Anonym bruker Skrevet 19. september 2013 #1 Skrevet 19. september 2013 Hvordan holder dere ut? Og hvor mye tid har dere sammen som familie? Anonymous poster hash: 0bf86...fdc
Honningmelon Skrevet 19. september 2013 #2 Skrevet 19. september 2013 Jeg holder ut pga at det gi oss mer økonomisk frihet, og pga at det forhåpentligvis er for en peripde. Vi har veldig lite familietid. Er kun lørdag han tar helt fri.
Anonym bruker Skrevet 19. september 2013 #3 Skrevet 19. september 2013 Det blir penger av det... Og han har alltid vært sånn, tror det ville gjort han ulykkelig hvis han hadde måtte slutte å jobbe så mye. Og er han lykkelig, så er jeg lykkelig :-P Anonymous poster hash: ff513...c47
SmellyCat Skrevet 19. september 2013 #4 Skrevet 19. september 2013 Fordi jeg vet det er for en periode.
moota m storebror&lillebror Skrevet 19. september 2013 #5 Skrevet 19. september 2013 Han har alltid jobbet masse. Det gjorde vi begge før jeg ble syk. Nå bruker jeg tiden alene på å hvile og hente meg inn igjen. Savner mannen, men trenger også tid alene. Han er borte 5-14 dager i strekk og er hjemme mellom 1-4 dager og noen ganger som jul og påske blir det lenger. Imens lever barna og jeg vårt liv. Jeg håper han kan være mer hjemme med tiden. Barna er store og klarer seg godt selv, det er synd at faren ikke får se barna så ofte og omvendt, men slik er det dessverre når jeg går på aap
Anonym bruker Skrevet 19. september 2013 #6 Skrevet 19. september 2013 Pengene og friheten.. Jeg begynner faktisk å syntes at det er litt deilig når han er mye vekk igjen. Han har hatt en annen jobb i 2 år fra vi fikk første og frem til vi fikk nr 2, men nå reiser han igjen og jeg syns det er deilig. Hverdagen med 2stk alene er faktisk lettere enn når vi er begge hjemme. Kanskje for barna krever mer av oss da.. Vi har vårt faste liv og våre rutiner. Det er godt å savne hverandre, og jeg får masse avlastning når han er hjemme. Anonymous poster hash: 4481c...925
Anonym bruker Skrevet 20. september 2013 #7 Skrevet 20. september 2013 Det gir mer frihet for meg og barna. Jeg trenger ikke jobbe så mye og får holdt orden i huset og fulgt opp ungene. Mannen min er flink med barna og hjelper til med husarbeid når han er hjemme så jeg har absolutt ingenting å klage på synes jeg. Han er hjemme hver dag, men jobber lange dager hele uken. I perioder jobber han fra 5 til 22, men normalt er han hjemme mellom 18 og 20 for å få litt tid med barna. Helgene er nesten alltid fri så da er vi sammen hele tiden . Vi er enige om at dette er en god løsning for oss og jeg er veldig fornøyd med livet vi har. Anonymous poster hash: 60bb9...393
Anonym bruker Skrevet 20. september 2013 #8 Skrevet 20. september 2013 Han har alltid jobbet masse. Det gjorde vi begge før jeg ble syk. Nå bruker jeg tiden alene på å hvile og hente meg inn igjen. Savner mannen, men trenger også tid alene. Han er borte 5-14 dager i strekk og er hjemme mellom 1-4 dager og noen ganger som jul og påske blir det lenger. Imens lever barna og jeg vårt liv. Jeg håper han kan være mer hjemme med tiden. Barna er store og klarer seg godt selv, det er synd at faren ikke får se barna så ofte og omvendt, men slik er det dessverre når jeg går på aap Kan jeg spørre deg om noe? Du har tidligere sakt att du sliter med tillitsbrudd med mannen din, hvordan takkler du det ift att han er mye borte i jobb? Gjør det det værre? Har også en mann som jobber mye bort, og sliter litt med det samme, ser du. Lurer på hvordan andre takkler det og hvordan samlivet går da.. Anonymous poster hash: 25fa5...c3f
Anonym bruker Skrevet 20. september 2013 #9 Skrevet 20. september 2013 Ene og alene pga inntekten. Synes det er greit å ha litt romslig økonomi. Men synes det er trasig å være så mye alene da. Anonymous poster hash: fe882...b26
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 20. september 2013 #10 Skrevet 20. september 2013 Samboeren jobber 4-14 dager borte av gangen, nå har han jobbet 12/9 (12 dager i jobb, 9 dager hjemme) men over helgen går han over til 4/3 ordningen, og jeg gruer meg! Før har jeg slitt veldig med det hele, jeg har ikke førerkort, og vi har til nå (eller, til oktober) bodd 1 mil fra alt av butikker ol, har ingen venner ol i nærområdet, og kun mor og stefar som turte å kjøre veiene her oppe for å besøke meg/oss.. Prøver å overbevise meg selv at det blir bedre denne gangen, nå skal jeg bo 800 meter fra sentrum, og neste år har vi økonomi som tilsier førerkort og bil på meg. Men ensomheten jeg har følt på mens vi har bodd "her oppe" sitter sterkt i meg enda, så jeg kan ikke si jeg ser stort positivt på det, eneste er lønningen blir betydelig bedre... Tid som familie? Ca 1 gang i mnd, som regel aldri....
