hva tenker du om lærers kommentar?

[Anonym bruker]

Hun har nå kommet delvis klagende/grinende hjem siden skolestart, over at eleven hun sitter vedsidenav plager henne. Hun sier også at hun blir utestengt fra lek av flere av jentene. 

 

Ringte lærer for å høre om dette stemte, og fikk til svar at dette hadde hun sett og hun jobbet med at min jente skulle lære å sette grenser ovenfor den andre eleven og med å få den andre eleven til å respektere denne grensen. 

 

Lærer sa også at hun ikke ble utestengt fra lek med de andre jentene, mens jenta kommer skrikende hjem for hun ikke har hatt noen å leke med i langfri, enda hun hadde spurt flere om de ville leke.. 

 

Jeg kjenner jeg blir litt irritert på denne læreren som drar dette "problemet" ut og måten hun overkjørte meg i tlf samtalen får meg virkelig irritert!

Jeg er langt yngre enn denne læreren men har langt høyere utdanning innen samme fagfelt og pedagogikk (noe lærer ikke vet) og jeg kjenner veldig på at jeg kunne pulverisert argumentene hennes fullstendig! 

Kjenner jeg blir skikkelig "løvemor"! Vil ikke at jenta skal ha det vondt å føle seg utestengt!

Det skal nå være klassemøte og da tenker jeg å invitere jentene som utestenger henne med hjem, slik at de kan bli bedre kjent.

Anonymous poster hash: 201f7...d19

[Gjest Julia1984]

Til å være "så høytutdannet" synes jeg du burde bedt om et møte med henne. Dessuten, hvis hun er mye eldre enn deg har hun langt bredere erfaring enn deg!!!!

[Anonym bruker]

Flott erfaring som går ut over min datters trivsel!? 

Skal som sagt på foreldremøte om 1,5 uker og tenkte hvis jeg sa i fra til han på forhånd om hvordan min datter opplevde klassemiljøet, så ville denne læreren 

 

a) Blitt oppmerksom på dette

 

satt i gang tiltak

 

Slik at man kunne se om det ble en endring frem til møtet. 

Anonymous poster hash: 201f7...d19

[Anonym bruker]

Jeg henger meg opp i at jenta di kommer klagende og/eller grinende hjem fordi hun som sitter ved siden av henne plager henne.

Det er greit at man skal lære seg å sette grenser for seg selv, som læreren her sier. Men hvis en elev plager en annen så mener jeg at læreren har plikt til å stoppe den som plager/mobber før det får befeste seg.

Jo lengre tid som går uten at læreren tar tak i dette, jo mer får mønsteret befeste seg og jo verre blir det å snu det.

 

Det høres veldig fint ut at læreren jobber med at jenta di skal lære seg å sette grenser og at den andre skal lære seg å respektere disse grensene. Men tydeligvis så fungerer det ikke siden jenta di fremdeles kommer gråtende hjem fra skolen. Det burde være et tydelig tegn til læreren at hun må ta saken mer alvorlig enn hun synes å gjøre pr i dag.

Det finnes altfor mange historier om langvarig mobbing som har samme bakgrunn som det du forteller om her. Så ta tak i det før det får utarte seg!

 

Jeg ville bedt om et møte med læreren og tatt det opp på nytt!

Anonymous poster hash: c1e86...e1d

[Anonym bruker]

Jenta griner og sier at hun blir utestengt.

Lærer sier at hun ikke blir utestengt.

 

Sannheten ligger nok innimellom her og før du flyr helt i taket så bør du snakke med begge parter for å ta rede på hva det er som skjer.

Anonymous poster hash: 9cdc8...6a2

[Anonym bruker]

 

Jeg henger meg opp i at jenta di kommer klagende og/eller grinende hjem fordi hun som sitter ved siden av henne plager henne.

Det er greit at man skal lære seg å sette grenser for seg selv, som læreren her sier. Men hvis en elev plager en annen så mener jeg at læreren har plikt til å stoppe den som plager/mobber før det får befeste seg.

