Noen som vet litt om ift avlastning?

[Anonym bruker]

Siden vi ikke skal ha flere enn ett barn, tenker vi på andre alternativer...

 

Hvilke muligheter er det for å kunne være avlastningshjem for et barn over langt tidsperspektiv? Ikke slik at det skal være som en kompis for mitt eget barn, men likne litt på forhold søsken imellom slik at det kan være på fast basis hele oppveksten til dette barnet, feks tredjeperson eller fjerdehver helg og ferier innimellom. Er det mulig, eller er slik avlastning kun fo et år eller to om gangen? Og hva med ferier- kan vi ta med barnet på ferieturer osv? I så fall vil det være noen som helst rom for økonomisk kompensasjon fra barnevernet/kommunen? Hva slag kriterier stilles det oss? Regner med vi kan bruke gjesterommet/kontoret til barnets rom når hn er her men som vi kan bruke til andre ting når hn ikke er her? Jeg vet ikke om vi er egnet heller. Vi er egnet nok til å ha barn men avlastning stiller vel andre krav? Jeg sliter litt med meg selv, depresjoner, sosialt o.l. Men jeg prøver å ikke la det gå utover barnet vi har, og har ingen grunn til å tro at det vil gå utover andre barn heller. Men ingen foreldre er vel perfekt uansett?

 

Anonymous poster hash: 28a13...ba4

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: 28a13...ba4

[cecilies mamma]

kontakt barnevernet og spør

[Gjest LA8PV]

http://www.barnevernet.no/Dokumenter/Rundskriv/Endringer-av-krav-til-fosterhjem-besokshjem-og-avlastningshjem/

[Anonym bruker]

Barnevernet trenger alltid gode besøkshjem! Kontakt barnevernet i den bydelen/kommunen dere bor i og fortell at dere ønsker å være besøksfamilie. Da blir dere tatt inn til intervju og kontaktet når de finner et/flere barn som dere matcher. Da møtes dere og foreldrene/mor/far til barnet for at dere kan bli kjent, etter det møter dere barnet/barna om dere etter det første møtet ønsker å gå videre. Noen barn trenger avlastning hver tredje helg, andre hver fjerde. Dersom mor/far til barnet synes det er greit, er det bare å ta med barnet/barna på turer o.l. Kompensasjon avhenger nok litt av bydelen/kommunen, men dere får dekket utgifter til etablering (seng, bilsete osv.) i tillegg til km.godtgjørelse, lønn, utgiftsdekning o.l. Hensikten er at besøksfamilien skal være over lang tid, etter hvert trekker barnevernet seg ut og da håper man jo at familiene holder kontakt fremover, at man er blitt en del av hverandres nettverk.

 

Anonymous poster hash: 8427e...e5a

[Anonym bruker]

kommer jo litt an på hva slags avlastning dere vil være hvilke regler som finnes. Det er avlastning gjennom barnevern, viktig å huske at dette kan være barn som kommer fra dårlige hjem og med m.

mye bagasje, eller barn som krever ekstra (utagerende osv) men også at det kan være barn av aleneforeldre og det hverken er noe galt med hjem eller barnet

Så er det avlastning gjennom kommunen dette er avlastning for barn med diagnoser, hva som følger med kommer jo an på diagnosen.

 

Jeg har et barn som har avlastning dette er gjennom kommune, hennes avlaster er det jeg som har bedt om å få bruke, hun slapp derfor unna en del ting som hjemmebesøk.

Jeg har fått innvilget en helg i mnd og en dag hver uke. Ferie søker jeg om utenom (i likhet med om det skulle oppstå annet behov)

Her har ikke mitt barn hatt ferie avlastning med den vanlige avlastning familien hun har vært søkt inn på leir istedenfor. Men jeg kunne ha fått bruke de om jeg ville det og de hadde syntes det var greit.

De har tatt på seg i kontrakt en helg i mnd og en dag i uka i 11 mnd av året (ikke juli), de får betalt for å ha barnet men det er ikke mye lønn å skryte av. Alt annet kommer ekstra hvis jeg søker og de trenger ikke si ja det er det ikke noe krav på.

Kontrakten har ikke en dato den ender på men går til jeg eller de velger å si den opp.

og tror det var 3 mnd oppsigelse for de som en hvilken som helst annen jobb.

