Konfliktløsning i forholdet

[Anonym bruker]

Jeg og min mann har vært sammen i 3 år, gift i 2 og har et barn sammen. Vi har det stort sett veldig bra sammen, og er begge "gammeldagse" eller kall det hva du vil om ekteskapet, at vi skal holde sammen livet ut uansett. Vi har også snakket om utroskap, at det er noe vi ikke aksepterer. Vi er begge to ganske sjalu av oss, noe vi har snakket om og konkludert med at det til en viss grad er et godt tegn, fordi det viser at vi elsker hverandre så høyt. Men det har også blitt noen konflikter av dette.

 

Jeg vet jeg kan bli hogd hodet av her inne når jeg skriver dette, men jeg takler ikke at mannen min ser porno. Det har vært slik helt siden vi ble sammen, før det hadde jeg ikke noe i mot porno. Jeg har ganske dårlig selvtillit i utgangspunktet, og at han ser porno gjør at følelsene om at jeg ikke er bra nok osv dukker opp spesielt når vi har sex, og det ødelegger så mye for meg. Tidlig i forholdet (det første året) sa jeg ikke stort om det, annet at jeg ikke likte det noe særlig. Og jeg prøvde virkelig å "godta" det, jobbe med meg selv i håp om at jeg skulle bli vant til det. Men følelsene ble bare sterkere omkring det hele, og tilslutt måtte jeg bare legge fram det hele for mannen min og fortelle han hvordan jeg følte det. Han sa at han ikke klarte å forstå mine meninger og følelser rundt det, men ettersom jeg følte det slik ville han la være å se porno, for forholdet vårt var mye viktigere, han klarte seg fint uten porno. Jeg ble selvfølgelig glad, for jeg har ingen rett til å bestemme over han at han ikke skal se det, men jeg var glad for at han respekterte meg.

 

Etter noen måneder satt jeg på dataen, og i søkefeltet dukket det opp pornosider. Jeg ble veldig lei meg, og fortalte det til mannen min. Han virket lei seg, og han lovte og aldri se porno mer. Og det gjorde han av seg selv.

 

Etter enda noen måneder dukket det samme opp igjen, og denne gangen ble jeg virkelig sint! Jeg føler en grundig knekk på tilliten når han sier noe, lover noe, og likevel ikke holder ord. Han ble irritert når jeg konfronterte han. Vi hadde en liten krangel, som endte med at han lovte IGJEN og ikke se porno. 

 

Etter den gangen har jeg av og til sjekket loggen og mappen der internettfilene lagres (hvilke sider som er besøkt). Nå for noen dager siden oppdaget jeg at han har vært innpå pornosider igjen, men han har slettet loggen, men ikke internettfilene. Jeg ekspoderte, noe jeg ALDRI i mitt liv har gjort før, ikke noe som helst har fått meg så sint noen gang. Og jeg blir veldig sjeldent sint slik at jeg kjefter. Nå syns jeg ikke det verste er at han ser porno, men at han faktisk lyver til meg. 

 

Jeg tror han har følt at han har måttet lyve til meg, for at jeg ikke skal bli såret. Og jeg tenker at hadde jeg ikke sjekket internettfilene hadde jeg nok levd lykkelig uvitende, og kanskje det hadde vært det beste... Men gjort er gjort, og jeg føler meg helt tom innvendig, vet ikke hva jeg skal si lenger.

 

Regner med at de fleste av dere syns dette høres urimelig ut, og at jeg bare må respektere at mannen min vil se porno. Kanskje det er enden på visa likevel..

 

Men et eksempel på at mannen min også er sjalu på visse ting: han liker ikke at jeg er på facebook (han er ikke der.) og lurer på om jeg søker opp gutter og menn, for eksempel menn til venninner (?!) og ser på bilder og syns de er kjekke osv. Det gjør jeg ikke, og ble litt sjokkert når han spurte faktisk. Men hvis han ikke liker det hvis jeg hadde sett på menn på facebook og likt det jeg så, hvorfor skjønner han ikke at jeg ikke liker at han ser på porno? 