Jo lengre tid som går uten at læreren tar tak i dette, jo mer får mønsteret befeste seg og jo verre blir det å snu det.

 

Det høres veldig fint ut at læreren jobber med at jenta di skal lære seg å sette grenser og at den andre skal lære seg å respektere disse grensene. Men tydeligvis så fungerer det ikke siden jenta di fremdeles kommer gråtende hjem fra skolen. Det burde være et tydelig tegn til læreren at hun må ta saken mer alvorlig enn hun synes å gjøre pr i dag.

Det finnes altfor mange historier om langvarig mobbing som har samme bakgrunn som det du forteller om her. Så ta tak i det før det får utarte seg!

 

Jeg ville bedt om et møte med læreren og tatt det opp på nytt!

 

Anonymous poster hash: c1e86...e1d

 

Det er det jeg også mener, derfor kjenner jeg at jeg helt ærlig blir mer og mer irritert! Og ja jeg vet det er ufint å ta en "nå føler jeg du overkjører meg, jeg har faktisk god kompetanse innen dette feltet". Men det er utrolig vanskelig og vite at jenta utestenges

 

Anonymous poster hash: 201f7...d19

[Anonym bruker]

 

Jenta griner og sier at hun blir utestengt.

Lærer sier at hun ikke blir utestengt.

 

Sannheten ligger nok innimellom her og før du flyr helt i taket så bør du snakke med begge parter for å ta rede på hva det er som skjer.

 

Anonymous poster hash: 9cdc8...6a2

 

Jeg vet det stemmer, for av alle ting i verden så har en arbeidstaker av mannen kommentert dette til min mann, da hans datter som er mye eldre, også hadde observert at hun satt mye for seg selv å var lei seg i friminuttene.

 

Anonymous poster hash: 201f7...d19

[Anonym bruker]

 

 

Jenta griner og sier at hun blir utestengt.

Lærer sier at hun ikke blir utestengt.

 

Sannheten ligger nok innimellom her og før du flyr helt i taket så bør du snakke med begge parter for å ta rede på hva det er som skjer.

 

Anonymous poster hash: 9cdc8...6a2

 

Jeg vet det stemmer, for av alle ting i verden så har en arbeidstaker av mannen kommentert dette til min mann, da hans datter som er mye eldre, også hadde observert at hun satt mye for seg selv å var lei seg i friminuttene.

 

Anonymous poster hash: 201f7...d19

 

 

Skal ikke påstå at det ikke stemmer, men at hun er lei seg kan ha flere årsaker (de andre vil ikke leke det hun vil leke, hun vil kanskje bare leke med en bestemt og ikke med de andre osv.) og mulig at datteren tolker noe annet enn det som er fakta.

 

Du virker svært bestemt på å ikke tro på læreren og jeg skjønner at du ønsker å tro på barnet ditt, men vær likevel litt lydhør og åpen til at dette kan ha andre forklaringer

 

Anonymous poster hash: 9cdc8...6a2

[Anonym bruker]

 

 

Jeg henger meg opp i at jenta di kommer klagende og/eller grinende hjem fordi hun som sitter ved siden av henne plager henne.

Det er greit at man skal lære seg å sette grenser for seg selv, som læreren her sier. Men hvis en elev plager en annen så mener jeg at læreren har plikt til å stoppe den som plager/mobber før det får befeste seg.

Jo lengre tid som går uten at læreren tar tak i dette, jo mer får mønsteret befeste seg og jo verre blir det å snu det.

 

Det høres veldig fint ut at læreren jobber med at jenta di skal lære seg å sette grenser og at den andre skal lære seg å respektere disse grensene. Men tydeligvis så fungerer det ikke siden jenta di fremdeles kommer gråtende hjem fra skolen. Det burde være et tydelig tegn til læreren at hun må ta saken mer alvorlig enn hun synes å gjøre pr i dag.

Det finnes altfor mange historier om langvarig mobbing som har samme bakgrunn som det du forteller om her. Så ta tak i det før det får utarte seg!

