Tror du på gjenferd?

[Anonym bruker]

 

 

Den skrivinga er en av tingene jeg ikke helt har turt å gjøre ennå. Enkelte ting må man vente med til man er klar, føler jeg.

 

Men jeg stiller spørsmål med pendel for veiledning i ny og ne.

Det tok meg mange år før jeg tok det steget. Det blir plutselig veldig personlig når man begynner med det. Jeg har måttet begrense det en god del til min egen fordel og hjelp. Man blir fryktelig utslitt av å skrive for noen andre!

 

Pendel har jeg ikke så mye erfaring med selv. Men har hørt at det er en enkel måte som ikke "tapper deg for energi".

 

Anonymous poster hash: 1013c...413

 

Både og. Jeg ble fullstendig overrasket første gangen jeg gjorde det, muligens mest fordi det var så lett å få kontakt. Men etterpå var jeg...fredfull, er kanskje rette ordet? Det er fint å se bevis på at noen er der for deg, og med deg, selv om de ikke kan sees. 

 

Så klart. Ser at jeg kunne misforståes der. Første gang man oppnår kontakt tror jeg de fleste går i sjokk-modus. Men like etterpå er det som du sier, fredfullt. Det er helt sant, det er kjempe godt å vite at man har noen som ser deg, og som man kan vende seg til for råd og veiledning.

 

Anonymous poster hash: 1013c...413

[Anonym bruker]

Enkleste jeg har opplevd var å sitte ved stuebordet da pennen min plutselig rullet av bordet. Ingen gjennomtrekk og ingen som var borti. Vi var da to som satt på hver sin side av bordet og skravlet og så på tv da vi hørte tikkelyden fra pennen som begynte å rulle, en slik seks eller åttekantet penn ikke rund. Har også hatt en kjele med vann som ble flyttet fra kjøkkenbenken, over den lille metallkanten til oppvaskkummen og sluppet nedi så vannet skvatt veggimellom. Guffent. Så tror det er mer mellom himmel og jord enn hva vi ser. Har hatt mange flere opplevelser, det meste mer irriterende enn skummelt. Er flyttet til nytt sted nå med roligere energien eller hva man skal kalle det.

 

Anonymous poster hash: 71f51...312

[anonymemammaen]

Hvordan kan jeg lære meg å være mer åpen/få kontakt med den andre siden?

[Gulltopp&Lillebjørn]

Ja det gjør jeg. 100 %

[Musemorbr /]

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre det.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har opplevd litt rare ting. 

 

En gang skulle jeg hente mobilen i stua, der det var bekmørkt! Jeg sto ved inngangen og visste at mobilen lå kun to meter innenfor stua, men et eller annet fikk meg til å ikke ville gå inn dit. Gikk heller og la meg, og bare noen få minutter senere ser jeg at det er fullt lys på i stua! En mor- og barnlampe med skruknapp (!) sto på max belysning! Da må man faktisk vri knappen rundt en del!

 

En annen gang kjøpte jeg et gammelt skap og satte inn på rommet innenfor kjøkken. Både jeg og datteren hørte de kommende dagene helt tydelige skritt som gikk i buen fra gangen til det rommet. Så flyttet jeg skapet til et annet rom, der det egentlig skulle være, og da gikk skrittene fra det første rommet, ut i kjøkkenet og deretter mot stua! Nok en gang var det jeg og datteren som hørte det, og det var 100% helt tydelige skritt. Da kvittet jeg meg med skapet på dagen, selvom det var helt perfekt for mitt bruk. Etter det - null skritt!

Anonymous poster hash: 1813b...449

[Anonym bruker]

Ja, ingen tvil.

 

Kan se skygger der det ikke skal være noe som gir skygger. Men kan også "ta dem inn" hvor jeg kan se dem slik de ser ut, klesdrakt osv, får også inn hvilke personer de har vært (er).

Jeg har en venninne som ser dem like tydelig som hun ser meg. Ingen av oss er veldig gira på å dele dette, så vi snakker ikke ofte om det. Men vi har testet det ut noen få ganger. Hvor jeg har spurt henne om hun ser noen nå. Da har vi begge skrevet ned det vi får inn, utseende, klær, størrelse, kjønn, andre detaljer vi måtte få inn om hvorfor de er der, hvem de er osv.

Når vi har sammenlignet notater har de vært mer eller mindre identiske.

 

Et nært familiemedlem kom for noen år siden og fortalte at et annet familiemedlem døde samme natt. Den som tilsynelatende hadde dødd bodde i utlandet og hadde ikke lenger noen kontakt med familien. Ingen hadde hatt kontakt med denne personen på over 30 år. Vi tenkte i vårt stille sinn at personen som hevdet at den andre var død, hadde begynt å bli senil. Fem år senere fikk vi bekreftet at personen hadde dødd akkurat den natten!

Og personen som påstod at den andre var død gjorde det fordi h*n hadde våknet midt på natten av at den andre stod ved sengen og fortalte at h*n nå var ferdig med dette livet, at h*n ville takke for at det gode som en gang hadde vært og at h*n nå dro videre til neste liv.

