"Svigerproblem" - råd mottas (litt langt)

[Anonym bruker]

Nå vil jeg være anonym, for ser meg etterhvert nødt til å lufte et aldri så lite problem med dere. Om svigerfamilien.

 

Nå var vi på besøk med de i helga, og jeg orker snart ikke stikke innom de mer. Bor ikke lange bilturen fra de, så blir sjelden lange besøk. Men det er så skittent der! Vi har alltid skiftet sokker etter at vi har vært på besøk med de, for man kjenner at det fester seg skitt når vi går på golvet der. Men de siste gangene har vi sett oss nødt til å skifte alle klærne på barna når vi kommer hjem, og har vi vært der en stund så ender de gjerne i dusjen også. De sitter jo gjerne på golvet, leker litt viltert, og ligger og kjører bil ol.

 

Det har ikke alltid vært slik. Svigermor har alltid vært veldig flink til å støvsuge ofte og vasket som regel golvet når hun har visst at vi skulle komme. Grunnen til det siste er at de alltid har hatt 2-3 hunder, og hun har da likt at det var vasket før vi kom med våre små. Men det siste året har det endret seg drastisk. Vi ser støvet ligge i seksjoner og glasskarmer. Langs veggene ligger det tydelig mye hundehår og støv som har samlet seg opp. På golvet er det mye hundehår, annet rusk (gress?), sandrester (som sikkert er blitt med hundene inn) og annet. Sofaen (som heldigvis er skinn) er tydelig skitten, og dører, vinduer og nå etterhvert vegger(!) er også merkbart møkkete. Det er rett og slett ekkelt!

 

Det er så vanskelig å gjøre noe med dette. Mannen synest også at det er ekkelt, og han er flau over hvordan foreldrene har det hjemme. Han har et ønske om å ta det opp med dem, men hvordan gjør man det liksom? Jeg har gitt klar beskjed om at dette ikke er mitt bord, så det blir ikke jeg som tar samtalen - vil ikke komme på kant med svigers. Men vi ser jo at dette fort kan gå ut over besteforeldrenes forhold til barnebarna, og da de ikke er flinke å komme på besøk til oss, er det hos dem de får treffe hverandre. Men snart orker vi ikke ta med barna hjem til dem.

 

Svigermor har god tid til husarbeid. Hun jobber 50%, og er ikke opptatt med andre aktiviteter ved siden av. Men når hun er hjemme sitter hun stort sett med dataen eller tv'en. Tiltaksløs. Svigerfar jobber fullt og vel så det, lange dager i et fysisk krevende yrke, så han er sliten når han kommer hjem, og bruker dessuten mye tid på små renoveringsarbeid som huset etterhvert har behov for. Men det daglige renholdet deltar han ikke i. Begge går og småklager på hverandre til mannen, som nå er begynt å bli ganske oppgitt over situasjonen.

 

Noen som har gode råd å komme med? Hva bør vi gjøre? Hva bør vi ikke gjøre? Vil ikke at dette skal gå ut over barnebarna, men føler vi begynner å nærme oss en grense på hva vi orker å ta de med inn i.

Anonymous poster hash: de149...4b7

[Anonym bruker]

Mannen din må ta det opp med foreldrene sine, enkelt og greit. 

Anonymous poster hash: f71ed...afc

[Anonym bruker]

Hva med å høre om de er interessert i et vaskebyrå?

 

Feks: Naboen vår har fått seg vaskehjelp og hun synes det er så herlig å komme hjem fra jobb i nyvasket hus! Det skulle dere jammen fått dere med dette store huset og hundene! Tenk så herlig for deg å slippe å vaske huset og heller bruke tid på hundene osv! Jeg har jo forstått at det er du som gjør alt siden mannen er sliten etter jobb. Skal jeg sjekke med naboen ang pris osv?

 

Til mannen hvisker du litt at de trenger vaskehjelp fordi du ser kona begynner å bli sliten og gammel. Tenk så bra å slippe å krangle om husvask! Så kan kona ta seg av middagslaging og tur med hundene!