 

Jeg ville bedt om et møte med læreren og tatt det opp på nytt!

 

Anonymous poster hash: c1e86...e1d

 

Det er det jeg også mener, derfor kjenner jeg at jeg helt ærlig blir mer og mer irritert! Og ja jeg vet det er ufint å ta en "nå føler jeg du overkjører meg, jeg har faktisk god kompetanse innen dette feltet". Men det er utrolig vanskelig og vite at jenta utestenges

 

Anonymous poster hash: 201f7...d19

 

 

Jeg ville tatt tak i det med hun som sitter ved siden av jenta di og plager henne. Får hun fortsette med det så sender jo læreren signal om at det er greit å behandle jenta di anderledes. Når det blir klart at det ikke er ok å plage andre så burde det også bli lettere å inkludere alle.

I småskolen burde det jo også være lettere å rotere om på plasser i klasserommet, hvem som skal jobbe sammen, være på lag osv. I en periode ville det trolig være hensiktsmessig at læreren styrte dette mer.

 

Men under ingen omstendigheter er det ok å si at det er greit at en elev skal kunne plage en annen en stund for at den som blir plaget skal lære seg å sette grenser.

Er det ikke vi voksne som gjennom tydeliggjøring skal vise barn hvor grensene går - spesielt når noen ikke respekterer almenne regler?

 

Anonymous poster hash: c1e86...e1d

[Anonym bruker]

 

 

 

Jenta griner og sier at hun blir utestengt.

Lærer sier at hun ikke blir utestengt.

 

Sannheten ligger nok innimellom her og før du flyr helt i taket så bør du snakke med begge parter for å ta rede på hva det er som skjer.

 

Anonymous poster hash: 9cdc8...6a2

 

Jeg vet det stemmer, for av alle ting i verden så har en arbeidstaker av mannen kommentert dette til min mann, da hans datter som er mye eldre, også hadde observert at hun satt mye for seg selv å var lei seg i friminuttene.

 

Anonymous poster hash: 201f7...d19

 

 

Skal ikke påstå at det ikke stemmer, men at hun er lei seg kan ha flere årsaker (de andre vil ikke leke det hun vil leke, hun vil kanskje bare leke med en bestemt og ikke med de andre osv.) og mulig at datteren tolker noe annet enn det som er fakta.

 

Du virker svært bestemt på å ikke tro på læreren og jeg skjønner at du ønsker å tro på barnet ditt, men vær likevel litt lydhør og åpen til at dette kan ha andre forklaringer

 

Anonymous poster hash: 9cdc8...6a2

 

Selvfølgelig, men når hun sier hun spurte x, x og x om de ville leke (de er ikke mange jentene i klassen) og får til svar at de skal leke med Y, Y og Y, så vil jeg si det er naturlig å bli lei seg, og jeg ser hvorfor hun ikke spør enda fler om å leke, men ja det er spesielt ei som er litt små populær som utestenger henne hver dag. Denne jenta har jeg altså store planer om å be med hjem for at de kan bli bedre kjent. (dette er ikke samme jente som hun sitter med)

 

Anonymous poster hash: 201f7...d19

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg henger meg opp i at jenta di kommer klagende og/eller grinende hjem fordi hun som sitter ved siden av henne plager henne.

Det er greit at man skal lære seg å sette grenser for seg selv, som læreren her sier. Men hvis en elev plager en annen så mener jeg at læreren har plikt til å stoppe den som plager/mobber før det får befeste seg.

Jo lengre tid som går uten at læreren tar tak i dette, jo mer får mønsteret befeste seg og jo verre blir det å snu det.

 

Det høres veldig fint ut at læreren jobber med at jenta di skal lære seg å sette grenser og at den andre skal lære seg å respektere disse grensene. Men tydeligvis så fungerer det ikke siden jenta di fremdeles kommer gråtende hjem fra skolen. Det burde være et tydelig tegn til læreren at hun må ta saken mer alvorlig enn hun synes å gjøre pr i dag.

