Noen som byttet skole flere ganger som barn?

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det? Vi har flyttet mye og barna våre har byttet barnehage ofte. Eldste har byttet skole en gang. Jeg har egentlig lyst til å bo et annet sted enn vi bor nå, men da må to av barna bytte skole....igjen... Nei, ender vel med at vi blir boende så lenge ungene trives...

 

Anonymous poster hash: 3961d...94a

[ostepop123]

Gikk på tre forskjellige barneskoler - det gikk fint! Grudde meg veldig til å flytte, husker jeg, men det var alltid lettere enn jeg trodde.

[Anonym bruker]

Det var betryggende å høre:)...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3961d...94a

[Anonym bruker]

Flyttet over 14 ganger, gikk på 10 forskjellige skoler. Har gått fint. Har fått de beste vennene av de beste, de som virkelig er der fordeg og ikke bare de overfladiske..

Har hatt min andel av falske venner også, men de har heldigvis kuttet kontakt tvert da vi flyttet. 

 

Anonymous poster hash: 0df12...f1d

[smiia]

Mine eldste har byttet skole to ganger, og jeg har også vært redd for at det skulle påvirke dem negativt på noen måte.

Det jeg ser er tvert imot at de har blitt veldig flinke til å få seg nye venner, ta kontakt og bli kjent, være åpne for nye bekjentskaper/inkludere alle som har lyst i gjengen. Dette ser jeg på som veldig positivt, da jeg ser andre barn/ungdom kanskje har litt lett for å klamre seg til den/de vennene de har, og se nye bekjentskaper som en trussel mot de allerede eksisterende vennskapene.

Jeg ser også at de ikke er redde for å oppsøke nye arenaer/tilstelninger etc,selv om ikke de nærmeste vennene kan bli med.

Nå skal det sies at for hver gang vi har flyttet, så har både de og jeg engasjert oss veldig i nærmiljøet. De har fortsatt med idretten de holdt på med der vi flyttet fra, og gjerne begynt med noe nytt i tillegg der vi har flyttet til. Jeg på min side har engasjert masse i styre og stell, dugnadsarbeid, som klassekontakt etc. Har dermed blitt godt kjent med både foreldre og lagledere etc, og hjulpet ungene å knytte kontakter.

Slike ting tror jeg er enda viktigere å være bevisst på dersom man må flytte en del med barn.

[Anonym bruker]

Iløpet av grunnskolen gikk jeg på fire forskjellige skoler. Det gikk forsåvidt greit, og selv om jeg synes det var trist å flytte fra venner fikk jeg raskt nye på de nye stedene. Jeg klarte ikke selv å opprettholde kontakten med de vennene jeg flyttet fra de første to gangene jeg byttet skole. Jeg var rett og slett for ung til å klare å holde i gang vennskap over avstander, og foreldrene mine brukte ikke resurser på å hjelpe meg med det. Synes som voksen det er litt trist å ikke ha noen venner jeg har kjent helt fra jeg var liten.Nå har jeg opprettet en viss kontakt med noen av dem via facebook,og synes det er stas å ha noen å mimre med :-)

 

Så sant det kan unngås kommer jeg ikke til å flytte mine unger iløpet av skoletiden, men man skal aldri si aldri,uforutsette ting kan jo skje i løpet av ti år... Grunnen til at jeg ikke ønsker skolebytte for mine små, er at jeg vil at de skal ha en trygg vennegjeng som har vært der gjennom hele oppveksten. Men selv om jeg legger stor vekt på dette, er det også viktig å se på helheten. Barna har det best hvis hele familien har det bra, så jeg tenker at man bør strekke seg langt, men ikke så langt at det er til vesentlig ulempe for resten av familien. Hvor denne grensen går er det bare dere selv som kan svare på.

 

Jeg tenker at dersom du velger å flytte bør du tenke gjennom hvordan du kan hjelpe barna både med å finne nye venner på det nye stedet, og med å opprettholde vennskapet med de vennene de har fra før. Reis tilbake på besøk fra tid til annen, og inviter vennene til dere. (Det vil nok også være vesentlig enklere for dine barn enn det var for meg, fordi vi nå kan kommunisere lettere ved hjelp av facebook, skype og lignende. I min tid gikk det mest i brev, og en kort telefonsamtale fra tid til annen.)

 

Anonymous poster hash: bcf77...4df

[Anonym bruker]

Jeg byttet en gang og mistet fotfestet. Det skyldtes nok ikke flyttingen, men at det var venners foreldre som gav meg trygghet og omsorg. Det mistet jeg når vi flyttet. Så lenge dine barn er trygge og utadvendte går det nok bra.

 

 

Anonymous poster hash: 14a07...f4e

[Anonym bruker]

Det tar ca 5 år å føle seg "bofast" etter en flytting. Dette gjelder også for barn, så om du kan unngå det, så gjør det. En barndom er så kort, at en som voksen burde greie å "holde seg i ro" om det ikke er sterke grunnet til flyttingen...

