Hugser dere noen slemminger fra barndommen?

[Anonym bruker]

Jeg hugser godt en. Det var stebroren min.Jeg hugser at han ofte var svært stygg mot lillesøsteren min og mot lillebroren min. Storesøsteren min hatet han pågrunn av at han var så slem mot oss andre.

 

Også var det en episode . Da var jeg og lillesøsteren min og storesøsteren min og lillebroren min også var det to venninner av meg og en kamerat til som var der. Stebroren min var tolv år så han var elsdt. Jeg hugser at vi hadde små kaniner. Så en dag da vi alle sammen var nede og klapte de, kom han ned og drog kanninen etter nakkeskinnet. Kanninen fikk vondt. Heldigvis kom mor mi ned og ga stebroren min en skikkelig skyllebøtte.

 

 

 

Anonymous poster hash: f0215...95e

[Anonym bruker]

Ja, jeg husker to store gutter som vi var redde for. En gang løp de etter oss og tok luen min og kastet den opp i et tre.

 

Og så var det en annen gutt som jeg gikk på skole med., Han var slem, og slo andre barn og var ofte i slåsskamp. Han bodde i et hus som vi måtte gå forbi på vei til skolen, og vi var veldig redde for å møte på ham fordi han kunne bare løpe etter andre barn og banke dem. Hunden hans var også slem. Den var sto og svart, gikk løs og løp etter barn og bet dem. Men hdenne gutten var snill når man var på tomannshånd med ham. Han hadde det nok ikke bra hjemme, det gikk rykter om at han ble slått av faren (men ingen gjorde noe med det, selvsagt - det var den gangen...). Som voksen så jeg ham stå sammen med de narkomane. Da var han blitt et sånt doptryne, du så på ham at han var ordenlig narkoman.

Det er egentlig fryktelig tragisk, han hadde vel ingen sjanse her i livet, som hadde vondt hjemme, og ingen andre barn som ville være med ham.

De to guttene som tok luen min, har det gått bra med - de er vellykkede forretningsmenn nå.

Anonymous poster hash: ecee1...9ef

[Anonym bruker]

Ja, jeg husker to store gutter som vi var redde for. En gang løp de etter oss og tok luen min og kastet den opp i et tre. Og så var det en annen gutt som jeg gikk på skole med., Han var slem, og slo andre barn og var ofte i slåsskamp. Han bodde i et hus som vi måtte gå forbi på vei til skolen, og vi var veldig redde for å møte på ham fordi han kunne bare løpe etter andre barn og banke dem. Hunden hans var også slem. Den var sto og svart, gikk løs og løp etter barn og bet dem. Men hdenne gutten var snill når man var på tomannshånd med ham. Han hadde det nok ikke bra hjemme, det gikk rykter om at han ble slått av faren (men ingen gjorde noe med det, selvsagt - det var den gangen...). Som voksen så jeg ham stå sammen med de narkomane. Da var han blitt et sånt doptryne, du så på ham at han var ordenlig narkoman.Det er egentlig fryktelig tragisk, han hadde vel ingen sjanse her i livet, som hadde vondt hjemme, og ingen andre barn som ville være med ham.De to guttene som tok luen min, har det gått bra med - de er vellykkede forretningsmenn nå. Anonymous poster hash: ecee1...9ef

Uff jeg synest synd på han som var narkoman, han har nok hatt en forferdelig vannskelig oppvekst og da blir det sånn at man lar det gå utover uskyldige fordi at man blir slått hjemme. De to andre må være noen plageånder. Jeg har et helt greit forhold til stebroren min i dag.

 

Anonymous poster hash: f0215...95e

[Anonym bruker]

Min stebror stal egg i fra reiret og. Men dei måtte han levere tilbake fordi at mor mi ga han ei skikkelig omgang med kjeft.

 

Anonymous poster hash: f0215...95e