Grudde dere dere veldig til fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg gjør, 3 uker til termin nå. Andregangs fødende. Klarer ikke å tenke på stort annet. Hjelpe meg.

 

Anonymous poster hash: 67f41...f9d

[Anonym bruker]

jeg grudde meg ikke så mye, men det var første gang og visste jo ikke hva det innebar.  Neste gang tror jeg at jeg kommer til å grue meg mye mer!

Anonymous poster hash: 4116b...92e

[Caramellosmile]

Jeg gruet meg ikke i det hele tatt, og hadde en super fødsel  

[Madolyn]

Gruet meg ikke i det hele tatt til første fødsel, og det ble en styrtfødsel og et torturhelvete. Gruet meg som en hund til nr 2 og det var en drømmefødsel med regelmessige rier, pauser og full kontroll! Hjelper at en baby allerede har banet vei, dette klarer du fint HI!

Endret 21. september 2013 av Madolyn

[Anonym bruker]

Nei, svært lite. Grudde meg mer før jeg ble gravid. Og når jeg ble gravid var det som all frykt forsvant.

Hadde en kjempefin førstefødsel og hadde med det ingen grunn til å grue meg til fødsel nr 2 heller.

Gleder meg til fødsel nr 3. Rktignok ikke gravid enda, men håper inderlig jeg får oppleve å føde igjen.

Anonymous poster hash: 0adc4...876

[Anonym bruker]

Jeg fikk nr to førr en stund siden. Jeg begynte å grue meg til denne fødselen når nr en ble født. Har alltid visst jeg skulle ha flere barn enn ett, men når jeg ble gravid tok det av. Mot slutten gruet jeg meg sånn at jeg lå bokstavelig talt og gjemte megvunder dyna og gråt. Tenkte at hvis jrg ligger helt stille her så finner ikke fødegudene meg Jeg var på kanten til hysterisk. Så jeg føler med deg...

 

Anonymous poster hash: 9f98a...22a

[Anonym bruker]

Nei. Jeg tenkte at dette klarer alle, og folk velger å få både 3 og 4 barn - så da går det nok bra med meg også.

Tenkte ikke på fødselen i det hele tatt, fordi jeg (første gang) ikke kunne planlegge noe uansett.

 

Det jeg gruet meg for i forkant av fødsel, var at jeg ikke hadde kontroll på når den startet. Selve fødselen bestemte jeg meg for å ta som den kom. Også da jeg ventet nr to.

Anonymous poster hash: 911ca...38b

[Anonym bruker]

Jeg bestemte meg tidlig for at det ikke var noe å grue seg til, for orket ikke 9mnd med å grue meg.. Var spent og litt skeptisk.

 

Med andremann gruet jeg meg litt pga forrige fødsel og hva som skjedde der, men etter å snakket med jm og sykehus, og lagt en plan på neste fødsel, så gledet jeg mg bare til å få det overtått

Anonymous poster hash: 962de...766

[Anonym bruker]

Jeg grudde meg ikke til noen av fødslene. Fikk epidural med nr 1 og grudde derfor ikke noe til nr 2:) og slipper å gruve til nr 3. Er fornøyd med 2 barn. Hadde stormrier med nr 2 og kun lystgass. Er kun 13 dager siden så har smertene friskt i minne! Ropte og skrek, og følte jeg mistet helt kontrollen. Glad jeg er ferdig!

 

Anonymous poster hash: 30d65...fc3

[*Lissi*]

Har ikke gjort det med noen av mine 5, men da det startet kjente jeg litt panikk ja Føder fort (under to timer) og da sier det seg selv at det blir vondt og intens når det står på.

[Anonym bruker]

Nei, jeg gleder meg!

 

Anonymous poster hash: a1d11...bbc

[Light of my life]

Med første fødsel friskt i minne kan jeg med sikkerhet slå fast at jeg er livredd for fødsel nr 2. Og jeg er ikke gravid ennå engang....

[Anonym bruker]

Grudde meg ikke, hadde så mye annet å tenke på. I tillegg startet fødselen 2 uker før termin, så rakk liksom ikke å gå å vente på den heller. Ikke syns jeg det var SÅ ille å føde heller:)

 

Anonymous poster hash: 53020...82d

[Anonym bruker]

Jeg grudde meg ikke i det hele tatt til første fødsel. Tenkte bare at jeg har høy smerteterskel og at det skal bli gøy. Gledet meg faktisk. Det ble ikke slik jeg hadde tenkt. Stormrier fra helvete og jordmor fra samme sted og bare elendighet, dessverre. Grudde meg i ni måneder til neste fødsel. I ni lange måneder tenkte jeg ikke på annet. Og i slutten fikk jeg jevnlige panikkangstanfall av å tenke på at jeg snart skulle føde. Og det ble altså en helt fantastisk fødsel. Og det var faktisk gøy, selv om det var ganske vondt. Men det var ikke så vondt at jeg trengte smertestillende. Og jordmor var helt topp. Så da hadde jeg ingen grunn til å grue meg. Lykke til til deg:)

Anonymous poster hash: 86ad4...2b3

[Mamma_til_2]

nei jeg gledet meg ( er litt merkelig) skulle gjerne gjort det igjen om jeg hadde sluppet graviditeten!

