Fortvilet...

[Mrs.Veiby]

Hei. Her kommer en liten sutrepost fra en som håper at det finnes noen der ute som har det på samme måte.

jeg er en gift jente på 24 år som har en datter på snart seks år fra før. Vi venter nå barn nr to med termin 3 mai. Jeg er altså i min niende uke. 

 

Til nå har svangerskapet vært et rent helvette. Å det før det skikkelig har begynt.

Jeg er så innmari sliten og trøtt. Jeg har smerter i korsryggen og hoftene på kveldene som kjennes ut som om beinet er knust. Jobb er et mareritt, bare å komme seg gjennom dagene føles uoverkommelig. Men siden jeg nettopp ble forfremmet til en lederstilling, føler jeg at jeg må prestere hele tiden.

 

Når jeg kommer hjem da er jeg tom.. å da skal det gjøres husarbeid, lages middag og jeg skal være mor til min fantastiske datter og kone for en herlig mann. Men jeg strekker ikke til. Er redd for at jeg begynner å bli deprimert fordi alt føles så mørkt, å det er liksom ikke lys i enden av tunnelen. Enda er dette barnet veldig veldig ønsket. hvorfor føler jeg det sånn når jeg egentlig skal være kjempe lykkelig?

 

Sinnet er egentlig det verste. Jeg er så sint hele tiden. å når jeg ikke er sint så gråter jeg. vet ikke hva jeg skal gjøre. Er dette normalt?? eller er noe galt med meg?

 

[lille lavendel]

Hei kjære du!

 

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Selv har jeg ikke barn fra før, men er selv 24 år og startet i lederstilling i juni. Jeg har 9 ansatte og en bedrift som skal gå. For noen uker siden fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg hadde da gått på jobb kjempe dårlig, oppkast, svimmelhet, kvalm, hetetokter og visa versa... Skjønnte jo hvorfor, da de fannt et bankende hjerte på ultralyd. Etter dette har jeg slitt enda mere, og har fått det som kalles hyperemesis. Jeg presset meg så hardt for jeg visste jeg var gravid, så føler egentlig at jeg nådde bunn kraftig og brutalt. Konstant utstlitt, humørsvingninger, oppkast, overfølsom for både lys, lyd og lukt. Nå har jeg hatt en uke ferie, og fått slappet av, dette har hjulpet veldig, og det føles som jeg er på bedringens vei. Jeg er nå 10+3, og symptomene har roet seg noe.  

 

Det du beskriver vil jeg si er normalt, alle har sine måter og reagere på. Jeg har heller ikke klart på glede meg så veldig mye over graviditeten før nå, når jeg føler meg litt bedre.

 

Rådet jeg kan komme med er, lytt på kroppen din, prøv å slappe av. Ikke press deg, gå tidlig de dagene du har muligheten til det. Dette går garantert over etter hvert

[Mrs.Veiby]

Hei kjære du!

 

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Selv har jeg ikke barn fra før, men er selv 24 år og startet i lederstilling i juni. Jeg har 9 ansatte og en bedrift som skal gå. For noen uker siden fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg hadde da gått på jobb kjempe dårlig, oppkast, svimmelhet, kvalm, hetetokter og visa versa... Skjønnte jo hvorfor, da de fannt et bankende hjerte på ultralyd. Etter dette har jeg slitt enda mere, og har fått det som kalles hyperemesis. Jeg presset meg så hardt for jeg visste jeg var gravid, så føler egentlig at jeg nådde bunn kraftig og brutalt. Konstant utstlitt, humørsvingninger, oppkast, overfølsom for både lys, lyd og lukt. Nå har jeg hatt en uke ferie, og fått slappet av, dette har hjulpet veldig, og det føles som jeg er på bedringens vei. Jeg er nå 10+3, og symptomene har roet seg noe.  

 

Det du beskriver vil jeg si er normalt, alle har sine måter og reagere på. Jeg har heller ikke klart på glede meg så veldig mye over graviditeten før nå, når jeg føler meg litt bedre.

 

Rådet jeg kan komme med er, lytt på kroppen din, prøv å slappe av. Ikke press deg, gå tidlig de dagene du har muligheten til det. Dette går garantert over etter hvert

hei:) tusen takk for svar! ja, høres ut som om du skjønner hva jeg mener. godt å høre at du har det bedre nå. gir meg håp om at hvis jeg bare holder ut noen uker så blir alt annerledes.

[lille lavendel]

Ja, du får bare bite tenna sammen, for det blir bedre.. Må bare komme over den værste kneika, så blir det så bra så.

[Anonym bruker]

Det blir snart bedre :-) Jeg er 15+3 nå og de siste ukene har bare blitt bedre og bedre.. Humøret er bedre og jeg har faktisk litt energi :-)

 

Anonymous poster hash: 87410...89b