldig oppmerksom på meg og mine reaksjoner. Jeg måtte si til meg selv gang på gang at jeg var god nok og at han ville være med meg uansett fordi han elsket meg, livet vårt, kroppen min og at han tente på meg. Det ble veldig viktig for meg å sørge for min egen nytelse. På den måten ble berøringene som jeg skrev om over viktig. Berøringene kunne gå over til at jeg onanerte ved siden av han i sengen, og at han hjalp meg. Mye av det samme hadde vi gjort tidligere også, men nå klarte jeg å fokusere mer på mine egne lyster - det var egentlig i hodet jeg gjorde mesteparten av forandringen. For min del førte dette til at jeg etterhvert ønsket, og ikke bare følte at jeg måtte, gi han nytelse. Nå har vi et veldig spennende og utforskende sexliv til tider og et litt mer vanlig de andre dagene. Noen ganger kommer de dumme tankene opp igjen, da snakker vi om det hvis det er nødvendig, eller jeg bare sier at jeg ønsker meg litt romantisk sex den spesielle dagen. 

 

Jeg vet ikke hva som er løsningen for dere, sannsynligvis er det ingen easy fix. Jeg forstår at terapi kan virke ekstremt, men det trenger det ikke å være. Hvis det ikke er noe for dere er det jo bare å slutte å gå. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ae3f7...e0a

[Anonym bruker]

Det skal også sies at i vårt tilfelle var mannen min veldig villig til å møte meg og mine behov, det er ingen selvfølge. For oss var det jeg som måtte jobbe med meg selv. I fortellingen din virker det som at mannen din kanskje også må endre hvordan han oppfører seg i senga, det var derfor jeg tenkte det var greit med terapi. Men håper dere klarer å bedre det uten

Anonymous poster hash: ae3f7...e0a

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd. Skal snakke litt med mannen i kveld.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b1770...0f9