Derfor håper jeg på en jente:

[Anonym bruker]

Jeg vil ha det mor/datter forholdet som varer "hele livet", slik jeg selv har med min egen mor, pluss at jeg forstår med bedre på jenter (behov, deler mye samme interesser, kan benytte egne erfaringer fra egen oppvekst).

Kan ikke helt se at det er noen åpenbare fordeler med en gutt, men hjelp meg gjerne med argumenter for!

Begynner prøvingen snart  

 

Anonymous poster hash: c0f4e...3b5

[Anonym bruker]

troll

Anonymous poster hash: 8995d...34d

[Anonym bruker]

Slik tenkte jeg også, og jente fikk jeg... Deretter kom gutten, og herregud for en gutt.. Jeg kan ikke beskrive det!

Han er så sykt omtenksom, VELDIG mammagutt, koser på MEG dagen lang, vil helst ha meg. Forteller hvor pen jeg er, hvor snill jeg er, glad i meg.. ja alt du kan tenke deg. Har jeg vondt kommer han løpende bort til meg, slipper alt han har i hendene for å ta vekk au au en.. JEg trodde aldri en gutt kunne være så fantastisk.

Jenta er selvfølgelig veldig omsorgsfull, men mer tøff igjen..

 

og vettu hva? gutten er bare 2,5... .. fantastisk!

Anonymous poster hash: d1d47...c92

[Anonym bruker]

Min mann har et mye nærere forhold til sin mamma enn jeg har til min... Hun (svigermor altså) har også et nærere forhold til barna våre enn det mamma har.

 

Det er ikke noe galt mellom forholdet til meg og mamma, vi bor 15 minutter fra hverandre og er gode venner, men vi har veldig forskjellig personlighet og prioriteringer i livet.

 

Hvorfor kan du ikke ha et nært livslangt forhold til en sønn?

Anonymous poster hash: d0451...30c

[Mamma`n til Will& Ailo]

Gutter er helt fantastiske. De er ekstra glad i mammaen sin og ofte lettere å oppdra.

 

Jeg kan godt forstå at det er skremmende å få en gutt fordi man føler at man har mer til felles med en jente. Men man kan gjøre akkurat de samme tingene med gutter som man kan med jenter

 

Men du kommer til å få mye pes her inne nå fordi her inne er det ikke lov og ønske seg jente og hvertfall ikke om du vil kle henne i rosa kjole.

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som jeg elsker over alt på jord. Er gravid igjen og håper på en jente. Synes jenter er gode i famildynamikken. Mer omsorg og familiekjære (ofte, ikke alltid). Jeg er en av fire jenter. Samboer er en av tre gutter. Det er natt og dag i forskjell på familieforholdene og samboer søker ofte råd og støtte hos min familie. Jeg blir glad for en gutt, selvsagt, men håper innerst inne på en jente (og det gjør mannen min også).

Anonymous poster hash: 7810f...7c3

[Salvador]

spiller vel ingen rolle om man får gutt eller jente??!! blir du lei deg om du finner ut at det er en gutt? alle barn er forskjellige! alle gutter er ikke like og heller ikke alle jenter!

[Anonym bruker]

Når det kommer til til egne barn, betyr ikke kjønn noe som helst. Man får fantastisk kontakt med barnet uansett, man elsker og blir elsket tilbake uansett. 

Det som spiller inn, er personlighet! Alle er forskjellige, du kan få en kosete gutt, eller du kan få en jente som heller foretrekker pappaen sin etc. Kjønn spiller ingen rolle når det gjelder dette.

Anonymous poster hash: 084f6...480

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg egentlig bare... et barn. En liten baby som jeg kan gi min kjærlighet til og hjelpe på veien til å bli et menneske som skal leve i denne verden. Det er det samme om det er gutt eller jente. Bare vi snart klarer å få den spira til å sitte.

 

Anonymous poster hash: a47dd...527

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, to gutter og to jenter.

 

Jeg elsker de alle til døde, og har et godt nært forhold til de alle. Men den jeg har likest personlighet med og forstår best, det er sønnen min på snart 13 år.

