Hunden 6 år er sjalu på babyen 11 mnd.

[Anonym bruker]

Som regel går det fint, men han har nappet (ikke bitt) og knurret noen ganger. 

Finnes det håp?

Anonymous poster hash: c7709...ead

[Miss Honey]

Har hørt at hunder ikke blir sjalu, men oppførselen kan gjøre at vi kjenner det igjen som sjalusi. 

De reagerer på at det kommer en ny skapning i hjemmet sitt og tar oppmerksomhet fra hunden.

 

Spurte dyrlegen vår om råd og han anbefalte å gi masse positiv oppmerksomhet til hunden mens babyen er der, og ignorere fukstendig når baby ikke er der (feks sover..) da lærer hunden til slutt at det er bare når baby er tilstede at det skjer noe gøy og kommer til å fprbinde baby med noe positivt.

 

Feilen mange gjør er å "glemme" hunden når en er travel med baby, og gi MASSE oppmerksomhet med en gang baby er lagt for å sove. 

han tipset for eksempel om å leke med hunden mens en skifter bleie, spenne en ball/leke eller noe imens. Turer sammen med barnevognen.. ikke så mye uten.. 

[DidntSeeThatComing]

Syns du fikk ett supert svar over her! Jeg var VELDIG nøye på det der. Bytta alltid bleie på gulvet i begynnelsen, så hunden kunne være med å se om den ville. Når jeg amma fikk den alltid ligge ved siden av meg i sofaen eller senga, mens jeg koste med den, det ble en fast kosestund for oss alle tre. Rett etter babyen hadde lagt seg gikk vi tur, da var det bare oss to Etterhvert når babyen ble større og spiste mer "ordentlige" måltider fikk hunden noe den syntes var godt når vi spiste. Det har vi beholdt på morran, her spiser de brødskive med leverpostei begge to

Men hvordan situasjoner er det hunden har kjeksa etter barnet da?

[Anonym bruker]

Jeg synes tipsene over er fine i en situasjon der man har en trygg hund som skal vennes til en baby. Er mer skeptisk når hunden allerede knurrer og napper, dette må den tydelig få vite at er uakseptabelt! Jeg hadde ikke latt bisken komme i nærheten av babyen hvis den hadde en slik oppførsel. Bruk dempede signaler som for eksempel å stå i mellom hunden og babyen uten å se på hunden, hunden skal vite at det er er du som er "lederen", slik at den selv kan slappe av. Oppmerksomhet kan hunden få når den ikke viser interesse for babyen.

Anonymous poster hash: 04f25...2ca

[skinnfilla]

Vår hund var sjalu på lillebror.

Knurret når vi ga han mat og lignende.

Det gikk ikke bra, lillebror av vel to år når han tråkka på halen, og hunden snudde seg og glefsa til i ansiktet.

Tårekanalen ble revet over og han måtte sy flere sting under øyet.

 

Hadde aldri hatt en sjalu hund i nærheten av mine unger, hvert fall!

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd i min nære krets at et barn ble bitt i ansiktet av "verdens snilleste og mest tålmodige" familiehund. Hun måtte sy 23 sting, og det er ikke pent idag. Den hadde alltid vært en godt hund, men etter at barn kom til, ble den sjalu. Kvitt deg med hunden, meget stort ansvar du tar på deg hvis ikke.

 

Anonymous poster hash: b42a4...7e5

[Anonym bruker]

Jeg ville heller spurt etter råd på f.eks canis.no. Mange flinke mennesker der

 

Det er du som kjenner hunden best. Og det mangen uten hund ikke forstår. Er at barn kan ikke oppføre seg som de vil rundt dyr.

 

MAN MÅ PASSE PÅ BARNET OGSÅ!!!

Anonymous poster hash: ce8ab...be1

[Anonym bruker]

Selvsagt må man passe på barnet. Men vi skal vel ikke inn i den totalt meningsløse diskusjonen igjen om hvem som er øverst på "familielisten" barn eller hund? Er man usikker og føler seg utrygg på hva hunden vil gjøre med barnet, må hunden ut. Ellers får den bo i garasjen. Alt annet lukter barnevernsak!!!