 

Anonymous poster hash: 34d79...dbb

[Gjest 5 andre]

Jeg skjønner det er utrivelig med møkk og skitt. Det kan fort bli mye møkk av hunder, og hvis møkka var relativt frisk, hadde jeg bare fortsatt og vaske klærne etter besøk. Selv om hun "bare" jobber 50%, kan hun være utslitt eller kanskje deprimert. De færreste liker å ha det fælt rundt seg, så da er det som regel en grunn. 

Mannen din kan jo snakke med henne, lure på om hun har det bra? Hvis hun sliter, har dere mulighet til å hjelpe til i en kortere periode? Det er synd hvis barna mister kontakt med besteforeldrene over dette.

Hvis dere nekter å komme, kan det gjøre henne verre tror du?  

[Mamma_til_2]

Jeg tenker at dette ikke er noe du har noe med egentlig, snu saken og tenk på hvordan du hadde reagert visst din svigermor hadde kommentert hvor skittent og fælt du har det!, det er ikke sikkert at din svigermor klarer og vaske og støvsuge like ofte som før, nei fortsett slik som dere gjør og la denne saken ligge.

[Anonym bruker]

Jeg har også tenkt at det kanskje kan være en liten depresjon inne i bildet, for hun er veldig flink til å snakke seg selv ned for tiden. Da prøver vi så godt å oppmuntre, men det blåser hun bort. Det har stort sett vært "fersk møkk", men når vi når skitten vokser oppover veggene, og det vokser "belegg" på golvet, begynner det å bli veldig trivelig. Tenker jo at barna kanskje vil reagere negativt på det selv også etterhvert, og det ønsker vi ikke besteforeldrene skal oppleve.

 

Vaskebyrå er for så vidt en god ide, men det er ikke vanlig her i området, og jeg vet svigermor ville tatt det veldig personlig om vi hadde foreslått det. Da er det bedre at mannen setter seg ned og tar en skikkelig prat med dem. Vi ser jo at det er det vi må gjøre, men det er vanskelig å komme og rette pekefinger mot noen, og et stort skritt for mannen å skulle "bytte rolle" med sine foreldre - være den som gir beskjed. Noen som har gode tips til hvordan man tilnærmer seg temaet, eller er det bedre å si det rett ut som det er?

 

HI

Anonymous poster hash: fbcc6...ae6

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette ikke er noe du har noe med egentlig, snu saken og tenk på hvordan du hadde reagert visst din svigermor hadde kommentert hvor skittent og fælt du har det!, det er ikke sikkert at din svigermor klarer og vaske og støvsuge like ofte som før, nei fortsett slik som dere gjør og la denne saken ligge.

Ja, det er jo det jeg sier, dette er i så fall mannen sitt bord. Derfor spør jeg her om vi gjør rett i å tie, eller om det er noe vi bør ta opp med dem. Som noen sier kan det være bakenforliggende grunner, og det er jo dumt å overse det også på en måte.

 

Anonymous poster hash: fbcc6...ae6

[3 er nok!]

Kanskje hun er syk? Det du beskriver kan jeg kjenne igjen i min svigermor. Fra å ha det strøkent hele tiden, du kunne ikke skimte er støvkorn, gikk hun til å la huset flomme over av rot og skitt. Det viste seg at hun var alvorlig syk. Hun gikk lenge å følte se elendig og satt bare foran tv'en, etter lang tid kom hun seg til legen og hun var rett og slett døden nær. Hun hadde selvfølgelig også en mann, men mannfolk født før 1950 fikk nok ikke utdelt evnen til å rydde eller vaske. Eller legge merke til rot og skitt.

[Anonym bruker]

Enig med deg hi. Mannen din bør prate med dem (eller moren) på en ok måte.

Han kan spørre om hun har det bra? Om hun er sliten? Hva som evt gjør det. Så.fortelle at han har sett at hun snakker seg ned som du sier og at huset rett og slettber merkbart skittent og det ligner ikke henne... Om hun føler det har gått for langt og ikke klarer å begynne nå kan han tilby seg å hjelpe med nedvask.

Jeg tror det beste er om svigerdatteren hennes holdes utenfor siden du er nettopp svigerdatter. Kom på banen hvis hun ber om det og støtt mannen din.