 

Uansett, vi er begge to dårlig på å snakke om ting som plager oss. Vi prøver, men jeg sitter igjen med den følelsen at vi krangler mer enn vi prøver å finne løsninger sammen.

 

Det har vært surt miljø i heimen siden jeg hadde mitt sinneutbrudd for to dager siden, og han går og venter på at jeg skal snakke, mens jeg mener at vi begge må snakke sammen.. det skal ikke være en enveiskommunikasjon, som det ofte blir. Jeg føler meg skikkelig nedfor, sitter og venter på at mannen skal komme hjem fra jakt ikveld, for da skal vi sette oss ned og snakke grundig sammen.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter, men trenger deres meninger om saken.. og er veldig glad om noen har tips til hvordan jeg kan bli flinkere til å prate om vanskelige tema.. jeg er virkelig dårlig på området, vet ikke hvordan jeg skal starte en slik samtale :-( Ofte tenker jeg ut hva jeg skal si, men når jeg skal si det så får jeg omtrent hjernteppe og vet ikke lenger hvor jeg skal begynne.. og når jeg sier noe så høres det helt feil ut og jeg føler jeg aldri får fram det som er viktig.. :-( kanskje det også har noe med selvfølelsen å gjøre.. 

Anonymous poster hash: a041f...723

[ms.science]

Dette høres ut som et fryktelig umodent ekteskap. Hva du tillater/ikke tillater i forholdet skal jeg ikke si noe på, det er en personlig avgjørelse. Men måten dere kommuniserer på virker jo å være noe som er hentet ut av "high school". Hjelpes, sier jeg bare. Hva angår sjalusien må jeg bare si at det virker som om dere er svært unge begge to. "han liker ikke at jeg er på facebook (han er ikke der.) og lurer på om jeg søker opp gutter og menn, for eksempel menn til venninner (?!)". Dette hører ikke hjemme noe sted. Har dere ingen tillit og respekt for hverandre? 

 

Mitt råd til deg er å la pornoen ligge en stund. Det er tydelig at det er andre prioriteringer i forholdet som bør gjøres...

[Anonym bruker]

Dette høres ut som et fryktelig umodent ekteskap. Hva du tillater/ikke tillater i forholdet skal jeg ikke si noe på, det er en personlig avgjørelse. Men måten dere kommuniserer på virker jo å være noe som er hentet ut av "high school". Hjelpes, sier jeg bare. Hva angår sjalusien må jeg bare si at det virker som om dere er svært unge begge to. "han liker ikke at jeg er på facebook (han er ikke der.) og lurer på om jeg søker opp gutter og menn, for eksempel menn til venninner (?!)". Dette hører ikke hjemme noe sted. Har dere ingen tillit og respekt for hverandre? 

 

Mitt råd til deg er å la pornoen ligge en stund. Det er tydelig at det er andre prioriteringer i forholdet som bør gjøres...

 

Takk for svar! Ja, vi er unge, men voksne nok til å skulle kunne oppføre oss og prate sammen på en bedre måte.. Føler egentlig at alt av konflikter i forholdet vårt i bunn og grunn kommer av lite tillit til hverandre, og at vi ikke snakker ut om det.. nå høres det ut som om forholdet vårt er helt på kjøret. Vi elsker hverandre høyt, men jeg tror vi har mye å jobbe med når det gjelder kommunikasjon.. og jeg tenker at bare vi hadde blitt flinkere til å snakke sammen (da tenker jeg generelt om alt, både det som er vanskelig, det vi syns er bra i forholdet, løst og fast) så vil kanskje tilliten vokse etterhvert..?

