Når en som dør har sagt tidligere at han ikke ønsker begravelse eller noe i kirken... Hva kan man gjøre da?

[Anonym bruker]

Noen som vet? Hvem kontakter jeg? Hvordan gjør jeg det?

Anonymous poster hash: ad9c3...746

[Anonym bruker]

Det må vel testamenteres?

 

Anonymous poster hash: c6b41...a8f

[Anonym bruker]

ok.. nei, det står ikke i noe testamente... Men kan ikke de nærmeste pårørende bestemme dette? når vi jo vet hva som var vedkommendes ønske... ?

Anonymous poster hash: ad9c3...746

[Tante Gustava]

Jeg ville tatt kontakt med et begravelsesbyrå. De vil vite hvordan man går frem.

[Anonym bruker]

Søk på Human Etisk forbund og humanistisk gravferd. Vil tro at pårørende kan bestemme hva slags seremoni man skal ha ut i fra avdødes ønsker.

 

Anonymous poster hash: f4e5e...b69

[Anonym bruker]

Men vedkommende ønsker ikke noe gjennom human etisk forbund heller... helst ingen seremoni overhodet..

 

HI

Anonymous poster hash: ad9c3...746

[HvittHus]

Man kan fint begraves uten noen form for seremoni. Vil vel mene at det da blir mest aktuelt med kremasjon. Men man kan også begraves.

I dødsannonsen formulerer man noe passende slik at vedkommendes ønske om å droppe seremoni kommer fram.

[Anonym bruker]

Poenget er at vedkommende overhodet ikke ønsker å ha noe med kirken å gjøre. Ønsker ikke å ha gravsted, og ønsker ikke noen seremoni... Er det mulig?

 

HI

Anonymous poster hash: ad9c3...746

[HvittHus]

Poenget er at vedkommende overhodet ikke ønsker å ha noe med kirken å gjøre. Ønsker ikke å ha gravsted, og ønsker ikke noen seremoni... Er det mulig? HI Anonymous poster hash: ad9c3...746

Man kan spre asken. Men hvis vedkommende allerede er død må dere godtgjøre overfor fylkesmannen at dette var avdødes ønske, og det er kanskje ikke like enkelt.

[Anonym bruker]

Men, hvis man må ha fylkesmannens tillatelse, er det da for å spre asken? Det er ikke viktig å spre asken noe sted, bare å unngå gravsted og begravelse i noen som helst form. Må man søke fylkesmannen om det?

Anonymous poster hash: ad9c3...746

[Anonym bruker]

Ta kontakt med begravelsesbyrå. De vet. Det heter ikke kirkegård lenger, men gravlund. Du trenger ikke være kristen for å gravlegges. Kan evt legges i fellesgrav.

 

Anonymous poster hash: 9ef03...a1e

[HvittHus]

Men, hvis man må ha fylkesmannens tillatelse, er det da for å spre asken? Det er ikke viktig å spre asken noe sted, bare å unngå gravsted og begravelse i noen som helst form. Må man søke fylkesmannen om det? Anonymous poster hash: ad9c3...746

Man må enten ha et gravsted eller spre asken etter det regelverket som er.

Søknaden til fylkesmannen er for å få tillatelse til å spre asken, og siden man helst bør søke om dette mens man er i livet, er det noe strengere regler for pårørende.

http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/fad/tema/kirke/gravplasser_kremasjon_og_gravferd/om-askespredning.html?id=445138

[Anonym bruker]

At det kalles noe annet nå gjør ikke vedkommende mer lysten på å ligge der altså...

Anonymous poster hash: ad9c3...746

[Anonym bruker]

så man kan i prinsippet få urne med asken i og kaste den i søpla?

Anonymous poster hash: ad9c3...746

[HvittHus]

så man kan i prinsippet få urne med asken i og kaste den i søpla? Anonymous poster hash: ad9c3...746

Nei! Det kan man ikke. Fylkesmannen vil feks kreve at et vitne attesterer spredningen eller at man viser bilder av spredningen.

Endret 20. september 2013 av HvittHus

[Anonym bruker]

Det høres ut som en god ide å skrive i avisen at det er avdødes ønske å hverken ha begravelse eller seremoni.

 

Men, jeg er muligens noget hensynsløs her, så spørs det da om det er noens rettighet å bestemme at det ikke skal være noen seremoni??

Jeg syns dette er på grensen av hva noen med en stor omgangskrets kan bestemme helt selv.

Tenk på slektningenes mulighet til å bearbeide dødsfallet.

 

Er det så stygt å late som man er helt enig med den som snakker, men i sitt stille sinn holde muligheten åpen for en seremoni og en mottagelse med smørbrød i etterkant?

Anonymous poster hash: 76178...885

[Anonym bruker]

 

Det høres ut som en god ide å skrive i avisen at det er avdødes ønske å hverken ha begravelse eller seremoni.

 

Men, jeg er muligens noget hensynsløs her, så spørs det da om det er noens rettighet å bestemme at det ikke skal være noen seremoni??

Jeg syns dette er på grensen av hva noen med en stor omgangskrets kan bestemme helt selv.