Det finnes altfor mange historier om langvarig mobbing som har samme bakgrunn som det du forteller om her. Så ta tak i det før det får utarte seg!

 

Jeg ville bedt om et møte med læreren og tatt det opp på nytt!

 

Anonymous poster hash: c1e86...e1d

 

Det er det jeg også mener, derfor kjenner jeg at jeg helt ærlig blir mer og mer irritert! Og ja jeg vet det er ufint å ta en "nå føler jeg du overkjører meg, jeg har faktisk god kompetanse innen dette feltet". Men det er utrolig vanskelig og vite at jenta utestenges

 

Anonymous poster hash: 201f7...d19

 

 

Jeg ville tatt tak i det med hun som sitter ved siden av jenta di og plager henne. Får hun fortsette med det så sender jo læreren signal om at det er greit å behandle jenta di anderledes. Når det blir klart at det ikke er ok å plage andre så burde det også bli lettere å inkludere alle.

I småskolen burde det jo også være lettere å rotere om på plasser i klasserommet, hvem som skal jobbe sammen, være på lag osv. I en periode ville det trolig være hensiktsmessig at læreren styrte dette mer.

 

Men under ingen omstendigheter er det ok å si at det er greit at en elev skal kunne plage en annen en stund for at den som blir plaget skal lære seg å sette grenser.

Er det ikke vi voksne som gjennom tydeliggjøring skal vise barn hvor grensene går - spesielt når noen ikke respekterer almenne regler?

 

Anonymous poster hash: c1e86...e1d

 

De har ulike grupper de jobber på innimellom og roterer litt rundt på den måten. Likevel sitter de jo "vanlig" sammen også hver dag. Jeg er enig i at det ville være greit i å rotere plasser, og så likevel fortsatte med å jobbe med grensesettingen. Jeg tenker også at nå burde læreren ha dannet seg et såpass bilde av elevene  slik at han kan plassere de mer hensiktsmessig for en periode slik at alle blir kjent med hverandre. 

 

Anonymous poster hash: 201f7...d19

[Anonym bruker]

Først burde læreren bytte plasser på jentene slik at de ikke sitter i nærheten av hverandre i klasserommet. Det burde umiddelbart hjelpe litt. I tillegg burde han selvfølgelig ta jenta di sin reaksjon på alvor, og prøve å forbedre situasjonen. Da i samråd med deg og datteren din. Det er ikke umulig, som en annen her sa, at sannheten ligger et sted midt i mellom. Men datteren din sin reaksjon burde bli tatt på alvor.

 

Du er tydeligvis ikke lærer selv, for det kan være veldig vanskelig å kartlegge sosiale relasjoner mellom elever. Vanskelig å vite hvorfor elever oppfører seg som de gjør. Da må man snakke med elevene, alle involverte, og det har kanskje ikke læreren til din datter gjort? Men man må trå varsomt, det er nemlig ikke sikkert din datter blir utestengt, men hun kan allikevel føle at hun blir det...

 

Ta en ny prat med læreren, men dropp ovenfra og ned-holdning i forhold til utdannelsen din... Erfaring veier mange ganger opp for alskens papirer på utdannelse...

 

Lykke til med datteren din. Hilsen lærer.

 

Anonymous poster hash: 95561...c77

[Anonym bruker]

Til å være "så høytutdannet" synes jeg du burde bedt om et møte med henne. Dessuten, hvis hun er mye eldre enn deg har hun langt bredere erfaring enn deg!!!!

 

For et arrogant og kunnskapsløst svar.

Erfaring betyr ikke nødvendigvis kunnskap. Denne læreren kan være svært flink til å undervise, men vite svært lite om mobbing.