LilleBjella Skrevet 20. september 2013 #11 Skrevet 20. september 2013 Fordi det på sikt vil gi en bedre hverdag for ham, og forhåpentligvis også for resten av familien. Han jobber 100 % og studerer i tillegg 50 %. Han jobber hjemmefra på kveldstid, hver kveld fra syv til etter jeg har lagt meg. Så selv om han er i huset, kommuniserer vi lite. Han tar fri i helgene og jobber ikke så lenge ungene er våkne, så lenge det ikke er snakk om eksamen eller noe veldig spesielt. En utdannelse vil gi ham fast stilling, fagkompetanse og mer lønn.
moota m storebror&lillebror Skrevet 20. september 2013 #12 Skrevet 20. september 2013 Han har alltid jobbet masse. Det gjorde vi begge før jeg ble syk. Nå bruker jeg tiden alene på å hvile og hente meg inn igjen. Savner mannen, men trenger også tid alene. Han er borte 5-14 dager i strekk og er hjemme mellom 1-4 dager og noen ganger som jul og påske blir det lenger. Imens lever barna og jeg vårt liv. Jeg håper han kan være mer hjemme med tiden. Barna er store og klarer seg godt selv, det er synd at faren ikke får se barna så ofte og omvendt, men slik er det dessverre når jeg går på aap Kan jeg spørre deg om noe? Du har tidligere sakt att du sliter med tillitsbrudd med mannen din, hvordan takkler du det ift att han er mye borte i jobb? Gjør det det værre? Har også en mann som jobber mye bort, og sliter litt med det samme, ser du. Lurer på hvordan andre takkler det og hvordan samlivet går da.. Anonymous poster hash: 25fa5...c3f Det er litt både og. Han jobber i skogen og driver eget firma. Det hadde nok vært verre om han var på hotell eller hadde en leilighet han bodde i. Han har ikke smarttelefon. Han har heller ikke tilgang på internett på pc/nettbrett etter tillitsbruddet. Jeg sjekker mail, facebook og telefon når jeg føler jeg har behov for det. Det er tungt og jeg sliter med tilliten, men jeg må likevel velge å prøve videre under disse forholdene eller gå. Det hadde jo vært lettere å visst om han snakket sant om jeg kunne sjekke at han faktisk var på jobb. Det tar gjerne 3 timer å reise inn dit han er og det har jeg jo selvfølgelig ikke mulighet til. Har vurdert et overraskelses besøk, men ikke gjort det enda.
Anonym bruker Skrevet 20. september 2013 #13 Skrevet 20. september 2013 Det gir oss en enorm økonomisk frihet som også gjør at vi kan være mye sammen når han har fri. Ellers er det noe vi begge trives med, jeg tror jeg hadde blitt sprø av å ha han hjemme hver ettermiddag og helg Anonymous poster hash: efaf6...5b9
Anonym bruker Skrevet 20. september 2013 #14 Skrevet 20. september 2013 Jeg har ikke en mann som jobber mye, vanlig 8-16 jobb, heldigvis. Men, jeg ville aldri vært villig til å ofre familietid pga penger. Da lever jeg heller sparsommelig, og har masse tid sammen. Penger betyr ikke så mye for meg. Og, som noen har nevt over, og som jeg ofte har hørt om, syns partene ofte til slutt at det er deiligere å være fra hverandre enn hjemme.. skummel utvikling det! Anonymous poster hash: c1e44...386
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå