Hva skal jeg gjøre ang bf?

[Anonym bruker]

Vi fikk sønnen vår når vi var veldig ung, han er nå 4 år og begynner å utvikle ett stort behov for å finne seg en farsfigur. Situasjoner er slik at jeg bor i Nordnorge, han bor på Østlandet, jeg flyttet fra Østlandet på grunn av at han hadde andre intiusjoner enn å tilbringe tid med sønnen sin, og det ble så ille at det gikk psykisk utover meg og derretter vår sønn, så jeg valgte å flytte til det jeg er vokst opp. Vi stortrives her og jeg har klart å skape ett ordentlig og trygt liv for sønnen min, men faste sutiner, mye kjærlighet, kos, og stimulering og sp har han mange av slekta mi sundt seg, både barn på hans alder og voksne som er veldig glade i ham. Vi har det helt fint, men....så er det det at jeg er jo bare mamma, og jeg har skjønt at jeg klarer ikke å fylle tomrommet til en pappa. Jeg er helt alene og ingen andre kan være en rollemodell for sønnen min bortsett fra min pappa som sønnen min forguder. Men det er alikevel ikke nok, han kaller nye menn som han møter for pappa, for å se om de responderer positivt, og han blir så lei seg når de ikke gjør det. Jeg prøver å vise ham bilde og forklare ham hvem pappa er, og han var sist på besøk hos pappaen sin i sommer, men faren er jo mere opptatt av sitt liv og sine ting enn ham, så han blir mye overlatt til bstemor. Han ringer ikke, skyper ikke, viser ingen interesse i det hele tatt siden han begynte på høyskole. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler en stor sorg i hjertet over å vite at jeg ikke kan gi sønnen min er farsfigus som han sårt trenger, bf ser ut til å gi totalt f... men samtidig så har han perioder han er interessert. Jeg er bare forvirret og vet ikke hvordan jeg skal få dette til å gå...skal jeg latt faren få ta del når det passer han, eller skal jeg gi klar beskjed om at nå må det endre seg ellers kan han bare glemme alt? Han har jo rett til å se han, men er det sundt at det bare skal skje på bf premisser?

 

Takker for alle svar

Anonymous poster hash: 12b50...11e

[Anonym bruker]

 

Vi fikk sønnen vår når vi var veldig ung, han er nå 4 år og begynner å utvikle ett stort behov for å finne seg en farsfigur. Situasjoner er slik at jeg bor i Nordnorge, han bor på Østlandet, jeg flyttet fra Østlandet på grunn av at han hadde andre intiusjoner enn å tilbringe tid med sønnen sin, og det ble så ille at det gikk psykisk utover meg og derretter vår sønn, så jeg valgte å flytte til det jeg er vokst opp. Vi stortrives her og jeg har klart å skape ett ordentlig og trygt liv for sønnen min, men faste sutiner, mye kjærlighet, kos, og stimulering og sp har han mange av slekta mi sundt seg, både barn på hans alder og voksne som er veldig glade i ham. Vi har det helt fint, men....så er det det at jeg er jo bare mamma, og jeg har skjønt at jeg klarer ikke å fylle tomrommet til en pappa. Jeg er helt alene og ingen andre kan være en rollemodell for sønnen min bortsett fra min pappa som sønnen min forguder. Men det er alikevel ikke nok, han kaller nye menn som han møter for pappa, for å se om de responderer positivt, og han blir så lei seg når de ikke gjør det. Jeg prøver å vise ham bilde og forklare ham hvem pappa er, og han var sist på besøk hos pappaen sin i sommer, men faren er jo mere opptatt av sitt liv og sine ting enn ham, så han blir mye overlatt til bstemor. Han ringer ikke, skyper ikke, viser ingen interesse i det hele tatt siden han begynte på høyskole. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler en stor sorg i hjertet over å vite at jeg ikke kan gi sønnen min er farsfigus som han sårt trenger, bf ser ut til å gi totalt f... men samtidig så har han perioder han er interessert. Jeg er bare forvirret og vet ikke hvordan jeg skal få dette til å gå...skal jeg latt faren få ta del når det passer han, eller skal jeg gi klar beskjed om at nå må det endre seg ellers kan han bare glemme alt? Han har jo rett til å se han, men er det sundt at det bare skal skje på bf premisser?