De skal kunne søke (ihvertfall om det er gjennom kommune) om å dekke sine utgifter (for en voksen) i forhold til å ta med barnet på ting, mens foreldrene til barnet skal holde barnets utgifter. (ikke mat men inngangsbilletter)

For meg så har barnet ledsager bevis som gjør at en voksen går gratis, mens barnet betaler billett men det er kun barn med funksjonshemminger/utfordringer som får dette.

Men det er viktig å huske at mange foreldre ikke har råd til å legge ut store summer så alt med måte.

 

Tror det er viktig å huske at dette er barn som kan trenge tid på å bli kjent med dere og trenger stabilitet samme hva dere får av barn, så det er viktig å ha klart for dere at det ikke alltid vil være enkelt og at man ikke bare kan avslutte med minste mulig motstand. Samt at man vet at man vil gjøre dette i en lengre periode, ikke bare ombestemmer seg og vil ha helgene sine tilbake for seg selv uten noe ekstra etter en kort stund.

 

Anonymous poster hash: bdf4f...f2a

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar!

 

Anonymous poster hash: 28a13...ba4

[Anonym bruker]

Jeg har avlastning til mitt barn,og konttrakt skrives for 1år av gangen.Men veldig godt for oss som foreldre og barna som har behov for avlastningshjem,og vite at det finnes slike gode mennesker.

Anonymous poster hash: 7a168...ada

[Anonym bruker]

Vi har vært avlastningshjem i mange år til en gutt! Vi hadde ingen barn da vi startet, men har nå to små gutter. Han kaller seg for storebror til gutta våre! Gutten er nå 12 år og er helt fantastisk! Årsaken til at han trenger avlastning er psykiske problemer i hjemmet. Han bærer preg av dette, og enkelte perioder er vanskeligere enn andre. Den opprinnelige avtalen var at vi skulle ha han hver 4. Helg samt en ettermiddag i uka, men det har blitt oftere. I gjennomsnitt ca hver 3. helg vil jeg tro. I tillegg har vi hatt noen akutte situasjoner hvor han har bodd hos oss 100 % i fosterhjem før forholdene har vært gode nok til at han kunne flytte hjem. Dette fungerer veldig godt i praksis.

 

Vi fikk bestemme selv om hva slags kjønn vi ønsket å ha og i hvilken aldersgruppe. Siden vi ikke har noen preferanser ga vi frie tøyler til barnevernet om å finne en som passet oss.

 

Jeg synes at det å være avlastningshjem har beriket vår familie i stor grad og denne gutten vil sannsynligvis være delvis hos oss til han etablerer seg selv. Og etter dette ser jeg også for meg at kontakten fortsetter videre!

 

Ønsker dere lykke til!

 

Anonymous poster hash: 475bb...a5e

[Anonym bruker]

Siden vi ikke skal ha flere enn ett barn, tenker vi på andre alternativer...

Hvilke muligheter er det for å kunne være avlastningshjem for et barn over langt tidsperspektiv? Ikke slik at det skal være som en kompis for mitt eget barn, men likne litt på forhold søsken imellom slik at det kan være på fast basis hele oppveksten til dette barnet, feks tredjeperson eller fjerdehver helg og ferier innimellom. Er det mulig, eller er slik avlastning kun fo et år eller to om gangen? Og hva med ferier- kan vi ta med barnet på ferieturer osv? I så fall vil det være noen som helst rom for økonomisk kompensasjon fra barnevernet/kommunen? Hva slag kriterier stilles det oss? Regner med vi kan bruke gjesterommet/kontoret til barnets rom når hn er her men som vi kan bruke til andre ting når hn ikke er her? Jeg vet ikke om vi er egnet heller. Vi er egnet nok til å ha barn men avlastning stiller vel andre krav? Jeg sliter litt med meg selv, depresjoner, sosialt o.l. Men jeg prøver å ikke la det gå utover barnet vi har, og har ingen grunn til å tro at det vil gå utover andre barn heller. Men ingen foreldre er vel perfekt uansett?Anonymous poster hash: 28a13...ba4

Dette er #9 igjen! Det var flere spørsmål jeg ikke svarte på...! Man får lønn for arbeidet som avlastningshjem. Denne er ikke høy,men dekker utgifter! I tillegg får man kompensasjon for kjøring til og fra hjemmet. Gjesterommet kan brukes :-)

 

Anonymous poster hash: 475bb...a5e

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare på spørsmålene :-)

 

Anonymous poster hash: 28a13...ba4

[Anonym bruker]

Krav som stilles tild ere er plettfri vandel og god helse. I tillegg må dere være egnet til å takle de utfordringer som evt. kommer med et avlastningsbarn.