 

Hos oss er pappa syk og delvis ufør. Mamma jobber veldig mye så hos dem ser man at standarden har sunket mye de siste årene. Jeg har snakket med dem og tar fram både støvsuger og skure remedier innimellom for å hjelpe til. Broren min bor hjemme men han gidder rett å slett ikke å hjelpe. Så nå skal jeg ta en alvorsprat med ham for at han skal komme mer på banen. Det er ikke møkkete men ruskete. Jeg ser at badet og dusjen ikke blir vasket ofte nok så der pleier jeg å ta med gjevne mellomrom.

 

 

Anonymous poster hash: 6fdf6...603

[Anonym bruker]

Sliten, syk, deprimert eller rett og slett møkk lei av husarbeid! Eller litt av alt. Stakkars!

 

Det er slemt å si det, men kan ungene si noe kanskje? Eller kanskje de alt har gjort det? Små barn er ærlige på en måte det er vanskelig å bli sur for. "Jeg synes det var finere her før, jeg, da det var renere, bestemor!"

 

Ellers er jo hundene mye av problemet her! De bør egentlig ikke ha hunder når de ikke lenger klarer å fli etter dem. Steller de dem skikkelig? Vasker og steller pels og poter, går tur og lufter daglig? Kanskje begge ville syntes det var en lettelse å få dem omplassert?

Anonymous poster hash: 9273c...89d

[Anonym bruker]

Dette er noe vi ikke snakker om når ungene er til stede, og synest ikke det er riktig å bruke dem til å formidle budskapet - om det ikke kommer naturlig fra dem. Barna får gjøre sine egne meninger.

 

Hundene er babyene deres - de har det veldig bra. For bra kanskje? For det er de som blir høyest prioritert, og så nedprioriterer de seg selv. De har vel på en måte fått tatt litt over huset. 

 

Tror det må være noe mer som ligger bak, for som sagt er ikke dette slik det alltid har vært. Mistenker at forholdet dem i mellom skranter litt også, mannen var ganske fortvilet da han kom hjem fra dem sist, og snakket om at man aldri må ta hverandre for gitt.

 

Kanskje det beste stedet å starte vil være å tilby å støvsuge og vaske litt mens de konsentrerer seg om barna, neste gang vi er der. Og om det vedvarer får mannen ta seg en skikkelig prat. Som sagt, jeg kommer ikke til å blande meg inn, for jeg er som både jeg og andre påpeker svigerdatter. Det er ikke min intensjon å skape splid i familien. Men mannen synest det er trist og flaut å se på hvordan barndomshjemmet "forfaller", og har veldig lyst til å få snudd det.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: fbcc6...ae6

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Dette er noe vi ikke snakker om når ungene er til stede, og synest ikke det er riktig å bruke dem til å formidle budskapet - om det ikke kommer naturlig fra dem. Barna får gjøre sine egne meninger.

 

Hundene er babyene deres - de har det veldig bra. For bra kanskje? For det er de som blir høyest prioritert, og så nedprioriterer de seg selv. De har vel på en måte fått tatt litt over huset. 

 

Tror det må være noe mer som ligger bak, for som sagt er ikke dette slik det alltid har vært. Mistenker at forholdet dem i mellom skranter litt også, mannen var ganske fortvilet da han kom hjem fra dem sist, og snakket om at man aldri må ta hverandre for gitt.

 

Kanskje det beste stedet å starte vil være å tilby å støvsuge og vaske litt mens de konsentrerer seg om barna, neste gang vi er der. Og om det vedvarer får mannen ta seg en skikkelig prat. Som sagt, jeg kommer ikke til å blande meg inn, for jeg er som både jeg og andre påpeker svigerdatter. Det er ikke min intensjon å skape splid i familien. Men mannen synest det er trist og flaut å se på hvordan barndomshjemmet "forfaller", og har veldig lyst til å få snudd det.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: fbcc6...ae6

 

Bare et lite tips: Det å tilby seg å hjelpe til med rengjøre og slikt, kan fort bli en vane.....

 

Min svigermor er slik at hvis du gir henne lillefingeren, så tar hun gjerne hele armen. Jeg måtte slutte tvert å tilby meg å gjøre noe hjemme hos henne etterhvert, for det ble tatt som en selvfølge og så ble jeg liksom værende med det.

Men nå er min svigermor en mester i å få andre til å gjøre alt for henne. Det er jo ikke sikkert din er likedan.