To menn, hva velge?

[Anonym bruker]

Mann 1:

Kan gi meg hva jeg sårt savner av oppmerksomhet, kjærlighet, tid, samarbeid og egentid. Vedkommende bryr seg oppriktig om meg, er villig til å gjøre alt for å gjøre meg lykkelig. Gir av seg selv. Våkner å vil gjøre meg lykkelig. Liker å glede meg. Han ser meg og prioriterer meg. Får ting gjort, smart. Morsom. Økonomisk. Kommuniserer!

Tjener godt, har ambisjoner.

God far, engasjert og inkluderende.

 

Mann 2:

Er mye borte, tenker på seg selv først. Tar ting for gitt, tiltaksløs. Ser ikke meg. Føler ikke han klarer å bry seg på den måten jeg ønsker. Gjør ingenting hjemme fordi jeg gjør det. Mye er sikkert min feil det!

Initativløs. Han er morsom, kjekk, godt trent. Dårlig til å kommunisere, blir stille.

God far. Får alt servert av meg omtrent. Flink til å ta kjøkkenet og rydde. I gen ambisjoner. Tjener dårlig.

Han har kun vært der fysisk i tunge stunder. Men ikke paykisk og det har tatt knekken på kjærligheten. Føler meg sviktet.

 

Dette ønsker jeg; noen som bryr seg om hvordan jeg har det, ofrer seg litt for meg, prioriterer oss. Ser meg. Gir meg riktig oppmerksomhet. Økonomisk trygghet,en som har ambisjoner om å få til felles drømmer ikke bare at jeg skal jobbe hardt for å oppfylle våre drømmer.

En som prioriterer familielivet. En som kan gjøre meg trygg og forstå meg. En som deler på oppgavene i hjemmet.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette. Måtte bare få det ut. Ser selv jeg burde velge mann 1. Men jeg er desverre samboer med mann 2. Og får så dårlig samvittighet over å skal gå fra "stakkars" samboeren. Og familielivet. Barna våre. Huff....

Jeg har alltid prioritert andre enn meg selv.

 

Er det noen her som vil gi meg noe å tenke på?

Noen tanker jeg burde ha tenkt før jeg tar en avgjørelse?

 

Anonymous poster hash: 8f4a3...e74

[Anonym bruker]

Hvis du ikke vet hvem du vil velge: Ingen av de. Da er ingen av de rett for deg.

Anonymous poster hash: 12362...f83

[Anonym bruker]

Jeg vil ha nr 1. Men er sammen med nr 2. Og samvittigheten min holder meg igjen. For hva med samboeren og våre barn.

Men jeg vil ha nr 1. Men synes det er vondt å såre samboer så blir fordi det er enklest. Men gjør meg ikke lykkelig.

 

Anonymous poster hash: 8f4a3...e74

[Anonym bruker]

Selv om det ikke var en nr 1 på banen så ville jeg ikke vært samboer med en mann som:

"...Er mye borte, tenker på seg selv først. ...Ser ikke meg. ...Gjør ingenting hjemme.... Han har kun vært der fysisk i tunge stunder. Men ikke paykisk og det har tatt knekken på kjærligheten. Føler meg sviktet."

 

Virker som om du egentlig er ferdig med nr 1 følelsesmessig. I så fall ville jeg avsluttet det på en ordentlig måte slik at du sikrer samarbeid med barna. Og så ville jeg vurdert nr 2 etter hvert.

 

Men også litt enig med det # 2 her skriver - at hvis du ikke vet hvem du vil velge så er trolig ingen av dem riktige.

 

Men å fortsette å være sammen med samboeren fordi du ikke føler du kan gå fra "stakkars samboeren".... det er ikke bra hverken for deg eller han...

Anonymous poster hash: ea9b8...f60

[Snuppa09]

Du har allerede valgt mann nr 2 til din mann ved at du valgte han til å være far til dine barn. Det forplikter deg i forhold til barna dine. Lurt å tenke på valg av mann FØR man får barn.

[Brennheite Badeand]

Mann 2 hadde nok noen positive egenskaper i sin tid da du valgte ham.

 

Nå er du antagelig forelsket i Mann 1, og klarer ikke se annet enn positivt ved ham. Og han er ettersom jeg leser forelsket i deg også, og er ivrig etter å vise sine positive sider.

 

Hvis noe høres for godt ut til å være sant så er det ofte det. Mann 1 er ikke nødvendigvis så fantastisk lengre når forelskelsen legger seg og du står igjen med å vaske de skitne trusene hans...

 

Siden du har barn med Mann 2 synes jeg du skylder dine barn å gi ham en sjanse til å skjerpe seg. Gjør han ikke det så tror jeg den beste løsningen for deg er en lengre periode med Mann 0.