 

Anonymous poster hash: b42a4...7e5

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Hunden har bitt katten, uten at katten fikk merker da. Så jeg er jo redd for at dette er noe som bare utvikler seg. 

 

Jeg passer selvfølgelig på, og er alltid på gulvet når barn og hund er i samme rom. 

Men jeg har nok heller prøvd å gi de oppmerksomhet hver for seg. Likevel om jeg lar hunden snuse på babyen, og lar babyen ta forsiktig på hunden. Det er i situasjoner der hunden eller babyen er på fanget at knurringen begynner. 

Barnevernsak ja - og om hunden bor i garasjen er det dyrevernerne som kommer på døren ;-)

Anonymous poster hash: c7709...ead

[Anonym bruker]

Min erfaring er at det er viktig at barn og hund får bli kjent med hverandre. Og hunden blir aldri jagd bort f.eks når jeg er med barnet. Men den får oppmerksomhet når den kommer.

Anonymous poster hash: ce8ab...be1

[Anonym bruker]

Når knurringen tydeligvis er så situasjonsbestemt som du beskriver er det jo veldig lett å unngå. IKKE ha hunden på fanget, send hunden bort til plassen sin når du har babyen på fanget. Det er tydelig at hunden er territoriell ovenfor deg og vil kjempe for sin plass på rangstigen. Da har du to valg - enten å la hunden bestemme over babyen - eller la babyen ha rangen over hunden (det første valget er selvfølgelig ikke et reelt alternativ). Når hunden vet sin plass og ikke føler seg truet vil den ikke føle seg usikker i slike situasjoner. Det er viktig at du er ekstremt tydelig ovenfor hunden. Hvis hunden viser seg å ikke akseptere disse premissene, ser det ut til at den må søke seg en annen familie...

Anonymous poster hash: 04f25...2ca

[Anonym bruker]

 

Min erfaring er at det er viktig at barn og hund får bli kjent med hverandre. Og hunden blir aldri jagd bort f.eks når jeg er med barnet. Men den får oppmerksomhet når den kommer.

 

Anonymous poster hash: ce8ab...be1

 

Men da knurrer den vel ikke? Å gi positiv oppmerksomhet til en hund som knurrer mot barnet er jo helt vanvittig.

 

Anonymous poster hash: 04f25...2ca

[Anonym bruker]

Et grusomt øyeblikk jeg aldri glemmer var da farmor sin hund bet gutten min i ansiktet. Hunden lå tilsynelatende å hvilte i en krok av altanen. I andre enden satt vi foreldre, farmor og barnet vårt.

I det farmor bøyer seg over gutten for å kose med ham, bykser hunden frem i en vanvittig fart og bet gutten.

 

Det var hakket før jeg jeg drepte hunden der på stedet. Var helt grusomt.

Den ble avlivet en stund etterpå. Fikk aldri være i samme rom som barn lenger, kunne overhode ikke stole på den.

 

Anonymous poster hash: 24676...b95

[Anonym bruker]

 

 

Min erfaring er at det er viktig at barn og hund får bli kjent med hverandre. Og hunden blir aldri jagd bort f.eks når jeg er med barnet. Men den får oppmerksomhet når den kommer.

 

Anonymous poster hash: ce8ab...be1

 

Men da knurrer den vel ikke? Å gi positiv oppmerksomhet til en hund som knurrer mot barnet er jo helt vanvittig.

 

Anonymous poster hash: 04f25...2ca

 

Nå gir jeg ikke positiv oppmerksomhet til hunden når den knurrer. Men den kan knurre når den får positiv oppmerksomhet. 

