Hva skal jeg si ?

[Anonym bruker]

Faren til barnet mitt har en utenlandsk far, som er i Norge ca hver 4-6 mnd for sykehuskontroller pga kreft. 
Han har tidligere bodd i Norge i mange år, så snakker norsk, men flyttet tilbake til hjemlandet da sønnen ble voksen og han ble pensjonert.

Jeg og faren er ikke lengre sammen. Alkohol/rusproblemer hos han, så det blir også minimalt med samvær for far sin del. 
Faren er i Norge nå, og jeg traff han i går. Han spurte hva som hadde skjedd meg meg og BF (BF er også i utlandet nå da de har 3 leiligheter der. Etter jeg kastet han ut reiste han dit, men skal snart tilbake tror jeg) . Jeg klarer ikke lyve, så nevnte jo det gjaldt rusproblemer. 
Han vet ikke hvor alvorlig det faktisk er. Han vet at sønnen sin kan drikke mye og ikke helt klarer å "kose seg" med alkohol. 

"Det vil ordne seg for **** og deg vet du, er ofte så mye problemer når man er unge" sa han rett før vi sa hadet i går..
Jeg skal treffe han igjen på Mandag, og skal da fortelle at problemene er litt større enn som så..

Men hva kan jeg fortelle? Jeg vet at bf ser veldig opp til faren sin (hvorfor ble han ikke som han, isteden for som sin alkoholiserte mor.. ) og de har et fint forhold. Han har stor respekt for faren, og vil jo ikke ødelegge noe dem imellom...Men samtidig må jeg få frem at vi ALDRI vil bli sammen igjen, og at BF ikke får se barnet sitt så mye..

I tillegg til ekstreme alkoholproblemer, har han drevet med rus i 20 år (det vet ikke faren noe om). Han er også psykopat, har stjålet av meg, banket meg, lyver daglig, behandlet meg som søppel rett og slett.. 

Men hva av dette kan jeg tillate meg selv å fortelle faren ?
Alt? Ingenting? 

 

Anonymous poster hash: 914a1...0c0

[Anonym bruker]

Ingen? trenger råd ?

Anonymous poster hash: 914a1...0c0

[Ileus]

Synes du skal si det akkurat som det er. Og legge til at du håper han en dag vil komme ut av problemene sine og få et godt liv, men at det blir uten deg.

[LillaGorilla♥♥]

Du skal være ærlig.

[Anonym bruker]

Si det som det er, men du kan jo innlede litt forsiktig og si noe av det samme som du skriver her. Alt det er vanskelig for deg å si dette, at du vet han ser opp til faren sin osv, men at du nå føler at du må fortelle han hvor ille det egentlig står til. 

Lykke til

Anonymous poster hash: ce839...411

[Anonym bruker]

Synes du skal si det akkurat som det er. Og legge til at du håper han en dag vil komme ut av problemene sine og få et godt liv, men at det blir uten deg.

Jeg vil jo gjerne det, men da tror jeg også BF kommer til å HATE meg i ettertid... Vil jo ha et "ok" forhold til han, for han skal få lov å treffe barnet nå og da under mitt tilsyn.  Vil prøve å si minst mulig men legge frem at det aldri vil bli noe mer mellom oss, så han ikke tror på gjenforening .

 

Anonymous poster hash: 914a1...0c0

[Anonym bruker]

Du skal være ærlig.

hMM.. Ja.. Han har liksom så store problemer og sliter MYE fra før. Vil ikke at jeg skal være grunnen for at faren også skal "gå imot" han..  

 

Anonymous poster hash: 914a1...0c0

[LillaGorilla♥♥]

Kanskje det er nettopp det han trenger, en oppstrammer fra faren.