 

 

Anonymous poster hash: a041f...723

[smiia]

 

Jeg og min mann har vært sammen i 3 år, gift i 2 og har et barn sammen. Vi har det stort sett veldig bra sammen, og er begge "gammeldagse" eller kall det hva du vil om ekteskapet, at vi skal holde sammen livet ut uansett. Vi har også snakket om utroskap, at det er noe vi ikke aksepterer. Vi er begge to ganske sjalu av oss, noe vi har snakket om og konkludert med at det til en viss grad er et godt tegn, fordi det viser at vi elsker hverandre så høyt. Men det har også blitt noen konflikter av dette.

 

Jeg vet jeg kan bli hogd hodet av her inne når jeg skriver dette, men jeg takler ikke at mannen min ser porno. Det har vært slik helt siden vi ble sammen, før det hadde jeg ikke noe i mot porno. Jeg har ganske dårlig selvtillit i utgangspunktet, og at han ser porno gjør at følelsene om at jeg ikke er bra nok osv dukker opp spesielt når vi har sex, og det ødelegger så mye for meg. Tidlig i forholdet (det første året) sa jeg ikke stort om det, annet at jeg ikke likte det noe særlig. Og jeg prøvde virkelig å "godta" det, jobbe med meg selv i håp om at jeg skulle bli vant til det. Men følelsene ble bare sterkere omkring det hele, og tilslutt måtte jeg bare legge fram det hele for mannen min og fortelle han hvordan jeg følte det. Han sa at han ikke klarte å forstå mine meninger og følelser rundt det, men ettersom jeg følte det slik ville han la være å se porno, for forholdet vårt var mye viktigere, han klarte seg fint uten porno. Jeg ble selvfølgelig glad, for jeg har ingen rett til å bestemme over han at han ikke skal se det, men jeg var glad for at han respekterte meg.

 

Etter noen måneder satt jeg på dataen, og i søkefeltet dukket det opp pornosider. Jeg ble veldig lei meg, og fortalte det til mannen min. Han virket lei seg, og han lovte og aldri se porno mer. Og det gjorde han av seg selv.

 

Etter enda noen måneder dukket det samme opp igjen, og denne gangen ble jeg virkelig sint! Jeg føler en grundig knekk på tilliten når han sier noe, lover noe, og likevel ikke holder ord. Han ble irritert når jeg konfronterte han. Vi hadde en liten krangel, som endte med at han lovte IGJEN og ikke se porno.

 

Etter den gangen har jeg av og til sjekket loggen og mappen der internettfilene lagres (hvilke sider som er besøkt). Nå for noen dager siden oppdaget jeg at han har vært innpå pornosider igjen, men han har slettet loggen, men ikke internettfilene. Jeg ekspoderte, noe jeg ALDRI i mitt liv har gjort før, ikke noe som helst har fått meg så sint noen gang. Og jeg blir veldig sjeldent sint slik at jeg kjefter. Nå syns jeg ikke det verste er at han ser porno, men at han faktisk lyver til meg.

 

Jeg tror han har følt at han har måttet lyve til meg, for at jeg ikke skal bli såret. Og jeg tenker at hadde jeg ikke sjekket internettfilene hadde jeg nok levd lykkelig uvitende, og kanskje det hadde vært det beste... Men gjort er gjort, og jeg føler meg helt tom innvendig, vet ikke hva jeg skal si lenger.

 

Regner med at de fleste av dere syns dette høres urimelig ut, og at jeg bare må respektere at mannen min vil se porno. Kanskje det er enden på visa likevel..

 

Men et eksempel på at mannen min også er sjalu på visse ting: han liker ikke at jeg er på facebook (han er ikke der.) og lurer på om jeg søker opp gutter og menn, for eksempel menn til venninner (?!) og ser på bilder og syns de er kjekke osv. Det gjør jeg ikke, og ble litt sjokkert når han spurte faktisk. Men hvis han ikke liker det hvis jeg hadde sett på menn på facebook og likt det jeg så, hvorfor skjønner han ikke at jeg ikke liker at han ser på porno?

 

Uansett, vi er begge to dårlig på å snakke om ting som plager oss. Vi prøver, men jeg sitter igjen med den følelsen at vi krangler mer enn vi prøver å finne løsninger sammen.