H*n som våknet trodde ikke en gang på gjenferd og lignende, men var ekstremt jordnær av seg. Inntil den natten...

 

Jeg ble også en gang brukt som "budbringer" fra en død person til en jeg kjente. Jeg visste ikke noe om den døde, men kunne etter "hendelsen" fortelle utseende, kroppsholdning, personlighet osv på den døde. Og jeg fikk ikke fred før jeg hadde overbrakt den meldingen jeg hadde fått beskjed om å overbringe. Det var noe som ikke sa meg noe, syntes i grunn det var litt rart og flaut, men siden jeg ikke fikk fred endte jeg med å fortelle det. Da viste det seg at den jeg kjente for første gang etter den andres død følte fred, for det var noe den hadde gått og lurt og tvilt på. Noe som var bare mellom de to.

 

Jeg kan ikke forklare hva som skjer. Men jeg er ikke i tvil. Kan også kjenne energier når jeg kommer inn i hus osv.

Anonymous poster hash: b98f4...814

[Anonym bruker]

Enkelte hus/ steder er forferdelig ekle å gå inn i, kan være ganske nye hus.

 

Anonymous poster hash: 71f51...312

[Anonym bruker]

Hi ber om eksempler, her er noen av mine:

Dessverre har jeg en portal midt i stua, så her er det stadig vekk besøk fra åndenes verden.

 

Det startet med mannens morfar. Da vi fikk han til å krysse over (etter masse overtalelse) så var min mormor her. Hun nektet å krysse over så hun stikker innom fra tid til annen.

Og ofte er det fremmede energier og skygger her i huset. Den ene sønnen min kommuniserer med dem, han har sett dem hele hans liv. Var også derfor oldefaren var her, for han døde rett før gutten ble født. Derfor følte oldefar at han måtte passe på at vi behandlet gutten bra men han skremte livskiten av oss, spesielt siden jeg kunne komme rundt hjørnet, og der sto han i guttens døråpning og så på gan sove. Hendte også han gikk onn i rommet, og da våknet gutten (1år gammel) med et vræl. Det var litt ekkelt, kan man si!

 

Mine "ubudne gjester" har også ved et par anledninger jagd bort mine inviterte gjester. Den ene gangen fikk en kjæreste gjennomgå. Han fikk en følelse av at hvis han la seg til å sove så ville han ikke våkne igjen. Jeg var på badet da det skjedde, og etter hendelsen så han en skygge "blafre" ut av rommet og i min retning. Og joda, dette var min mormor som ønsket ham bort. Viste seg at fyren var ustabil, så dette var hennes måte å jage han ut av livet mitt på

 

En annen gang sto venninna mi i gangen og kledde på seg for å dra. Hun har alltid ment jeg er gal som liksom "ser" døde mennesker. Men da var det en spøkefugl som fant ut at han skulle overbevise henne. Så han stiller seg i gangen rett ved siden av henne og lener seg inntil veggen. Så begynner han å tromme fingrene mot veggen, litt sånn "gidder du å forte deg"holdning. Hun begynte så klart å hyle, og så kom tårene. Da ble jeg grinete på "ham".

 

Det er greit at de er her, men la gjestene mine være! De aller fleste lar oss være i fred også, de bare passerer gjennom her. Men noen lager litt trøbbel innimellom. Som fx da jeg skulle kontakte åndenes makt. Jeg brukte 3 forsøk på å få sendt søknaden, men hver gang jeg trykket "send" så forsvant alt jeg hadde skrevet (og det var MYE!!). Da valgte jeg å sende fra foreldrene mines pc, men da kortsluttet pc'en. (Er sikker på at dette var mormor som fryktet at hun skulle bli jagd over på den andre siden). Etter det ga jeg opp, det tok en evighet å skrive ned alt.

Jeg vurderte å be dem sende meg søknaden i posten sånn at jeg kunne sende et brev, men det kokte helt bort

 

Her detter bilder ned fra veggen, dører åpner og lukker seg, lys som blinker eller skrur seg av og på, skygger og orber er her nesten daglig, og elektronikk slår ofte krøll på seg.

 

Har ei venninne som nekter å tro på sånt. Hun bortforklarer alltid alt som skjer. Og når hun er her står det en kjekkas og lager grimaser rett over hodet hennes. jeg ler, og hun blir sur. "står det noen der nå da!", sier hun surt, og jeg ler enda mer. Så tilslutt viste han seg for dattera hennes, for da MÅTTE hun jo tro på det

 

Kunne ha skrevet i det uendelige, men tror dere skjønner tegninga

 

Anonymous poster hash: 4edac...02f

[Jallow B]

Hvordan kan jeg lære meg å være mer åpen/få kontakt med den andre siden?

 

Google er din venn der Og undersøk alt ordentlig før du prøver noe som helst, og ta det i eget tempo.

 

Nå kan jeg komme med mer konkrete eksempler, når jeg sitter på maskina hjemme.