 

Takker for alle svar

 

Anonymous poster hash: 12b50...11e

 

 

 

Altså, du trenger ikke være singel resten av livet bare fordi du har barn. Faren er som du sier ikke interessert, hvorfor ikke finne deg ny mann som kanskje ønsker å behandle sønnen din som sin egen og være farsfigur for ham? Det at man har gjort et dårlig valg av far til barnet betyr ikke at livet ditt er slutt og du må leve alene til du er 100 år. Mange flotte mannfolk som finnes i Nord-Norge, har et par kompiser som higer etter familie, kunne valgt dem da jeg var singel, men de rette følelsene var ikke der. Møtte den rette etter skilsmissen med eksen (han forble sørpå og jeg flyttet til nord), han ønsket null samvær med barna, og jeg hadde da både gode mannlige venner som mine barn kjente og så hvordan ordentlige mannfolk bør være, og så fant jeg en ny kjæreste som jeg nå har fått felles barn med og forlovet meg med. Ungene forguder sitt nye søsken og har en flott farsfigur i min forlovede. Lykke til

 

Anonymous poster hash: f75fe...4b3

[Anonym bruker]

 

 

Vi fikk sønnen vår når vi var veldig ung, han er nå 4 år og begynner å utvikle ett stort behov for å finne seg en farsfigur. Situasjoner er slik at jeg bor i Nordnorge, han bor på Østlandet, jeg flyttet fra Østlandet på grunn av at han hadde andre intiusjoner enn å tilbringe tid med sønnen sin, og det ble så ille at det gikk psykisk utover meg og derretter vår sønn, så jeg valgte å flytte til det jeg er vokst opp. Vi stortrives her og jeg har klart å skape ett ordentlig og trygt liv for sønnen min, men faste sutiner, mye kjærlighet, kos, og stimulering og sp har han mange av slekta mi sundt seg, både barn på hans alder og voksne som er veldig glade i ham. Vi har det helt fint, men....så er det det at jeg er jo bare mamma, og jeg har skjønt at jeg klarer ikke å fylle tomrommet til en pappa. Jeg er helt alene og ingen andre kan være en rollemodell for sønnen min bortsett fra min pappa som sønnen min forguder. Men det er alikevel ikke nok, han kaller nye menn som han møter for pappa, for å se om de responderer positivt, og han blir så lei seg når de ikke gjør det. Jeg prøver å vise ham bilde og forklare ham hvem pappa er, og han var sist på besøk hos pappaen sin i sommer, men faren er jo mere opptatt av sitt liv og sine ting enn ham, så han blir mye overlatt til bstemor. Han ringer ikke, skyper ikke, viser ingen interesse i det hele tatt siden han begynte på høyskole. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler en stor sorg i hjertet over å vite at jeg ikke kan gi sønnen min er farsfigus som han sårt trenger, bf ser ut til å gi totalt f... men samtidig så har han perioder han er interessert. Jeg er bare forvirret og vet ikke hvordan jeg skal få dette til å gå...skal jeg latt faren få ta del når det passer han, eller skal jeg gi klar beskjed om at nå må det endre seg ellers kan han bare glemme alt? Han har jo rett til å se han, men er det sundt at det bare skal skje på bf premisser?

 

Takker for alle svar

 

Anonymous poster hash: 12b50...11e

 

 

 

Altså, du trenger ikke være singel resten av livet bare fordi du har barn. Faren er som du sier ikke interessert, hvorfor ikke finne deg ny mann som kanskje ønsker å behandle sønnen din som sin egen og være farsfigur for ham? Det at man har gjort et dårlig valg av far til barnet betyr ikke at livet ditt er slutt og du må leve alene til du er 100 år. Mange flotte mannfolk som finnes i Nord-Norge, har et par kompiser som higer etter familie, kunne valgt dem da jeg var singel, men de rette følelsene var ikke der. Møtte den rette etter skilsmissen med eksen (han forble sørpå og jeg flyttet til nord), han ønsket null samvær med barna, og jeg hadde da både gode mannlige venner som mine barn kjente og så hvordan ordentlige mannfolk bør være, og så fant jeg en ny kjæreste som jeg nå har fått felles barn med og forlovet meg med. Ungene forguder sitt nye søsken og har en flott farsfigur i min forlovede. Lykke til

 

Anonymous poster hash: f75fe...4b3

 

Takk for svar : ) Nei tro du meg jeg har prøvd å finne meg noen, men så langt har ikke det vært slik kjemi med noen at det hr blitt noe. Så godt å høre at det ordnet seg for deg og at du fant din kjærlighet og en fin farsfigur for dine barn, men jeg tror ikke at jeg skal vente på å finne meg noen å være med for å løse det problemet, det kan ta sin tid. Har forresten en date lørdag kveld, men som sagt har problemer med kjemi, så vi får se : ) Hi

 

Anonymous poster hash: 12b50...11e