 

Anonymous poster hash: c7709...ead

[Anonym bruker]

Dette høres ikke ut som en sjalu hund (sånn sett bortifra at hunder ikke er sjalu. Det er en mennesklig egenskap). Dette er rett og slett en usikker hund, og dermed IKKE til å stole på! Dersom den også har gått på katten, så har det ikke noe med mennesker å gjøre, men at den på ett eller annet vis ikke klarer å tolke andre arter. Barn (spesielt) er vanskelig for hunder å lese. De stirrer og beveger seg rart og uforutsigbart for hunder, og det bør ikke komme som en overraskelse at de kan synes dette er litt ekkelt. Når de i tillegg ikke har mot (som man kaller det) til å takle frykten/nervøsiteten, så ender det ofte med at de går i forsvar og dermed kan bite. Barnet forstår jo ikke hundens språk og vil ikke kunne tolke avstandsskapende signaler som hunden sender den (huker seg ned, ørene bakover, rygger, flekker tenner, knurring osv).

Jeg ville fått enn (såkalt) annerkjent adferdsterapeut til å se på hunden i hjemmemiljøet, og nei, jeg ville ikke nølt med å enten omplassere eller avlive en slik hund dersom nervøsiteten gjør at den ikke takler at det har kommet et barn. Dere skal tenke på at hunden har det heller ikke godt når den går rundt og er redd for dette fryktelige vesenet (barnet) som har kommet i hus.

 

Hilsen dyrlege, hund- og katteeier og trebarnsmamma

Anonymous poster hash: 48a52...851

Anonymous poster hash: 48a52...851

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vi har jo hatt over 5 flotte år. Og vi har fått mye skryt over hvor godt han går sammen med barn. Jeg har alltid forklart barna at de må sitte seg ned, for da kommer hunden bort - ikke stå over den, da blir den redd. Og så har jeg forklart hva den liker og ikke. Slikt man forklare til store barn. Så jeg har vært klar over at det kunne bli et problem med så små barn i huset. Det har gått greit når babyen bare har lagt der og hunden kan komme og snuse på o.l. Vi holdt nok begge mer på fanget da. Men nå må jeg passe på at babyen ikke kniper og slår (det får han ikke gjort, for jeg passer på). Jeg sier nei, men må ta babyen bort fra hunden. Det var nok da problemene startet. 

Jeg har en familie (to voksne, med voksne barn), som jeg vurderer å spørre. Det ligger mer bak som gjør at jeg tenker på de. For nei, jeg vil ikke at hunden jeg er så glad i skal ha det vondt, gå rundt å være nervøs eller usikker på hvor på rangstigen den ligger! Grunnen til at jeg spør her er jo at jeg vil gjøre noe, men jeg er bare usikker på hva som er det beste. Det høres ut, ut fra rådene jeg har fått, at det er håp, men det krever beinhard jobbing. Så jeg får sitte meg ned og tenke litt og gjøre noen undersøkelser. 

Så tusen takk for alle råd og erfaringer!

Anonymous poster hash: c7709...ead

[Anonym bruker]

OK, om du velger å kalle det sjalu eller redd...samma det;-) Men adferdsterapeut? Hva med litt Feldenkrais, rollespill, eksponeringsterapi, psykodrama, Mensendieck, naprapati? HALLO, det er en hund vi snakker om. Føler du deg utrygg, gi hunden bort, ut av huset.

 

Anonymous poster hash: b42a4...7e5

[Roheryn]

Virker som et typisk rang-problem. Alt for mange hunder som blir opplært til å tro at de er fullverdige familiemedlemmer, og dermed naturligvis tror at "valpen" som kommer har lavere rang enn seg selv.

 

Her kom barnet først og hunden senere - men jeg har med fullt overlegg fra første dag gjort det klinkende klart for dyret at min datter har rangen.

 

Dette med "sjalusi" og hunder er jo egentlig snudd helt på hodet - jo mer du gir hunden oppmerksomhet framfor eller på lik linje med babyen, jo mer vil hunden tro at den har høyere rang enn babyen. Resultatet er at du får en hund som tror den har lov til å "sette på plass" babyen når denne blir plagsom - og slik får man alvorlige og potensielt fatale ulykker. En hund som skal si "nei" til en baby, biter denne over nakken og rister... Små barn har blitt drept på den måten.