[Kanutten83]

Gruet meg i den grad av at jeg ikke viste når, hvor eller hvordan fødselen ville starte, men selve fødselen har jeg gledet meg til alle 3 gangene. Men så har jeg vært veldig heldig med veldig kjappe, enkle og greie fødsler uten smertestillende Første måtte riktignok tas med vakuum pga hjertelyden ble borte og babyen ikke tålte pressriene noe særlig, men jeg fikk ikke med meg noe av dramatikken inne på fødestua og slapp derfor å grue meg for fødsel nr 2. Fødsel nr 2 var superenkel og kjapp og nr 3 enda enklere og kjappere

 

Synes egentlig det er litt synd at jeg aldri skal gjøre det igjen...

 

Vil anbefale deg å prate med jordmor så de siste ukene blir for ille for deg

Masse lykke til med fødsel

[Anonym bruker]

Ja, og med svært god grunn! Den grusomme opplevelsen sitter fortsatt klart i minnet åtte år senere..

 

Anonymous poster hash: d4d3e...068

[Gjest UndrendeUllteppe]

Grudde meg som fy ja. Og når vannet gikk fikk jeg litt panikk. Så skjedde det ikke mer, og jeg måtte igangsettes. Når vi da kom inn på fødestuen begynte jeg å gråte, for da visste jeg hva som ventet. Men når vi startet ble jeg fylt av en sånn "faen heller, dette skal jeg da klare, bring it on!"-følelse for fordelen med å ha født før er at du virkelig vet hvilken fantastisk premie som venter!

[☆☆☆]

Nei. Sist gong visste eg ikkje kva eg gjekk til, og eg prøvar å sjå det slik at det gjer eg ikkje no heller. Det er ikkje same fødselen eg skal gjennom denne gongen (heldigvis).

 

Eg må gjennom det, kan ikkje bruke energi på å grue meg..

[Anonym bruker]

Grudde meg ikke noen av gangene, selv ikke om første fødsel ikke var en normal fødsel.

 

Etter hva jeg hadde hørt så var en fødsel veldig vond, men bestemte meg for å ta det som det kom.

 

Anonymous poster hash: 69fdd...94f

[Gjest Morn du]

Gledet meg til første fødsel, og da den var ferdig skulle jeg ikke ha flere barn.

Men, det kom ei til, gruet meg enormt pga smertene og varigheten ved første fødsel, 

men det gikk overraskende bra.  Barnepleieren som var tilstede syntes ikke jeg så ut som ei som hadde født.

Jeg lurte faktisk på hva jeg skulle ta meg til da som fødselen var over.

Hadde det ikke vært for at morkaka satt fast +++, ville jeg nok vært ute av sykehuset dagen etter.

 

SÅ, fødsler er forskjellige, fødende er forskellige.  Ta det som det kommer, det er mitt beste råd

[petite fleur]

Gruet meg ikke så mye til første fødsel, tenkte som så at dette har kvinner gjort siden tidenes morgen, så det går sikkert brillefint. Fødselen var grusom og traumatisk, og jeg gikk i terapi hele andre svangerskap fordi jeg var så livredd. Den fødselen var imidlertid helt normal, og viste seg å ikke være verdt all gruinga

[Von Hertelhofen]

Nei jeg gruet meg ikke til førstemann. Det var ingen poeng i det. Regnet med at det kom til å bli tøft, men jeg måtte jo gjennomgå det uansett.

 

Den første fødselen ble ikke helt som planlagt, uten å utdype for mye. Jeg burde vel egentlig ha gruet meg til nr to nå, men istedenfor så "konkurrerer" jeg med meg selv for at det skal gå bedre denne gangen. Så nå har jeg bestemt meg for at jeg skal gjøre det bedre enn sist, så det er en stor motivasjonsfaktor til meg selv

[Anonym bruker]

Nr 1 visste jeg ikke hva jeg gikk til, så var vel mer spent Hadde drømmefødsel, spm var over på få timer.

Så gledet meg veldig til nr 2! Nok en drømmefødsel på 2 timer!Skulle gjerne født flere barn, men to er nok for oss

Klart det gjør vondt, men klarer jeg det så klarer alle det og tilogmed helt naturlig!

 

Lykke til! Dere har en fantastisk opplevelse i vente!

 

Anonymous poster hash: 668c1...c83

[MammantilNurket]

Jeg var veldig bekymret med tanke på familiens dramatiske medisinske historikk. Fikk heldigvis innvilget keisersnitt uten problemer