Huff, samlivsbrudd og en grusom periode i livet mitt:(

[Anonym bruker]

Ja, hvor skal jeg begynne?!

 

Samboer ønsker ikke å ha det slik som vi har hatt det lengere. Vi har hatt flere år med opp og nedturer.Og da mest nedturer. Jeg er enig om at vi ikke har det bra, men jeg er ikke klar for å gi opp. Men det er altså han:(

 

Jeg har grått, kjeftet og alle andre reaksjoner. Jeg er sint fordi han "gir opp", jeg er lei meg fordi jeg ikke er verdt mer.. Jeg synes han har gjort alt for lite, og han har tilstått at han har ikke "følt for å prøve så mye". 

 

Jeg vil ikke være alene, jeg vil ikke se ungen mindre, jeg vil ikke leve uten han. Men nå har jeg ikke noe valg. Hvordan i all verden skal jeg komme meg gjennom det?! 

Vi er ikke uvenner, ingen har vært utro, men vi bare funker ikke sammen. Men jeg vil så gjerne at det skal bli slik det var da vi ble sammen, men han orker ikke mer.

 

Huff, hvordan i alle dager skal jeg klare dette:( Jeg hater å være alene, men nå må jeg det:( 

 

Og det verste er at ungen min blir mye borte fra meg. Jeg som har hatt alt ansvaret med ungen og tatt den med på aktiviteter, holdt styr på alt og passet på så ungen har alt den trenger.

 

Heldigvis har han innsett  at han kan ikke ha ungen 50 %, av forskjellige årsaker. Det gjør det litt lettere, men det er vondt likevel.

 

Og hvordan i all verden skal jeg finne ny kjærlighet når den tid er kommet? 

 

Dette var en utblåsning, og håper noen har noen råd og kanskje gode historier.

Anonymous poster hash: b7dc6...004

[Anonym bruker]

Er det intet håp for at dere kan gå i parterapi sammen? Ikke nødvendigvis for å finne tilbake til hverandre, men for å forenkle samværet og samarbeidet om barnet!

 

Ta kontakt med familievernkontoret og tving ham med på et par samtaler! Det er utrolig hva komunikasjon med en tredjepart til stede kan løse opp i!!

 

Å finne kjærligheten igjen tror jeg ikke du skal bekymre deg for, den dukker opp når man minst venter det :-)

 

Anonymous poster hash: d6ac3...cea

[Anonym bruker]

Er det intet håp for at dere kan gå i parterapi sammen? Ikke nødvendigvis for å finne tilbake til hverandre, men for å forenkle samværet og samarbeidet om barnet!

 

Ta kontakt med familievernkontoret og tving ham med på et par samtaler! Det er utrolig hva komunikasjon med en tredjepart til stede kan løse opp i!!

 

Å finne kjærligheten igjen tror jeg ikke du skal bekymre deg for, den dukker opp når man minst venter det :-)

 

Anonymous poster hash: d6ac3...cea

 

Takk for svar. 

Vi har vært flere runder på familievernkontoret. Vi har snakket og snakket, men vi kommer ingen vei. Så dessverre så har det ikke hjulpet oss så mye. Han har ikke helt den store viljen til å få det til å fungere:(

 

Og det verste er jo at jeg vet innerst inne at han er langt fra min drømmemann. Jeg tror ikke på drømmemannen, men innser at han er i andre enden av skalaen. Men likevel er jeg er ikke klar for å gå fra han eller leve uten han. Er nok for glad i han:(

 

HI

 

Anonymous poster hash: b7dc6...004

[Anonym bruker]

har dere et eller flere barn?

Anonymous poster hash: 573d8...64e

[Anonym bruker]

 

har dere et eller flere barn?

 

Anonymous poster hash: 573d8...64e

 

Har det noe å si? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: b7dc6...004

[Anonym bruker]

 

Er det intet håp for at dere kan gå i parterapi sammen? Ikke nødvendigvis for å finne tilbake til hverandre, men for å forenkle samværet og samarbeidet om barnet!Ta kontakt med familievernkontoret og tving ham med på et par samtaler! Det er utrolig hva komunikasjon med en tredjepart til stede kan løse opp i!!Å finne kjærligheten igjen tror jeg ikke du skal bekymre deg for, den dukker opp når man minst venter det :-)Anonymous poster hash: d6ac3...cea

 Takk for svar. Vi har vært flere runder på familievernkontoret. Vi har snakket og snakket, men vi kommer ingen vei. Så dessverre så har det ikke hjulpet oss så mye. Han har ikke helt den store viljen til å få det til å fungere:( Og det verste er jo at jeg vet innerst inne at han er langt fra min drømmemann. Jeg tror ikke på drømmemannen, men innser at han er i andre enden av skalaen. Men likevel er jeg er ikke klar for å gå fra han eller leve uten han. Er nok for glad i han:( HI Anonymous poster hash: b7dc6...004

 

Da burde du la ham gå og bruke energien din på å bygge deg opp ditt eget liv og et godt samarbeide om barnet! Du kommer til å klare deg helt fint alene! Og når det har gått litt tid og du har landet litt i deg selv så kan du begynne å lete etter en sodu faktisk passer sammen med :-)

 

Anonymous poster hash: d6ac3...cea

[Anonym bruker]

ja, egentlig, men om du ikke vil svare på det, så er det helt ok.

 

ønsker dere lykke til

Anonymous poster hash: 573d8...64e

[Gjest]

Lite trøst akkurat nå, men du kommer til å få det bedre og når får dette på avstand så skjønner du hvor ille dere hadde det.

Vært igjennom slikt og alt er kaos når man str oppi det. Ville heller ikke levere fra meg ungene og taklet ikke å være alene, men en dag våkner man opp 

 

Klem og lykke til

[3 i april]

Her virker det som om dere kanskje har gått av en pause fra hverandre?? Om dere bor fra hverandre så finner dere ut om dere 1 : savner hverandre og finner ut at dere vil prøve igjen . 2: du innser at du faktisk har det mye bedre uten han og at hverdagen er enklere og takle uten at du trenger og krangle og gå rundt og prøve å få et dødt forhold til og funke. Beste dere kan gjøre nå er og få til et god samarbeid mellom dere for barnas skyld. Å kjærligheten kommer nok til deg når du føler deg klar for det jeg kjenner MAAAnge som har funnet den " rette " etter et samlivsbrudd

[3 i april]

Her virker det som om dere kanskje har gått av en pause fra hverandre?? Om dere bor fra hverandre så finner dere ut om dere 1 : savner hverandre og finner ut at dere vil prøve igjen . 2: du innser at du faktisk har det mye bedre uten han og at hverdagen er enklere og takle uten at du trenger og krangle og gå rundt og prøve å få et dødt forhold til og funke. Beste dere kan gjøre nå er og få til et god samarbeid mellom dere for barnas skyld. Å kjærligheten kommer nok til deg når du føler deg klar for det jeg kjenner MAAAnge som har funnet den " rette " etter et samlivsbrudd

[Anonym bruker]

Takk, godt å høre.

 

Jeg tenker av og til at jeg kanskje har det bedre alene. Men så er jeg livredd for å miste han, miste tryggheten og alt annet. 

 

Men som dere sier, jeg våkner sikkert opp en dag og innser at jeg har det nok bedre alene. Men akkurat nå er det følelsen langt unna:( Bare så innmari kjipt at dette skal skje med meg:( (Det skjer jo med mange, så det er jo ikke så rart)

 

HI

Anonymous poster hash: b7dc6...004

[Anonym bruker]

Jeg tror min mann, drar fra meg i dag. Han har lest gammle meldinger på telefonen min i dag tidlig, og fant da ut at jeg har hatt flere one night stans. En hvor jeg ikke husket eller var sikker på om vi hadde sex, og dette leste han. 

 

Merk! vi var ikke sammen, og jeg kjente han heller ikke når disse meldingene ble sendt. 

 

Jeg hadde helt klart glemt at de var der og gidde ikke de et eneste sekund. 

 

Jeg ble vekket av en gråtene mann, som har følt seg lurt av meg. Siden jeg ikke har fortalt han om dette. Jeg prøvde og forklare at jeg ikke ønsket at han skulle se på meg i et "dårligere" lys osv.. 

 

Og han elsker meg. Men, jeg tror han er villig til å gi opp det vi har sammen pågrunn av ting som har skjedd før vi ble sammen eller i det hele tatt ble kjent! 

 

Hva skal man si da, si til det!

 

Han er verdens beste mann, jeg elsker han og jeg hadde gjort alt for han. Men, hvordan slipper jeg unna fortiden ? 

Anonymous poster hash: 4a7e8...b08

[Anonym bruker]

 

Jeg tror min mann, drar fra meg i dag. Han har lest gammle meldinger på telefonen min i dag tidlig, og fant da ut at jeg har hatt flere one night stans. En hvor jeg ikke husket eller var sikker på om vi hadde sex, og dette leste han. 

 

Merk! vi var ikke sammen, og jeg kjente han heller ikke når disse meldingene ble sendt. 

 

Jeg hadde helt klart glemt at de var der og gidde ikke de et eneste sekund. 

 

Jeg ble vekket av en gråtene mann, som har følt seg lurt av meg. Siden jeg ikke har fortalt han om dette. Jeg prøvde og forklare at jeg ikke ønsket at han skulle se på meg i et "dårligere" lys osv.. 

 

Og han elsker meg. Men, jeg tror han er villig til å gi opp det vi har sammen pågrunn av ting som har skjedd før vi ble sammen eller i det hele tatt ble kjent! 

 

Hva skal man si da, si til det!

 

Han er verdens beste mann, jeg elsker han og jeg hadde gjort alt for han. Men, hvordan slipper jeg unna fortiden ? 

 

Anonymous poster hash: 4a7e8...b08

 

Jeg har dessverre ikke noen råd til deg. Hos oss har det ikke vært skjult noe, så kan ikke se for meg situasjonen deres:( 

 

Håper dere finner ut av det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b7dc6...004

[Anonym bruker]

Her virker det som om dere kanskje har gått av en pause fra hverandre?? Om dere bor fra hverandre så finner dere ut om dere 1 : savner hverandre og finner ut at dere vil prøve igjen . 2: du innser at du faktisk har det mye bedre uten han og at hverdagen er enklere og takle uten at du trenger og krangle og gå rundt og prøve å få et dødt forhold til og funke. Beste dere kan gjøre nå er og få til et god samarbeid mellom dere for barnas skyld. Å kjærligheten kommer nok til deg når du føler deg klar for det jeg kjenner MAAAnge som har funnet den " rette " etter et samlivsbrudd

Jeg tenker også litt som deg, at en pause fra hverandre hadde gjort godt. Da hadde vi hatt muligheten til å se om det er dette vi vil. Eller han vil da..

 

Men så sliter vi litt med å få det til på grunn av økonomi. Vi eier bolig, og har ikke råd til leie noe i tillegg. Men vi er faktisk litt inne på tanken, men da må vi finne ut hvordan vi skal klare det økonomisk. 

 

Takk for råd:)

 

HI

 

Anonymous poster hash: b7dc6...004