 

de aller fleste barn som få innvilget avlastning, får det pga en diagnose eller vanskelige forhold i hjemmet. derfor kan et avlastnignsbarn komme til å kreve mer av dere enn deres vanlige barn.

 

Dersom du sliter psykisk og sosialt, bør du tenke nøye igjennom om dette virkelig er noe for dere. husk at du skal være en ressursperson i forhold til et banr som har det vanskelig eller utfordrende, et barn som kanskje sliter med sosiale koder, utagering, grensesetting osv

Anonymous poster hash: 9ff94...4d4

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Helsen er god og har selvsagt plettfri vandel. Ja jeg tenker på hvorvidt dette er lurt å gjøre med tanke på egen psykisk helse, men må påpeke at dette er noe jeg har for meg selv, det er ikke slik at jeg er under behandling for dette, og jeg har utdannelse og er i fullt arbeid. Man kan være ukomfortabel men likevel gå ut av komfortsonen. Jeg er ikke perfekt, dette er min last, men hvem har vel ikke en last? Jeg klarer å være mor, kone og arbeidstaker, og tenker at jeg "burde" klare et barn på avlastning/besøk også. Tror faktisk kanskje pga min psykiske helse at det værste ville ha vært besøk og observerende fra barnevernet, og bli-kjent fase med nytt barn ed barnevern og eller foreldre tilstede. Kanskje det ikke er lurt å gjøre dette, jeg er usikker. Men hvis alle hjem for avlastning må være perfekte, har de da nok slike hjem?

 

Hvis dette er noe vi gjør vil vi iallfall gjøre det med full styrke. Det meste drives jo av egosentrisme, og også dette, for vår del, ikke bare av gode gjerninger... Vi ønsker oss et barn til, et slags søsken til barnet vårt, uten å få et selv biologisk. Fosterhjem på fast basis er for overveldende tror jeg, derfor besøkshjem. Vi ønsker derfor et vi kan følge opp resten av oppveksten og kanskje resten av livet. Ikke et som stopper om 2 år, da vil jeg ikke klare å involvere meg nok hvis jeg vet jeg må skilles for alltid fra dette barnet. Hn skal inkluderes som et hvilket som helst barn om det skulle vært vårt eget, bare den tiden hn er her, uten å tråkke biologiske foreldre på tærne (det er sikkert et dilemma til tider).

 

Jeg er litt "redd" for å ta vann over hodet. Jeg er fullstendig klar over at det ofte er ekstra utfordringer knyttet til barna som trenger avlastning. Er det mulig å få noe å si på hva som skal være bakgrunnshistorien? Et barn som har det vanskelig hjemme (og av den grunn er "vanskeligere") ville passet oss best kanskje, slik som en over her skisserer. Vi kunne vært det trygge og stabile hjem nr 2, kan ha barnet i lengre perioder om det skulle skje noe akutt i hjemmet osv. Men et barn som har funksjonshemninger eller diagnoser som gjør barnet serdeles krevende og at dette er årsaken til behov for avlastning vet jeg ikke hvor godt jeg og familien min hadde taklet. Har et bar fra før av som må tas hensyn til også, det blir vel store nok forandringer for et enebarn å få et helgesøsken uansett. Spørs litt på graden av diagnoser osv kanskje. Ikke for å være pessimistisk, men realistisk, jeg vil ikke være av den typen som snur etter et par måneder fordi det ble for tøft. Hvis slike kriterier før at vi blir dårlig egnet som avlastningshjem får vi heller tenke litt over det før vi kontakter barnevernet, om vi føler dette er noe vi er villige til å gjøre uansett.

 

Anonymous poster hash: 28a13...ba4