 

Det er ikke kjønnet som avgjør hvilke barn du får et "hele livet"-forhold til (selv om jeg virkelig satser på og tror jeg kommer til å få det til alle mine barn), det er personligheten til barnet. Kanskje får du en datter som blir skikkelig pappa-jente. Min jente på 6 år er sånn, det er pappa for alle pengene, pappa ditt og pappa datt, pappa skal legge, pappa skal lese, jeg skal hjelpe pappa, nei mamma, du er ikke så flink til å lære meg å sykle som pappa osv osv osv

Anonymous poster hash: d0451...30c

[Anonym bruker]

Jeg tenkte også slik. Jeg fikk bare jenter, og kan si at det for det første ikke blir slik man ser for seg. Det har vært mange problemer med en av mine jenter, blant annet anoreksi. Det er ikke lett, og det verste er at jeg så for meg at jeg skulle bli en slik mamma som jentene kan snakke om alt med. Det ble ikke slik heller. Hun lukker seg inne, og jeg kjenner av og til at jeg blir sint fordi hun nekter å snakke med meg.

 

Andre jenta mi er tøffingen selv. Ikke vil hun ha håret flettet, ikke vil hun gå med kjole, ikke vil hun gjøre noe av det jeg så for meg at jenter liker. Og det er greit det, men hun er så ulik meg at jeg "forstår" henne ikke like godt som jeg trodde jeg kom til å gjøre. Hun er så ulik meg.

 

Og yngste er bare baby ennå, så vi får se hvordan det går:) Innrømmer at vi hadde jo håpet på en gutt, men enda ei jente er helt topp.

 

Men vær bare forberedt på at det blir ikke som forventet uansett. Regner med det gjelder de fleste.

Anonymous poster hash: 6affd...8c0

[Galskapens overhode]

 

Slik tenkte jeg også, og jente fikk jeg... Deretter kom gutten, og herregud for en gutt.. Jeg kan ikke beskrive det!

 

Han er så sykt omtenksom, VELDIG mammagutt, koser på MEG dagen lang, vil helst ha meg. Forteller hvor pen jeg er, hvor snill jeg er, glad i meg.. ja alt du kan tenke deg. Har jeg vondt kommer han løpende bort til meg, slipper alt han har i hendene for å ta vekk au au en.. JEg trodde aldri en gutt kunne være så fantastisk.

 

Jenta er selvfølgelig veldig omsorgsfull, men mer tøff igjen..

 

og vettu hva? gutten er bare 2,5... .. fantastisk!

 

Anonymous poster hash: d1d47...c92

Signerer denne jeg..

 

Akkurat slik er det her også.

[Anonym bruker]

Jeg har jente og gutt som er i slutten av tenårene og så langt har de begge vært til enorm glede, på hver sin måte.

 

Det eneste som skiller jenten litt positivt fra gutten ( i et mammaperspektiv) er at når tenårene kom hadde ikke gutten tid eller interesse for å være med meg på aktiviteter lenger. Han ble opptatt med hobbyer og venner og mamma var best å forholde seg til hjemme.

 

Jenta vil gjerne være med på shopping, vi reiser på langweekends sammen og vi kan ta oss en rusletur om kvelden. Hun har også mange venner og interesser, men har altså tid til mamma i tillegg.

 

Det er den eneste forskjellen og jeg føler meg veldig takknemlig som får oppleve å ha en av hver. De er gullgode på hver sin måte.

 

Anonymous poster hash: 6f2d4...e34

[Rediken]

Jeg ønsket meg også mest jente før jeg fikk barn, nå har jeg både jente og gutt og elsker begge uendelig mye. Jenta mi er forresten ei skikkelig pappajente, mens gutten er mammagutt. Mannen min og jeg trodde det ville bli omvendt, men slik ble det altså ikke. I det store og det hele spiller kjønnet liten rolle med andre ord.

[Anonym bruker]

Det er veldig mange kvinner som ønsker en datter.
Noen setter ord på det som HI her, andre ikke.
På samme måte er det mange menn som ønsker seg sønner.

Det er LOV.
Man er ikke et troll eller må hentes ned på jorden siden man er tøff nok til å bryte tabuet og faktisk si det.
Jeg innrømmer det, jeg ønsket meg veldig ei jente selv når jeg ble gravid med førstemann.
Men det betyr ikke at jeg er skuffet over at han er en gutt, eller at jeg ikke elsker han over alt.
Jeg forguder han <3 <3 <3

 

Anonymous poster hash: fbe4c...fc1

[min<3]

Du får ha lykke til med prøvingen og håpe det ender med en frisk baby uansett kjønn.

