Er det noe galt med meg?

[Anonym bruker]

Jeg liker av og til lese eller se på filmer der andre mennesker har det psykisk vondt. Men jeg føler veldig mye med de som opplever vonde ting i virkeligheten. De har medfølelse for.

 

Men jeg såg en film som handlet om en jente som hadde det så vannskeligt hjemme fordi at far hennes var så streng mot henne. Mor hennes var død. Så måtte hun flytte til sin tante. Hun tangen var stygg med henne og hun straffet henne for det minste ting. Hun hadde også to søskenbarn der som var utrolig slemme mot henne. Det var en gutt og en jente som var så slemme mot henne.

 

Jeg hugser at igjenom hele filmen så satt jeg og smilte for meg selv. Jeg tenkte at jeg var glad for at jeg ikke var henne og jeg hadde ingen medfølelse for henne.

 

Er jeg følelsekald? Eller har man ikke medfølelse for filmer man ikke vet er virkelige?

 

Anonymous poster hash: a0a6a...e15

[Anonym bruker]

Tja, mangler du empati i det virkelige liv? Jeg synes det høres veldig rart ut!

Anonymous poster hash: ef38c...a41

[☆☆☆]

Det er unektelig spesielt..

[Anonym bruker]

Tja, mangler du empati i det virkelige liv? Jeg synes det høres veldig rart ut! Anonymous poster hash: ef38c...a41

Det var bare det at jeg var så glad for at jeg ikke var hun jenta i filmen. Også tenkte jeg at hun hadde det vondt:)

 

Anonymous poster hash: a0a6a...e15

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke noe spesielt med dette, og det har ingenting med empati å gjøre. Noen blir revet med av filmer med fiktive triste historier, og andre gjør det ikke fordi de hele tiden kjenner på at det er fiksjon. Er det i tillegg dårlig skuespill, eller et dårlig plott, så er det ikke uvanlig at man blir sittende å smile for seg selv av den grunn uansett hvor mange andre som sitter og gråter av det samme .

Anonymous poster hash: f9842...615

[☆☆☆]

 

Nei, det er ikke noe spesielt med dette, og det har ingenting med empati å gjøre. Noen blir revet med av filmer med fiktive triste historier, og andre gjør det ikke fordi de hele tiden kjenner på at det er fiksjon. Er det i tillegg dårlig skuespill, eller et dårlig plott, så er det ikke uvanlig at man blir sittende å smile for seg selv av den grunn uansett hvor mange andre som sitter og gråter av det samme .

 

Anonymous poster hash: f9842...615

Følger den med at historia kan bli for platt eller at ein av andre grunnar ikkje blir engasjert, men då er det uvanlig å like filmen.

[Anonym bruker]

 

Nei, det er ikke noe spesielt med dette, og det har ingenting med empati å gjøre. Noen blir revet med av filmer med fiktive triste historier, og andre gjør det ikke fordi de hele tiden kjenner på at det er fiksjon. Er det i tillegg dårlig skuespill, eller et dårlig plott, så er det ikke uvanlig at man blir sittende å smile for seg selv av den grunn uansett hvor mange andre som sitter og gråter av det samme .

 

Anonymous poster hash: f9842...615

Følger den med at historia kan bli for platt eller at ein av andre grunnar ikkje blir engasjert, men då er det uvanlig å like filmen.

 

 

Hun sier jo ikke at hun synes filmen var god, bare at hun satt og så på den og tenkte dette?

 

 

Anonymous poster hash: f9842...615