Her kommer hunden alltid sist. Hun spiser sist, og alene. Hun må gå ut når barnet leker på gulvet, og hun får IKKE være alene med barnet. Barnet og hunden har forøvrig et veldig godt forhold - og hunden er svært forsiktig med jenta. Behandler henne som porselen, og kikker stadig bort på meg når datteren min koser med henne. Jeg står gjerne over med falkeblikk for å demonstrere for hunden at hun nå koser med MIN valp, og at hun skal trå meget varsomt... Har du noen gang sett hvordan en tispe med nyfødte valper vokter sine små mot andre hunder? Se og lær

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd i min nære krets at et barn ble bitt i ansiktet av "verdens snilleste og mest tålmodige" familiehund. Hun måtte sy 23 sting, og det er ikke pent idag. Den hadde alltid vært en godt hund, men etter at barn kom til, ble den sjalu. Kvitt deg med hunden, meget stort ansvar du tar på deg hvis ikke.

 

Anonymous poster hash: b42a4...7e5

En hund er ikke noe man bare kvitter seg med, er du fullstendig idiot??

 

Anonymous poster hash: 76093...18c

[Anonym bruker]

 

Jeg har opplevd i min nære krets at et barn ble bitt i ansiktet av "verdens snilleste og mest tålmodige" familiehund. Hun måtte sy 23 sting, og det er ikke pent idag. Den hadde alltid vært en godt hund, men etter at barn kom til, ble den sjalu. Kvitt deg med hunden, meget stort ansvar du tar på deg hvis ikke.

 

Anonymous poster hash: b42a4...7e5

En hund er ikke noe man bare kvitter seg med, er du fullstendig idiot??

 

Anonymous poster hash: 76093...18c

 

Hmmm, nå vet vi jo egentlig veldig lite om trådstarterens erfaringer med hunder og det å få inn en spesialist til å se på hunden tror jeg er veldig lurt. Jeg er enig i at en hund ikke er noe man "bare" kvitter seg med - og det har jo trådstarteren også gitt uttrykk for - hun vil jobbe med hunden. Derimot kommer sikkerheten først og hvis det er en hund som ikke trives sammen med små barn, så er det bedre at den blir omplassert til et hjem med kun voksne. Spent på hva du velger å gjøre framover (referer til trådstarter), kom gjerne med oppdateringer

 

Anonymous poster hash: 04f25...2ca

[Anonym bruker]

Haha, lurer på hvem som er fullstendig idiot her. Selvsagt er en hund noe man kvitter seg med, dersom det ikke er trygt for barna. Stakkars dine barn. Du burde hatt hund isteden (hvis du har barn da;-)

 

Anonymous poster hash: b42a4...7e5

[Anonym bruker]

Haha, lurer på hvem som er fullstendig idiot her. Selvsagt er en hund noe man kvitter seg med, dersom det ikke er trygt for barna. Stakkars dine barn. Du burde hatt hund isteden (hvis du har barn da;-)

 

Anonymous poster hash: b42a4...7e5

[Gjest MMJ]

om du lurer på hva jeg mener... UT MED HUNDEN! Du kan ikke utsette babyen for denne overhengende faren

[Anonym bruker]

Yes, enig med siste. Endelig en som har skjønt det.

 

Anonymous poster hash: b42a4...7e5

[Anonym bruker]

Vi omplasserte hunden vår da jeg gikk gravid! Hadde nevøene mine på besøk.

Veldig sjalu og merket at han ville beskytte meg. .

Prøvde mange ganger å ha barn baby inne. Ei gang glefset den da sa jeg at nok er nok.

Tok ingen flere sjanser. .

 

Angrer ikke en plass. . Babyer og barn er så mye verdt for meg enn en hund.

 

Velger å være anonym. Regner med jeg blir hudflettet

 

Anonymous poster hash: b6726...37f