Hva hadde dere gjort??

[Anonym bruker]

Samboer her går meg virkelig på nervene nå. Jeg går hjemme i mamma perm og han jobber fullt. Men han forlanger at huset skal være ryddig/vaska hele tida ,middagen skal stå på bordet når han kommer hjem fra jobb. Som regel jeg som tar kveldsstell på begge barna også fordi han er så sliten etter jobb stakkars!! Synes faen inne synd på han i det hele tatt.. Hvis han gjør noe hjemme så er det og skru på radiostyrte ting han har eller sitte i sofaen og eta godis.. Jeg har sagt fra utallige ganger men hjelper ikke. Spurte i stad om han kunne ta av sengetøyet mens jeg dusja,men når jeg var ferdig lå hN pg sov og sengetøyet var fortsatt på. Jeg tok av alt og la på nytt,og hva gjør han? Jo står bare og se på meg. Når jeg er ferdig går han og finner en pose potetgull og legger seg på sofaen. Og der ligger han til han legger seg.. Kjenner jeg blir sliten av og gjøre alt hele tiden men nytter jo ikke snakke til han.. Noen som har tips til hva jeg kan/burde gjøre??

 

Anonymous poster hash: 4de69...b5d

[Serepta]

Du kan jo glede deg til det er hans tur å ha permisjon ;-)

[Anonym bruker]

Hvorfor gjør du som han vil(ryddig hus og middag på bordet) når han ikke gjør som du vil (skifte på sengen)......

Anonymous poster hash: 4d877...e0e

[Anonym bruker]

Gled deg til han skal ha pappaperm! Da kommer du hjem til nyvasket hus og middag på bordet! Gi han klar beskjed omat du forventer det samme som han! Skriv gjerne liste og få han til å "undertegne"!

 

Når det er sagt så synes jeg og at du bør ta mesteparten av huset og middagen så lenge du har et "normalt" barn som sover greit gotikken har feks kolikk.

 

Han bør delta på kvelden. Barna trenger en delaktig far.

 

Anonymous poster hash: 9b09e...c89

[Nirgal]

Gi han et valg, spør vil du skifte på senga eller legge barna feks, det funket her i huset.

Da var det ikke noe han måtte si ja eller nei til, men velge hva han skulle gjøre.

Du må og sette deg ned å ta en prat med han,  si at selv om du er hjemme i permisjon vil det ikke si at du skal jobbe 24/7 mens han bare skal jobbe (8-16). Når han komme hjem fra jobb må du få han til å forstå at han må bidra i familielivet eller så kommer du til å gå deg så lei en dag at du faktisk går ut av hele forholdet.

Bruk følelsene dine som argumenter for det kan han ikke kverulere med deg på (han kan ikke styr hva du føler) så å si feks: Når du kommer hjem fra jobb og bare legger deg på sofaen blir jeg lei meg fordi jeg føler at jeg står alene med alt i huset med unger og husarbeid og at du ikke vil være en del av familien.

Da jeg sa det til mannen min ble han så lei seg at han nesten gråt, for han sa at han ikke ville ha det slik selv men at han var så sliten (jeg godtok ikke det som en unnskyldning altså).

Du må rett og slett tvinge han til å forstå alt det du gjør hjemme og at du og trenger å få slappet av innimellom.

Ta deg en lørdag alene, reis på shopping med ei venninne, ta en tur til hudpleien osv. og la han styre heimen og reager akkurat som det han gjør når han kommer hjem etter arbeid, så får han faktisk føle det selv hva du gjør.

Det er ikke en god situasjon å være i, men jeg tror alikevel at det er veldig mange som har det slik som du har det. Jeg føler med deg

[Anonym bruker]

Om han jobber 8-16 gjør du det samme. 

Du skal ikke jobbe noe mer enn han.

 

Du får også minne han på at det han forventer du skal gjøre nå skal også han gjøre når han er hjemme i sin permisjon.

Få det skriftlig.

Anonymous poster hash: 11df8...953

[Madolyn]

Gi han et valg, spør vil du skifte på senga eller legge barna feks, det funket her i huset.

Da var det ikke noe han måtte si ja eller nei til, men velge hva han skulle gjøre.

Du må og sette deg ned å ta en prat med han,  si at selv om du er hjemme i permisjon vil det ikke si at du skal jobbe 24/7 mens han bare skal jobbe (8-16). Når han komme hjem fra jobb må du få han til å forstå at han må bidra i familielivet eller så kommer du til å gå deg så lei en dag at du faktisk går ut av hele forholdet.

Bruk følelsene dine som argumenter for det kan han ikke kverulere med deg på (han kan ikke styr hva du føler) så å si feks: Når du kommer hjem fra jobb og bare legger deg på sofaen blir jeg lei meg fordi jeg føler at jeg står alene med alt i huset med unger og husarbeid og at du ikke vil være en del av familien.

Da jeg sa det til mannen min ble han så lei seg at han nesten gråt, for han sa at han ikke ville ha det slik selv men at han var så sliten (jeg godtok ikke det som en unnskyldning altså).

Du må rett og slett tvinge han til å forstå alt det du gjør hjemme og at du og trenger å få slappet av innimellom.

Ta deg en lørdag alene, reis på shopping med ei venninne, ta en tur til hudpleien osv. og la han styre heimen og reager akkurat som det han gjør når han kommer hjem etter arbeid, så får han faktisk føle det selv hva du gjør.

Det er ikke en god situasjon å være i, men jeg tror alikevel at det er veldig mange som har det slik som du har det. Jeg føler med deg

 

Det her! Hadde aldri funnet meg i det du gjennomgår, HI. Og til dere som sier "gled deg til det er hans tur å være i permisjon"; trur dere virkelig at han da plutselig kommer til å rydde, vaske og lage middag??

[Anonym bruker]

Jammen glad jeg har en mann som stiller opp kjenner jeg. Hadde aldri orket å få barn med en slik mann..

Anonymous poster hash: 4d3f3...e70