 

Det har vært surt miljø i heimen siden jeg hadde mitt sinneutbrudd for to dager siden, og han går og venter på at jeg skal snakke, mens jeg mener at vi begge må snakke sammen.. det skal ikke være en enveiskommunikasjon, som det ofte blir. Jeg føler meg skikkelig nedfor, sitter og venter på at mannen skal komme hjem fra jakt ikveld, for da skal vi sette oss ned og snakke grundig sammen.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter, men trenger deres meninger om saken.. og er veldig glad om noen har tips til hvordan jeg kan bli flinkere til å prate om vanskelige tema.. jeg er virkelig dårlig på området, vet ikke hvordan jeg skal starte en slik samtale :-( Ofte tenker jeg ut hva jeg skal si, men når jeg skal si det så får jeg omtrent hjernteppe og vet ikke lenger hvor jeg skal begynne.. og når jeg sier noe så høres det helt feil ut og jeg føler jeg aldri får fram det som er viktig.. :-( kanskje det også har noe med selvfølelsen å gjøre..

 

Anonymous poster hash: a041f...723

For å være ærlig tror jeg denne fikseringen din på porno er en stor bidrager til å ødelegge den tilliten og åpenheten dere kunne hatt.

Han har tydeligvis et behov for å se på porno, og blir tvunget til å lyve om det fordi du nekter han å se det.

Ut ifra det du skriver så tror jeg oppriktig ikke han har lyst til å lyve til deg, men han gjør det for å ikke såre deg ved å si at han kommer faktisk ikke til å slutte å se på porno.

Jeg tror rett og slett du må godta at han gjør dette, han har jo bevist at han ikke klarer å leve uten. Og ærlig talt, tror de aller fleste menn ser på porno iblant. Jeg tror helt fint en mann oppriktig kan elske og tenne på kona si, selv om han ser porno - det er ikke linket til følelseslivet, kun en visuell tenningsgreie. Det blir selvfølgelig noe annet om han velger porno over sex med deg, eller om han trenger porno som oppvarming før sex. Men dersom dere har et bra sexliv er mitt råd å prøve å ta dette med ro.

Tror som sagt fikseringen din på dette er med på å ødelegge åpenheten mellom dere.

Prøv å slapp litt av og jobb med egen selvtillit, er mitt råd.

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner følelsene dine omkring at mannen ser på porno. Jeg ville hatt det på samme måte om mannen min hadde gjort det. Mannen min er nok litt for lite seksuelt interessert til å se porno... Men uansett, du ser problemene dere har med kommunikasjon, så hvorfor ikke ta steget til parterapi? Hørt om flere som har vært der pga kommunikasjonsproblemer, og som har kommet sterkere ut av det. 

Ang. dette med at han ser porno, og at han sier han skal slutte osv... Jeg synes det virker som om han har et problem. Mange menn er avhengig av porno, og siden han sier til deg at han skal slutte, han lover deg det om og om igjen, men klarer ikke la det være, tyder på at han har et avhengighetsproblem. 
Om det ikke stemmer, må du nok dessverre godta at han ser på det, selv så vanskelig det er for deg. Du bør jobbe med selvtilliten din, slik at det ikke føles så ille for deg lengre.

Anonymous poster hash: cfd15...e3c

[Anonym bruker]

Takktakk!

 

Da skal jeg prøve å la pornoen ligge.. skal ikke ta opp temaet ikveld heller, med mindre mannen selv bringer det på banen.

 

Jeg har vært inne på tanken på parterapi, men jeg tror at vi kan klare å forbedre oss mye på egenhånd også. Kan iallefall gi det en sjanse først, vi har ofte sagt at vi må bli bedre til å kommunisere, men aldri snakket om hvordan eller hva vi skal gjøre for å forbedre oss... Forbedringspotensialet er ganske stort iallefall.. :-)

 

Er spent på hva som kommer ut av samtalen vi skal ha ikveld.. jeg skal iallefall gjøre mitt beste.. :-)

Anonymous poster hash: a041f...723