Tenk på slektningenes mulighet til å bearbeide dødsfallet.

 

Er det så stygt å late som man er helt enig med den som snakker, men i sitt stille sinn holde muligheten åpen for en seremoni og en mottagelse med smørbrød i etterkant?

 

Anonymous poster hash: 76178...885

 

 

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg har tenkt en del på dette, men for meg er det vanskeligere å gå imot vedkommendes ønske tror jeg. Vedk. har snakket om dette lenge før dødstidspunktet, og var altså ikke surr og rør mot slutten... men et oppriktig ønske.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ad9c3...746

[Anonym bruker]

 

Det høres ut som en god ide å skrive i avisen at det er avdødes ønske å hverken ha begravelse eller seremoni. Men, jeg er muligens noget hensynsløs her, så spørs det da om det er noens rettighet å bestemme at det ikke skal være noen seremoni??Jeg syns dette er på grensen av hva noen med en stor omgangskrets kan bestemme helt selv.Tenk på slektningenes mulighet til å bearbeide dødsfallet. Er det så stygt å late som man er helt enig med den som snakker, men i sitt stille sinn holde muligheten åpen for en seremoni og en mottagelse med smørbrød i etterkant?Anonymous poster hash: 76178...885

 

 Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg har tenkt en del på dette, men for meg er det vanskeligere å gå imot vedkommendes ønske tror jeg. Vedk. har snakket om dette lenge før dødstidspunktet, og var altså ikke surr og rør mot slutten... men et oppriktig ønske. HI Anonymous poster hash: ad9c3...746

Så lenge vedkommende klart uttrykte et ønske om dette, så skal man respektere det. I mine øyne blir det helt feil å ikke ta hensyn til avdødes ønske fordi man selv mener at de gjenlevende bør få en seremoni for å kunne bearbeide sorgen. Det kan man gjøre på andre måter uten å gå imot den avdødes ønsker. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med et begravelsesbyrå. De vil kunne hjelpe og veilede deg.

 

Anonymous poster hash: a471a...5e8

[Anonym bruker]

For et snaut år siden var jeg borti noe lignende. I det tilfellet hadde avdøde lagt igjen bevitnede instruksjoner hos et lokalt begravelsesbyrå: Han ønsket kremasjon, ingen seremoni, ingen dødsannonse i avisen og umerket grav.

Jeg fikk beskjed fra begravelsesbyrået etter at urnenedleggelsen hadde funnet sted.

Trist for meg, men det var slik han ville ha det.

 

Anonymous poster hash: b8eae...a74

[Anonym bruker]

Umerket grav vil nok tilfredstille avdødes ønsker i dette tilfellet. Er det liv uten at det finnes noe testamente tro? Vedk. har bare (såvidt jeg vet) fortalt om disse ønskene til meg og min bror, og min bror vil dessverre bestride at det har blitt sagt, da han synes det er ille for seg og sine barn.. jeg synes ji også det er trist men jeg mener, og vil lære mine barn, at det er riktigst å respektere andres ønsker i en slik sak.. tusen takk for svar alle sammen, da kontakter jeg begravelsesbyrå på mandag

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ad9c3...746

[Anonym bruker]

Opplevde noe lignende for et år siden da svigerfar døde. Han trakk seg unna alle de siste årene og levde et isolert og ensomt liv på slutten. Da vi gikk gjennom boet hans fant vi et dokument på pcen der han hadde ønsker for sin egen begravelse. Eller mangel på begravelse. Han ville som i ditt tilfelle ikke ha noen seremoni eller begraves på kirkegården.

 

Min mann er enebarn så mye av ansvaret fallt på han. Vi valgte imidlertid å trosse svigerfar på noen av ønskene hans og inngikk kompromiss på andre. Rett og slett fordi vi og resten av familien trengte og samles i en form for seremoni. Vi hadde stort behov for å ta farvel med ham.

Vi fikk begravelsesbyrået til å sette inn dødsannonsen dagen etter begravelsen med påskriften "begravelsen finner sted i stillhet" (dette var vanlig praksis ifølge begravelsesbyrået). Vi kontaktet imidlertid selv venner, naboer og andre vi tenkte ville ta farvel, og informerte om begravelsestidspunktet.

Vi hadde enkel seremoni i kapellet, han ble kremert og urnen nedsatt på familiegraven.

Etter seremonien samlet den nærmeste familien seg hjemme hos oss der vi hadde bestilt smørbrød og spleiselag på kaker. Det ble en veldig fin begravelse og svigerfars søster med familie var spesielt glad for at vi valgte en slik løsning. Tror hun hadde slitt mye med sorgarbeidet etterpå hvis alt ble i stillhet.

 

Vi valgte altså å ta mer hensyn til de etterlatte enn den avdødes ønsker. Mye også på grunn av at han skrev at han ikke ville være til bry eller belastning meg tanke på økonomi.

For oss ble det riktig å gjøre det slik og vi velger også å tro at svigerfar ville sagt seg enig når han så hvor fint det ble og hvor godt det var for hans etterlatte å få lov å ta farvel med han.

 

Håper dere finner en løsning som passer til dere :-)

 

Anonymous poster hash: 17f6a...d32