Anonymous poster hash: d8d5a...b65

[moota m storebror&lillebror]

Jeg gikk på 5 forskjellige skoler i løpet av grunnskolen. Det gikk fint, men slet med å få ei bestevenninne. Har heldigvis 2 veldig nære venninner nå

 

Minste vår har gått i 3 forskjellige bhg, virker ikke som at det påvirker negativt. Han husker bare den siste. Kanskje noen glimt fra nr.2.

 

Alle skal vel trives!? Jeg er så glad for at vi flyttet siste gangen. Her trives vi alle 4 Og her vil vi bli gamle sammen

[kiki1980]

Jeg byttet fem skoler! Fikk veldig mange venner, hadde lett med å få venner, gli i inn i vennekrets og stedene jeg bodde, tilpasse meg folk jeg møtte. De negative er at jeg har vanskelig med å bo på ett sted nå. hele tiden tenker jeg at jeg skal ikke være der lenge og derfor lar jeg ikke røttene gro noen plass. har ikke følelse av å høre til noen sted spesielt!

[Anonym bruker]

Tusen takk for flotte svar:) Fint å høre fra folk med erfaring .

 

Anonymous poster hash: 3961d...94a

[Anonym bruker]

Jeg gikk på tre ulike barneskoler. Har alltid vært veldig stille og beskjeden. Fant meg et par gode venner hvert nytt sted, men kom aldri skikkelig inn i klassen/gjengen om du skjønner. Alltid følt meg litt utenfor. Sliter i voksen alder med å få venner også. Men har blitt veldig selvstendig og trives i eget selskap.

 

Anonymous poster hash: 32188...f50

[Anonym bruker]

Det gikk fint her også, trivdes bra på skole en og tre, men ikke nummer to. Det var ikke noe konkret galt der, bare ikke like fint og trivelig som på de andre skolene.

Anonymous poster hash: cc7af...b00

[Anonym bruker]

Jeg flyttet en gang, det var ikke noe problem. Min mann derimot var militærbarn. Flyttet mye og han sliter med det selv i voksen alder. Er opptatt av at hvis vi noengang skal flytte, må vi som voksne hjelpe barnet å holde på kontakten med venner..

 

Anonymous poster hash: 66db8...809

[Anonym bruker]

Tror det er lurt å se det an litt på barna sin personlighet. Vi flyttet 4 ganger i løpet av barndommen. Jeg og eldste synes egentlig det bare var spennende å komme til et nytt sted. Men mellomste broren min synes det var fryktelig og slet veldig med det. Skal sier at han ikke tok skade av det. Han er på mange måter den mest 'vellykkede' av oss. 

Anonymous poster hash: ba6fc...de0

[midgard]

Vi flyttet 3 ganger, for meg var det ikke noe problem. Fant meg fort nye venner, jeg har alltid vært utadvent og hatt lett for å komme i kontakt med folk. Jeg holdt også kontakten med "gamle" venner. Min bror hadde det vanskelig, av en eller annen grunn var han litt utsatt.... derfor har vi i oppveksten alltid har stått sterkt sammen:)

 

Jeg syntes derimot det var tøffere å flytte da foreldrene min gikk fra hverandre, jeg gikk på vidregående.. da hadde jeg nok med meg selv, samtidig som jeg måtte forholde meg til ny skole, venner, ny by osv... men det ordnet seg det og... bor her fremdeles og har mange gode venner rundt meg:)))

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har gått på 3 barneskoler, og det har gått greit. Bytta til en annen ungdomsskole, så kjente ingen der heller. Det jeg har savnet er barndomsvenner!! Jeg har sporadisk kontakt med ei fra 1.klasse, og ei fra 4.klasse, men jeg har ingen jeg har kjent bestandig. Det savner jeg... Derfor valgte vi bevisst å flytte sånn at eldste fikk gå i barnehage med de hun skulle på skole med ca et halvt år før skolestart.

[Anonym bruker]

Jeg gikk på 4 barneskoler. Og det anbefales ikke. Når man endelig er godt inni vennegjengen, flytter man igjen...

 

Det gir lite stabilitet å flytte mye.

Anonymous poster hash: 7407e...bbf

[Anonym bruker]

Jeg har alltid gått på samme skole, så jeg har ikke noen erfaringer med skolebytte selv. Men jeg tenker at hvordan det påvirker barna først og fremst har med personligheten deres å gjøre. Vi leker forsåvidt litt med tanken på å flytte tilbake til hjemstedet til enten meg eller mannen, men jeg vet rett og slett ikke om jeg har hjerte til å gjøre det i forhold til eldstejenta på 8. Hun er er en litt sart sjel, som forsåvidt er veldig sosial, men som bruker evigheter på å slå seg til ro med nye situasjoner og å knytte tette bånd. Flyttet sist da hun var fire år, og først nå virker det som hun er varm i trøya...

Anonymous poster hash: eb33c...211