[Anonym bruker]

Vi har to gutter i bhg-alder og fikk en jente i sommer. Har et nært og godt forhold til guttene mine, og hadde gladelig tatt en gutt til (kjønnet var ikke viktig). Jeg må likevel innrømme at det var veldig stas å få en jente! Synes det er morsomt å kle henne i søte jenteklær og synes rett og slett jeg er heldig som får være mor for begge kjønn. Dessuten ser jeg at guttene har mange interesser jeg ikke har noe forhold til, som fly, star wars etc. Er veldig glad min mann deler disse interessene i større grad. Jeg synes det er helt greit å ønske seg et bestemt kjønn så lenge man ikke blir veldig skuffet om det ikke blir det man ønsket seg. Alle har vel friskt barn som hovedønske, men at man sekundært ønsker det ene eller det andre ser jeg ikke noe galt i.

 

Anonymous poster hash: e7e46...713

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg ett barn jeg! Kjønn spiller faktisk ingen rolle. Har verdens nydeligste gutt fra før. Får sannsynligvis ikke fler

 

Anonymous poster hash: 8e4e6...b92

[Gjest sussie77]

Har aldri ønsket meg et bestemt kjønn. Men er jo ikke noe galt at man faktisk gjør det. Å få jente betyr ikke nødvendigvis at man får et godt forhold til mammaen sin. Har ikke det selv. Det var det broren min som fikk, og i dag har han lite tid å være "mammagutt". Men har selv en datter som er en ordentlig mammajente, om det varer vet jeg jo ikke. Men hyggelig hadde det jo vært. Gutten her er litt begge deler.

Endret 23. september 2013 av sussie77

[Salvador]

Søsteren min ønsket seg så veldig en jente at når det ble avslørt en gutt på oul begynte hun å gråte....! Hun elsker sønnen sin, men hun skulle ønske det var en jente.... Jeg synes det er fryktelig trist, for han er jo så herlig! Jeg mener at det ikke har noe å si om det blir gutt eller jente! Kjente jeg ble sint på henne da hun ble så lei seg. 

[Anonym bruker]

 

Slik tenkte jeg også, og jente fikk jeg... Deretter kom gutten, og herregud for en gutt.. Jeg kan ikke beskrive det!

 

Han er så sykt omtenksom, VELDIG mammagutt, koser på MEG dagen lang, vil helst ha meg. Forteller hvor pen jeg er, hvor snill jeg er, glad i meg.. ja alt du kan tenke deg. Har jeg vondt kommer han løpende bort til meg, slipper alt han har i hendene for å ta vekk au au en.. JEg trodde aldri en gutt kunne være så fantastisk.

 

Jenta er selvfølgelig veldig omsorgsfull, men mer tøff igjen..

 

og vettu hva? gutten er bare 2,5... .. fantastisk!

 

Anonymous poster hash: d1d47...c92

Tydelig hvem du er mest glad i ja

 

Anonymous poster hash: f0c09...eb9

[SagflisiHåret]

Jeg er eneste jente av søsknene og har et noe kjølig og distansert forhold til min mor. Du har ingen garanti for at du får et nært forhold til ei datter.

 

Pappajente delux:)

[Anonym bruker]

Jeg har to av hver, og jo da..det er flott med jenter pga som du sier, mor/datterforhold og det å kunne relatere seg mer med jentene..

 

Men så har jeg gutta. De er også flotte! De koser meg ihjel, de går på skolen men vil allikevel leie meg på butikken, sitte på fanget, kose med mamman sin på lik linje som søstrene. De er veldig avhengig av meg. Ville ikke byttet dem for alt gull i hele verden (ikke jentene heller da ) <3

 

Som ei skriver så tror jeg heller det går på personlighet.

Her fikk vi jente, gutt, gutt, jente. Eldste er fra et annet forhold, så da jeg ventet mitt fjerde barn håpet min nye mann på ei jente. Han hadde jo to biologiske sønner og stedattera begynte å bli stor. Så han ønsket seg rett og slett ei lita prinsesse. Og prinsesse fikk han. Lita og søt, langt brunt hår, elsker å pynte seg.

Men fy f%#n for en ramp!! Hehe.. Ekke mye prinsessefakter på den jenta når hun setter etter brødrene hun er snart 3 år, men banker brødrene sine om de prøver seg på noen triks mot lillesøster.. Hehehe..

 

Med prinsessekjole og tiaraen på snei, øverst i et tre. Der har du dattera mi

 

Lykke til med prøvingen!

Prøv å ikke tenk for mye over dette med kjønn. For du kommer til å elske dette barnet så høyt at det gjør vondt! Ene og alene fordi det er DITT barn

 

 

Anonymous poster hash: 42a9f...74b