 

Anonymous poster hash: 9d572...af9

[Anonym bruker]

Først burde læreren bytte plasser på jentene slik at de ikke sitter i nærheten av hverandre i klasserommet. Det burde umiddelbart hjelpe litt. I tillegg burde han selvfølgelig ta jenta di sin reaksjon på alvor, og prøve å forbedre situasjonen. Da i samråd med deg og datteren din. Det er ikke umulig, som en annen her sa, at sannheten ligger et sted midt i mellom. Men datteren din sin reaksjon burde bli tatt på alvor.

 

Du er tydeligvis ikke lærer selv, for det kan være veldig vanskelig å kartlegge sosiale relasjoner mellom elever. Vanskelig å vite hvorfor elever oppfører seg som de gjør. Da må man snakke med elevene, alle involverte, og det har kanskje ikke læreren til din datter gjort? Men man må trå varsomt, det er nemlig ikke sikkert din datter blir utestengt, men hun kan allikevel føle at hun blir det...

 

Ta en ny prat med læreren, men dropp ovenfra og ned-holdning i forhold til utdannelsen din... Erfaring veier mange ganger opp for alskens papirer på utdannelse...

 

Lykke til med datteren din. Hilsen lærer.

 

Anonymous poster hash: 95561...c77

 

Når det gjelder mobbing, så vet mest sannsynlig en som har hatt mye om dette på pedagogikkstudiet mer om dette enn en allmennlærer som baserer seg på "erfaring" her- for hvor mye erfaring kan hun ha opparbeidet seg på området? Neppe mye. Og hvor mye har i såfall vært vellykket? Det kan dog tenkes at læreren har kurset seg i dette, det burde du ha i bakhodet HI.

 

Studier har vist at noe av problemet er at lærere ofte har problemer med å identifisere jentemobbing,

og at mange kan gjøre det verre ved å ikke ta en faglig tilnærming til kartlegging og det å slå ned på mobbeatferd, men isteden mest vektlegger sin egen personlige mening.

 

Anonymous poster hash: 9d572...af9

[Anonym bruker]

Må hun leke med denne "populære" jenta da. Det høres jo nesten ut som du sier, lek med jenta mi ellers blir det trøbbel. Det må da være flere jenter eller barn i denne klassen. Du kan ikke tvinge barn til å leke med hverandre heller .

 

Anonymous poster hash: 8cda8...f3e

[Gjest elisa bt]

Ser det er flere her som kommenterer at det ikke er sikkert jenta blir utestengt, selv om hun sier det. Jeg er forsåvidt enig i at det ikke er sikkert at de andre mener å stenge henne ute, men uansett hva som ligger bak dette så kommer jenta gråtende hjem fra skolen. Det betyr jo at hun ikke har noen god skolehverdag, uansett hva som er årsaken til det. 

 

Det er jo bra at lærer har observert at noe ikke er som det bør være, og forsøker å rette på det, men hvis dette har pågått siden skolestart, er det jo tydelig at det læreren gjør ikke er tilstrekkelig.

 

Hvis det var mitt barn så ville jeg tatt med meg tankene fra folket her om at ting ikke nødvendigvis er akkurat slik barnet forklarer. Ikke fordi hun lyver, men fordi en sak alltid har flere sider, og fordi det ofte kan være vanskelig å forstå bakgrunnen for det andre gjør. Likevel ville jeg vært veldig tydelig ovenfor lærer om at det ikke er akseptabelt at barnet har en skolehverdag som er en så stor påkjenning at hun kommer gråtende hjem. Jeg ville også gitt tydelig uttrykk for at jeg forventet at lærer reagerte og satt stopper for det hver gang lærer observerte at noen plaget barnet. Det er vel og bra å lære barn å sette grenser, og det ville jeg ha jobbet med parallelt, men barnet skal ikke selv skal være ansvarlig for å stoppe plagingen mens lærer er tilstede. Det sender det et signal om at hun må klare seg på egenhånd for de voksne bryr seg ikke likevel. Det er mye å bære på unge skuldre! 

 

Det burde ikke ha noe å si hvilke utdannelse du har, og så sant ikke læreren bruker det at han er utdannet som et argument for at han vet best ville jeg overhodet ikke nevnt utdannelse. Det jeg derimot gjerne ville gjøre var å referere til aktuell teori for å underbygge egne argumenter.

