Nabogutten har ingen venner.

[Anonym bruker]

Vi ser aldri at det kommer noen på besøk til han og eneste gangen han er utenfor hagen er når han sykler til og fra skolen - alene.

 

Mor legger stadig ut statuser på fb hvor hun forteller at de er på hyttetur sammen, baker sammen eller går på tur sammen - bare de to. Så lurer jeg litt om de er så mye sammen fordi han ikke har noen venner, eller om han ikke har venner fordi han er så mye sammen med mamma'n sin.

 

Han er en attpåkladd som bor sammen med både mor og far, men far er alltid travelt opptatt og er sjelden sammen med de.

 

Han er 13 år og jeg har så vondt av han han virker så ensom.

 

Har ikke barn på samme alder selv, så det blir ikke naturlig for oss å ta han med på ting.

 

Anonymous poster hash: 7e148...a1f

[Anonym bruker]

Hva med å foreslå at han kan "passe" barna dine da? Da får han ihvertfall selskap

 

Vi har en nabogutt som mine gutter forguder. Han er fjorten, de er 5 og 7. Han lærte dem å sykle pg skate, de hopper på trampolina hans sammen med ham, tar de med på løkka og spiller fotball, bader i det store bassenget vårt sammen med dem, de er hos han og spiller playstation osv. Han er den mest populære gutten i klassen så det mangler ikke på venner, men han elsker å leke med gutta mine for det

Kanskje nabogutten din kunne tenke seg noe sånt?

 

Anonymous poster hash: f8cb6...6f4

[Anonym bruker]

Signerer nummer 2. Jeg hadde aldri noen venner og var svært ensom. Om så bare en gammel dame snakket til meg på butikken, så levde jeg lenge på det. Det er mye du kan gjøre for gutten bare ved å snakke vanlig med ham.

Anonymous poster hash: a9844...b30

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna dine HI? Min datter på 7 er en del sammen med nabojentene på 10, og de leker fint sammen de også, men det kommer jo an på hvor stor aldersforskjellen er da...

 

Anonymous poster hash: ba8a8...678

[Musemorbr /]

Nabogutten her er også mye alene. Ikke er han med på noen sport heller. Vet han er en klok tenker, og pleier alltid hilse og spørre hvordan han har det. Da smiler han og sier bra. Han går til og fra skolen alene, gjerne med andre som går sammen bare 20 meter forran. Jeg henter i barnehagen rundt samme tid som han går hjem, så dette har jeg nå sett noen ganger. Her en dag krysset jeg veien og spurte rett ut hvorfor han aldri går med de andre. Spurte om han trives best med å gå og tenke, eller om de andre ikke er så snille. Da sa han at han egentlig bare nyter stillheten og at han har venner i klassen. "Bra, sa jeg, for det er fint med alenetid, men ikke så fint hvis man uansett ikke har noen å gå med. Du sier vel fra til noen hvis det blir sånn?" Etter at vi gikk videre snudde han seg og ropte takk.

[Anonym bruker]

Du er fin du, Musemorbr!

 

Anonymous poster hash: aa9cd...09d

[Musemorbr /]

Takk.

[Anonym bruker]

Det kan også være at han er frivillig alene. Det kan se ut som min sønn ikke har noen venner heller, han er så sjelden med dem på fritiden. Han får rett og slett nok av det sosiale på skolen, og har ikke verken ønske eller behov for å være sammen med venner på fritiden. En sjelden gang kommer noen venner likevel, og en sjelden gang får jeg overtalt han til å ringe noen. Heldigvis har han noen å leke med på skolen og syns selv at han har venner. 

Anonymous poster hash: dabd1...2ba

[Lammelåret]

Ting er ikke alltid slik de ser ut, kan være han ikke har stort sosialt behov utenom skoletiden. Kan være at han har lite besøk, men ofte drar ut for å treffe andre. Kan være mange grunner til at ting ser ensomt ut. 

 

Det er bra at du bryr deg og vil hjelpe! En liten prat nå og da er sikkert ikke så dumt, bare pass på at det ikke blir "nå skal jeg være snill og redde deg"-holdning. 

 

Kanskje lurt å ta kontakt med moren hans, kanskje hun trenger noen å være sammen med også?