Hjelp! Gruer meg sånn til å snakke med sjefen...M

[Manchego]

Jeg begynte i ny jobb for 2 mnd siden, og var da 4 mnd på vei. Fortalte ikke jobben/sjefen min at jeg var gravid før jeg hadde begynt. Nå er jeg 6 mnd på vei, og de siste ukene har det vært kanontravelt på jobb og jeg har jobbet 150-120 % hver uke. -og jeg ligger likevel langt etter med å hver uke få unna alt arbeidet. Nå har dette ført til at jeg har begynt å gå ned i vekt, og kun lagt på meg 2 kg til nå. -og jeg var på grensen til undervektig før jeg ble gravid. Fikk altså med meg skjema fra jordmor om nedtrapping av jobb. Men jeg gruer meg sånn til å fortelle det til sjefen min. Han ble jo ikke akkuratt glad da jeg som nyansatt kom å fortalte at jeg var på vei ut igjen i permisjon 4,5 mnd senere. Og vi er allerede underbemannet. Og man føler seg jo ikke så populær, -da man legger mer arbeid på kollegaene sine som ny.... Gruer meg sånn!!! Likevel så er jeg jo dønn utslitt når jeg er ærlig med meg selv..

[Tilith]

At de er underbemannet er jo ikke ditt problem... Det er vi på min jobb også og de synes ikke noe Om at jeg nå har fått 50% sykemelding.. Men du må bare tenke at det er virkelig ikke ditt problem, arb.giver har kunne ansatt noen nå i de 2 mnd de har visst du har vært gravid. Alle vet at sjansen for at man klarer jobbe 100% gjennom hele graviditeten er liten. Du må tenke på deg selv og barnet! Jobben har plikt og tilrettelegge hvis mulig, om ikke så søker du svangerskapspenger for de siste mnd:) tenk på deg selv!

[Gjest isimagen]

Ja, tenk på deg selv! En underbemannet arbeidsplass er et ledelsesproblem, ikke ditt problem.

 

Men pass på at du ikke gjør som meg, sykmeldt 80% men jobbet 20% mer effektivt den tiden jeg var på jobb (altså stresset meg ihjel den tiden jeg var på jobb, spiste minimalt, ingen sosial lunsjpause osv).

 

Ble helt utslitt og hadde ingenting å gi på hjemmebane.

[Anonym bruker]

Ren og skjær nysgjerrighet!

 

Anonymous poster hash: 2f472...6f3