 

Lykke til Hi! Ikke gi deg!

[Anonym bruker]

 

 

Til å være "så høytutdannet" synes jeg du burde bedt om et møte med henne. Dessuten, hvis hun er mye eldre enn deg har hun langt bredere erfaring enn deg!!!!

For et arrogant og kunnskapsløst svar.

Erfaring betyr ikke nødvendigvis kunnskap. Denne læreren kan være svært flink til å undervise, men vite svært lite om mobbing.

 

Anonymous poster hash: 9d572...af9

Samtidig som at hi kan vite bedre enn henne hvordan ting fungerer i teori, men kanskje ikke i praksis. Hi har en like arrogant holdning ift sin egen utdannelse, men det er viktig å fokusere på problemet, og ikke gjøre dette til en maktkamp

 

Selv har jeg 4 barn og jeg jobber mye med barn. Og min erfaring er at man MÅ ta slikt på alvor, men samtidig ha et åpent sinn.

Våre erfaringer blir vår personlige sannhet. Men det er ikke dermed sagt at min personlige sannhet er den samme som din. Derfor må man være mottakelig for at ting ikke alltid er slik de virker ved første øyekast. Men jenta opplever at hun blir plaget og utestengt, dette er da hennes personlige sannhet. Men det kan være hun mistolker signaler eller kommentarer, derfor må dette forskes på. Mulig ting høres verre ut enn de egentlig er. Men å si at jenta føler feil, det har vi ingen rett til.. Hun forteller ting slik hun oppfatter det. Ved å avfeie/bagatellisere kan man gjøre vondt verre.

 

Hi; som mor er jeg enig med deg, og vi ønsker alle å beskytte våre barn. Vi ønsker alle det beste for dem. Derfor råder jeg deg til å ta det opp igjen, og komme med forslag til løsninger. Ikke stol blindt på det hun sier selv om du viser henne at du tror henne. Det viktigste er å forbedre hverdagen hennes.. Og man kan finne gode løsninger uten å ha en syndebukk

 

Anonymous poster hash: b46e1...f59

[Anonym bruker]

Synes du har en fin tilnærming til problemet HI. Be om at datteren din får sitte sammen med noen andre en stund, og be både jenta som har plaget henne med hjem og den andre jenta du snakker om. Observerer du noe i hentesituasjon, si klart i fra til barnet som plager en annen at "Hei du! Slik sier man ikke/ gjør man ikke, forstått?" .

Forskning har vist at å etablere vennskap med den mest 'populære' i en gruppe, gir god beskyttelse mot mobbing og utestengelse fra resten av gruppen også. I tillegg til at det selvfølgelig ikke er vanlig å plage noen du har blitt kjent med og liker .

Ellers er jeg enig i læreren om at det gjerne kan "øves" litt på å svare den som plager henne direkte. Ha gjerne et rollespill hjemme dere to, da skal du se datteren din synes det er lettere å si fra når hun står i situasjonen også.

Anonymous poster hash: 9d572...af9

[Anonym bruker]

Det er en utbredt feilantakelse blant dem uten fagkunnskap at gjentatt mobbing og jevnlig utestengning har to sider! En konflikt er noe helt annet.

For å sette det helt på spissen for å illustrere: Hadde du ment at et barn som hadde blitt utsatt for et seksuelt overgrep var i en konklikt hvor det var to sider av saken?

 

Noe annet er det naturligvis å være obs på at barnet kan være av typen som reagerer sterkere på avvisning enn andre, undersøke om dette skjer jevnlig og om barna det gjelder er klar over hvilke følelser andre får når de avviser det.

 

Anonymous poster hash: 9d572...af9

[Anonym bruker]

 

 

Til å være "så høytutdannet" synes jeg du burde bedt om et møte med henne. Dessuten, hvis hun er mye eldre enn deg har hun langt bredere erfaring enn deg!!!!

For et arrogant og kunnskapsløst svar.

Erfaring betyr ikke nødvendigvis kunnskap. Denne læreren kan være svært flink til å undervise, men vite svært lite om mobbing.

 

Anonymous poster hash: 9d572...af9

Samtidig som at hi kan vite bedre enn henne hvordan ting fungerer i teori, men kanskje ikke i praksis. Hi har en like arrogant holdning ift sin egen utdannelse, men det er viktig å fokusere på problemet, og ikke gjøre dette til en maktkamp

 

Selv har jeg 4 barn og jeg jobber mye med barn. Og min erfaring er at man MÅ ta slikt på alvor, men samtidig ha et åpent sinn.

Våre erfaringer blir vår personlige sannhet. Men det er ikke dermed sagt at min personlige sannhet er den samme som din. Derfor må man være mottakelig for at ting ikke alltid er slik de virker ved første øyekast. Men jenta opplever at hun blir plaget og utestengt, dette er da hennes personlige sannhet. Men det kan være hun mistolker signaler eller kommentarer, derfor må dette forskes på. Mulig ting høres verre ut enn de egentlig er. Men å si at jenta føler feil, det har vi ingen rett til.. Hun forteller ting slik hun oppfatter det. Ved å avfeie/bagatellisere kan man gjøre vondt verre.

 

Hi; som mor er jeg enig med deg, og vi ønsker alle å beskytte våre barn. Vi ønsker alle det beste for dem. Derfor råder jeg deg til å ta det opp igjen, og komme med forslag til løsninger. Ikke stol blindt på det hun sier selv om du viser henne at du tror henne. Det viktigste er å forbedre hverdagen hennes.. Og man kan finne gode løsninger uten å ha en syndebukk

 

Anonymous poster hash: b46e1...f59

 

 

Å ha erfaring med mobbearbeid er det svært få lærere som har, og ikke mange med godt resultat. Det blir som f.eks. å hevde at en lærer har god erfaring med å oppdage hodelus hos barn, en støter kanskje på noen få i løpet av noen års karriere...

Dermed er det ofte mer å hente ved å lese studier og artikler av dem som har forsket og jobbet spesifikt med mobbing og funnet løsninger som fungerer.

 

Anonymous poster hash: 9d572...af9

[Anonym bruker]

Til å være "så høytutdannet" synes jeg du burde bedt om et møte med henne. Dessuten, hvis hun er mye eldre enn deg har hun langt bredere erfaring enn deg!!!!

Ja!!!! Det er sant!!!!! De som er eldre har mer erfaring!!!!!!! Se!!!!!!! Jeg kan også SKRIKE!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 1b080...1fe

[Anonym bruker]

Når jenta din kommer skrikende/klagende hjem, så er det tydelig at hun ikke har det godt. Det som skjer på skolen kan synes å være en liten sak for læreren, men den er stor for jenta din, og skal derfor tas på alvor med en gang. Ikke 1 dag av sitt liv skal jenta din behøve å gå rundt å ha det vondt. Det kan være flere 'sannheter' her, men datteren din sin opplevelse må tas på alvor for slik hun mener den er.

 

Det er fint at lærer jobber med grensesetting, men frem til det andre barnet har lært seg å respektere din datters grenser, bør de flyttes fra hverandre. Krev at lærer gjør det umiddelbart, og det noe som er særdeles lett for lærer å gjøre. Din datter behøver ikke å 'herdes' eller nedbrytes hver dag pga dette. Lærer bør også umiddelbart jobbe med klasseregler. Den regelen de bør jobbe først med er: Når noen går alene og spør om å få leke med noen, er det ikke lov til å si nei. Du kan be om at de voksne som har vakt vakt ute blir observante på utestengelsene, og at de griper inn med en gang hun blir utestengt. Hun selv kan også si i fra til voksne ute slik at de kan hjelpe henne inn i leken. De som utestenger datteren din bør få tilsnakk, og det kan også være aktuelt at de må sitte inne i friminuttet. Du kan også be lærer skrive en kontaktdagbok hver bidige dag med rapport om hvem jenta din har lekt ned i friminuttene. Da blir skolen tvunget til å ha fokus på det. Du kan også be om å få se mobbeplanen til skolen (systematisk utestengelse?) og be de følge den. Omsom involver rektor om læreren ikke tar dere på alvor umiddelbart. Ikke 1 dag til bør datteren din ha det vondt. Håper det ordner seg.

 

Anonymous poster hash: f8a4b...8e7

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg har bare lyst til å komme med et par eksempler på de som kan føles som utestengelse hos barn, men som nødvendigvis ikke er det:

 

Leah spør Emma: "Vil du leke med meg?"  Emma svarer: "Nei, jeg skal leke med Linnea og Nora"

Så spør Leah Linnea og får til svar at hun skal leke med Emma og Nora.

Til slutt spør hun Nora, og får selvfølgelig til svar at hun skal leke med Emma og Linnea.

 

Selvfølgelig føles det vondt for Leah, hun føler at de ikke vil leke med henne.  Kanskje er det sannheten også, men det er også en sjanse for at om hun hadde gått bort til dem og spurt: "Kan jeg leke med dere?" så hadde de svart ja.  Yngre barn tenker ofte ikke helthet, de tenker at de skal leke med den og den, men så tenker de ikke på å invitere Leah med i leken.  

 

Eller det kan være sånn:

 

Leah spør en av jentene eller alle om de vil leke "familieleken" med henne.  Hun eller de svarer at det vil de ikke, de kan leke sammen med henne, men de vil spille fotball.  Er det tre mot en, er det stor sjans for at Leah taper lek-valget og da er det ikke uvanlig at hun oppfatter det som at de ikke vil leke med henne, mens virkeligheten er at de ikke har sagt at de ikke vil leke, de vil bare ikke leke det samme som henne.  Eller hun spør om familieleken og de svare "Nei" uten å tilby henne å være med på fotball, rett og slett fordi de ikke tenker så langt.

 

Det finnes flere eksempler på slik kommunikasjonssvikt også.  Så det kan hende at læreren har rett, mens Leah føler at hun har rett.  Og da har de jo egentlig rett begge to.  Men det krever oppfølging og den oppfølgingen er det de voksne som må stå for, like mye som i saker hvor det virkelig dreier seg om mobbing og utestengelse - for dette kan også komme så langt om ingen tar grep.

 

I disse to eksemplene er de enkleste forsøkene på løsning å gi beskjed at om flere leker sammen og en til kommer og spør, er det sånn på skolen at alle må leke sammen (så lenge de oppfører seg ordentlig).  Og Leah bør oppfordres til å spørre om hun kan være med å leke, ikke spørre kun et av barna.

 

I den andre saken, må Leah lære at det at de ikke vil leke hennes lek, ikke betyr at de ikke vil leke med henne.  Og så må alle lære at noen ganger leker de det Linnea, Emma eller Nora vil, andre ganger må Leah få lov til å velge lek.

 

Er det så enkelt som på papiret?  Nei, det er ikke det.  Det må følges opp av voksne som gjentar budskapet, følger med og hjelper ungene inn i leken ikke bare en gang, ikke bare to ganger, men kanskje 20 ganger og kanskje må det gjentas igjen om to måneder fordi de "glemmer" seg igjen.  Sosialt samspill mellom barn er noen ganger veldig enkelt og også veldig vanskelig og det er vi voksne som jobber med barna som må ta ansvar.  Noen ganger sammen med foreldrene, men veldig ofte uten fordi det er vi som er der og som må prøve å få med oss det som skjer.

 

Mye vondt senere i skolegangen kunne vært avverget om det som vi lett ser på som bagateller blir ordnet opp mens det ennå er bagateller.  For det er lettere å fikse bagateller enn å reparere store ødeleggelser.

Endret 20. september 2013 av ronja røverdatter