 

Første gang jeg så noen helt klart var i ett hus da jeg var rundt 10år. Merket mye før det også, skygger og energier o.l. Men i det huset, på soverommet mitt, sto det en liten jente og gråt, i ny og ne på kvelden. En kveld rundt to år senere, sto hun og smilte og vinket, sammen med en mann som holdt henne i hånda. Antar hun bare ventet på noen, og jeg så henne aldri igjen.

 

I en leilighet i Oslo var det utrolig ubehaglig i vaskekjelleren. I gangene ble man nesten jaget rundt, man var IKKE velkommen der nede. Måtte alltid ha med eksen når jeg skulle vaske klær, og da det ble slutt, sørget jeg for å konstant ha venner på besøk når jeg skulle vaske. 

 

I oppgangen i en annen leilighet, var det en asiater som alltid sto og fulgte med når man gikk opp trappene. Ikke slem, men mer..misfornøyd med alle som gikk opp og ned? Hadde venner som merket det samme i trappa også.

 

I den siste leiligheta hvor jeg bodde med familien, var det en eldre mann som pleide å sitte i kontorstolen. Han pleide å spøke med oss barna med å skru på cd-spilleren ( den gamle typen, hvor du må trykke en knapp opp/ned for å ta fra radio/tape/cd, sto alltid på tape når man gikk opp ) rett etter man gikk i senga, på høyeste volum på cden som sto i. Man kunne merke at han kosa seg med dette

 

I mannens hjemland, derimot..det var noe HELT annet. Energiene der nede var overraskende, fordi de var så utrolig annerledes. Man merket at de gikk rundt i gatene, sikkert fordi kulturen der nede er at man går fra hus til hus på besøk, så jeg antar mange fortsatte med det etter døden også.

 

Da datteren vår var 3,5mnd gammel, så hun for første gang det jeg merket. På soverommet var det en eldre kvinne som sto i hjørnet og bare passet på, var intet vondt der. Jentungen lå ofte og pludra og lo den veien. I samme leilighet var det en kar i yttergangen som aldri kom inn. Hun pleide å krabbe ut i gangen, sitte der i oppmot en time, og sitte og prate til noen som tydeligvis sto ved siden av.

 

Sånn, litt mer detaljer

[Anonym bruker]

Jeg har evnen til å kanalisere, men helst fra mestere og engler.

 

Har opplevd nærvær fra "vanlige" ånder flere ganger, men jeg ønsker ikke kontakt og stenger de ute. Ikke for å være uærbødig, men sjeler som ikke har kommet spesielt langt i reinkarnasjonssyklusen har ikke nådd et høyt erkjennelsesnivå og lever fremdeles med mange illusjoner.

Anonymous poster hash: 2dae3...50b

[mamma_bergen]

Nja, føler nok at det er "noe" der ute, men akkurat hva det er vet jeg ikke

 

Jeg gikk i klasse med en dame som er veldig åpen for sånne ting,hun healer, snakker med døde, kan se bakover i tidligere liv osv. Hun sier at jeg er åpen og at jeg nok kan se mye om jeg bare prøver Der vi gikk på skole følte jeg at det var noe,jeg var urolig når jeg gikk på toalettet og klarer ikke helt å forklare hva det var for noe. Jeg nevnte det til henne og da sier hun bare at det er en gammel mann som går igjen der og at det var han jeg "merket"

 

I gamlehuset vårt på "landet" er det mye aktivitet, og det er så tydelig at jeg syns det er rart at de andre ikke hører og føler det Jeg har nemlig fortalt familien hva jeg føler der, det er spesielt "noe" i trappen og på badet. Det er ikke kaldt eller slik man ser på tv, men jeg bare føler at jeg ikke er alene og det er et eller annet som foregår der.Men jeg vet ikke hva, eller hvem det er..

 

Jeg velger å overse slike ting,da jeg egentlig ikke tror (eller ikke tør å tro)

 

 

Jeg overser slike følelser, jeg tror jeg er redd gjenferd

[Anonym bruker]

Jeg trur på det,har følt og sett ulike ting.

Har dere mange gamle ting,som er arvet av personer som er døde nå¨?

for de kan komme innom for å se på tingene de har eid.

Anonymous poster hash: 510fb...de3

[Anonym bruker]

 

Jeg trur på det,har følt og sett ulike ting.

Har dere mange gamle ting,som er arvet av personer som er døde nå¨?

for de kan komme innom for å se på tingene de har eid.

 

Anonymous poster hash: 510fb...de3

De kan føle behov for å vokte over gamle eiendeler/eiendommer osv. Det har du rett i.

Men de jeg har kommunisert med er mer på at de har uoppgjorte ting her på jorda, eller de ønsker å våke over sine nære og kjære. De vil rett og slett ikke gi slipp

 

Og selv om man bor i nye hus så er fortsatt jorda/bakken eldgammel.

Jeg skrev over at jeg har en portal i stua. Huset er bygd i 1992 og ingen har dødd her. MEN stedet jeg bor på var sentralt under både 1. og 2. verdenskrig. Så her er det stadig falne soldater på "gjennomreise" for eksempel. De blir ikke, men forsvinner med en gang...

 

Anonymous poster hash: 4edac...02f