Litt skremt over tankene mine nå:(

[Anonym bruker]

Har i det siste stadig oftere tenkt at jeg faktisk gørrkjeder meg i forholdet. Vi prater nesten ikke sammen lengre. Dersom jeg prøver å dra i gang en samtale ender den alt for ofte i en negativ retning. Ikke krangling, men likevel... Vi ler knapt sammen. Var på kjøretur i dag, i tilsammen 5 timer, bare jeg og mannen, men vi vekslet knapt et ord mellom oss, og det som ble sagt, var på mitt initiativ.

 

Han har minimalt behov for å være sosial og være med andre mennesker, han er nesten asosial når jeg tenker meg om. Jeg har heller ikke veldig behov for å være med andre rundt meg hele tiden, men har nok større behov enn han for å være med andre. 

 

Føler ofte på en negativ stemning i huset, ikke at det er krangling, men negativt ladet. Det er noe galt med "alt". Jobben, den og den, ungene, osv.

 

Jeg er lei, det påvirker oss alle og føler ofte at vi drar med oss denne stemningen, det er smittsomt. Er så lei lei lei. Men vet ikke helt hva jeg vil heller. Får han aldri med på noe familievernkontor. Skulle nesten ønske han bedro meg eller noe, da hadde det vært så lett å gå fra han. Men det kommer ikke til å skje, han kommer heller aldri til å be om skilsmisse. Samtidig vet jeg at han nok ikke kommer til å ville kjempe for forholdet. For hans holdning er at vil en ikke ha en annen, da er det kjørt.

 

Vi har vært sammen i 18-19 år og har 3 barn.

 

Forventer ikke akkurat svar, men prøver bare å sette ord på det. Har ingen å prate med det om.

Anonymous poster hash: 0126f...f53