Hvordan håndtere frustrasjon? Hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg er i en livssituasjon nå hvor jeg er nødt til å håndtere en god del frustrasjon over tid. Jeg prøver naturligvis å løse problemet, men det ligger ikke hos meg, så det rår jeg i grunn ikke over. 

 

Jeg sliter veldig med kroppen, så daglig aktivitet/trening fungerer dårlig. Bare det å gå en tur er nesten umulig. I tillegg til at jeg kjeder meg veldig med dette stillesittende livet, får jeg ikke lenger noen utløp for denne frustrasjonen min og jeg er blitt en kjerring! er sint og frustrert og overreagerer i mange tilfeller noe veldig. Vil da ikke være slik!! På toppen av det hele raser jeg opp i vekt, noe som ikke akkurat hjelper på humøret! Men, dette får jeg nå hjelp med fra helsepersonell. 

 

Hvordan kan jeg løse dette? Hvordan roer du deg og fyller livet med positivitet? Jeg var nær ved å gi opp i går og flytte hjem for å få det bedre, men jeg VIL klare det for barna mine sin skyld! De har det best ved at jeg holder ut...

Anonymous poster hash: 49454...291

[Anonym bruker]

Jeg som deg har slitt med å ikke ha en kropp som fungere, vel den fungerer ikke stort nå heller men jeg har kommet dit hen at jeg har akseptert at det er slik og frustrasjonen er derfor mye mindre.

Jeg fokuserer hele tiden på de små ting og de små gleder, så fort jeg begynner å se på det store bildet kommer depresjonen krypende så jeg lar være.

Fokuserer om å klare små ting og se at dette klarer jeg og finne gleden i det.

Finne interesser som ikke krever masse av kroppen er en god løsning.

 

Jeg er alene med to barn så min største frustrasjon var alt jeg følte jeg ikke kunne gi de på grunn av min helsesituasjon, hva jeg følte de mistet. Nå fokuserer jeg på hva jeg faktisk får til, hva vi gjør sammen og da er det letter å fylle inn der jeg må og kose oss sammen en å bli sint og sur fordi jeg ser det er ting jeg gjerne skulle gjort med de men ikke klarer.

Så sluttet jeg å straffe meg selv, for jeg innså plutselig at det var det jeg gjorde uten å helt være klar over det selv.

Jeg hadde midlertidige gardiner som jeg fikk av noen når jeg flyttet inn i huset mitt.

Jeg kunne fra dag en ikke utstå de gardinene, de gjorde meg småsure hver gang jeg så på de men det tok meg 3 år før jeg gjennomførste tanken at nå skal jeg dra å kjøpe nye.

Slike småting gjør faktisk dagen bedre for så ble jeg jo ikke irritert hver gang jeg så de.

Men jeg straffet meg selv med å ikke la mine følelser om å ikke kunne utstå gardinene være verdt noe.

Det høres teit ut kan hende, men det starter på sånne ørsmå ting, så kan man jobbe seg opp til de større.

Og da mener jeg selvsagt ikke at man blir glad av å bruke masse penger. jeg mener man må tillate seg å gjøre noe for seg selv også.

Og dette med vekta bedra seg for min del når jeg ikke gikk rundt og var sint og sur og frustrert og lei meg hele tiden.

Dette av den grunn at jeg spiser når jeg er frustrert,sint ,sur eller lei meg. Spiser uten å tenke på at jeg dytter i trynet, og uten å være sulten.

Anonymous poster hash: bcca9...0f5

[Anonym bruker]

Det er som å høre historien om meg selv... Takk! Du fikk meg faktisk til å gråte, bare fordi jeg er så lettet over å ikke være alene. 

Det er ikke i hovedsak sykdommen som gjør meg frustrert. Jeg har en annen situasjon i livet som påfører meg mye smerte og frustrasjon, men som jeg ikke kan (eller vil) løse fordi jeg da setter mine behov foran barna og mannens. Jeg har bestemt meg for at det blir slik noen år og at jeg må greie å leve med det uten å koke over slik jeg har gjort hittil. Tidligere har jeg løpt meg en tur, dratt til en venninne eller lignende. Men nå greier jeg ikke å bevege meg, og jeg kjenner ingen her vi bor så det sosiale er et minimum. Det bare øker frustrasjonen og alt blir bare en ond sirkel. 

 

Det er helt klart at jeg straffer meg selv. OG de rundt meg. Jeg fokuserer veldig på det jeg ikke får til, og det som blir gjort av urett mot meg. Eksempelet ditt med gardinene er så treffende at jeg vet ikke hva! Men hvordan snudde du? Hvordan tok du tak? Jeg greier nesten ikke å se en eneste positiv ting jeg

Anonymous poster hash: 49454...291