Livredd for å bli ufør :-(

[Anonym bruker]

Jeg har 3 diagnoser som gir meg kroniske smerter. Sover dårlig, fungerer ikke veldig bra på hjemmebane, jobber fullt. En gang inn i mellom tar jeg en sykt barn dag eller en egenmelding på meg selv for å hente meg inn. Dette er dager hvor jeg har det virkelig ille. Vet disse dagene ikke skal brukes på denne måten, men går jeg til legen blir jeg bare sykemeldt og det vil jeg ikke.

Mannen tar de få dagene barnet vårt er sykt.

 

Jeg er livredd jeg skal bli ufør. Moren min har 2 av de samme diagnosene som meg og har vært ufør i mange år nå.

 

Sliter økonomisk som det er nå med mine 330 000 kr. i året. Får jeg enda mindre enn dette vet jeg ikke hvordan vi skal klare oss. I tillegg hangler ekteskapet mitt også.

 

Vurderer å sykemelde meg for jeg er inne i en dårlig periode nå, men orker ikke tanken på å gå hjemme og "sulle" heller. Jobben er 95% av det sosiale livet jeg har.

 

Hvordan overlever dere andre som er på AAp/ ufør?

Anonymous poster hash: 49078...97f

[Anonym bruker]

Man har på en måte ikke noe valg, må bare prøve å gjøre det beste ut av det.

 

Jeg er delvis ufør da, jobber mellom 30 og 40%. Det redder meg egentlig, å komme ut av huset to ganger i uka, være i et arbeidsmiljø og ikke bare være "hun uføre" men faktisk også ha et yrke.

 

Jeg fant ut at enten jobber jeg helt til jeg treffer bunnet med et smell og aldri klarer jobbe igjen, eller jeg jobber littegrann og håper jeg klarer fortsette med det i mange mange år ved å være flink med restitusjon og behandling på fridagene mine.

 

Jeg har to revmatologiske diagnoser i tillegg til tinnitus.

Anonymous poster hash: 075c4...d8f

[Himmel og hav]

Det er en omstilling, aller mest i forhold til å definere hvem du er. Yrke, utdanning og tittel er for mange veldig sterkt knyttet til identitet. Vi sier jeg "jeg er revisor/ lærer/ osv", og det er det bildet man viser fra, og det man ser av seg selv. For meg var den verste bøygen å legge fra meg yrkesidentiteten min da jeg ikke kunne fortsette med det jeg var utannet til. Veien til kjeller'n var kort. Heldigvis var veien opp derfra like kort, for jeg måtte begynne å se på meg selv med nye øyne og finne ut hva som var viktig i livet mitt, og hva annet som var "meg", annet enn yrket mitt. 

 

Nå har jeg etterhvert blitt så bra at jeg kan jobbe litt, men med noe helt annet enn det jeg er utdannet som, men jeg kjenner at jeg ikke lenger lar yrket mitt definere så mye av hvem jeg er som det jeg gjorde før. Med tanke på det å være ufør, så er det egentlig ikke noe jeg føler meg komfortabel med å være, så jeg øver meg på å tenke at det er bare penger og ikke et stempel.

 

Når det gjelder økonomi, så er jeg glad jeg har en mann som tjener penger, og det sier vel det meste.

[Anonym bruker]

Synes dette er vanskelig å håntere egentlig. Savner det gamle livet mitt. Skog og mark med bikkja. Nå tør jeg ikke gå tur med bikkja for plutselig kommer jeg meg ikke av flekken. De få gangene jeg må ta turen med han så blir det kort og med mobilen i hånda.

 

Dette med jobb bekymrer meg stort. Har forsøkt å jobbe 50% (sykemeldt) men det funket dårlig siden jeg da fikk kortere tid til å få unna det jeg måtte ha unna på en dag.

 

Men hvordan gjør dere det i forhold til hjemmet? Hos meg hoper det seg opp av alt. Eneste jeg får sånn noen lunde unna er klevasken, men den krever jo ikke stort heller.

Gulvene skulle vært vasket, men dem blir støvsugd et par tre ganger i uka  bare. Orker ikke vaske etter en dag på jobb. Helgene går med til så mye annet som jeg ikke får gjort ellers i uka.

Mannen er det liten hjelp i når det kommer til det huslige. Han går jo turene med bikkja og gjør ting med yngste og lager middag når han må.

 

Hvordan organiserer dere dagene deres?

Anonymous poster hash: 49078...97f

[Anonym bruker]

Jeg jobber som sagt redusert, jobber to dager i uken, mellom 5 og 7 timers dag. Jeg har sagt fra meg det meste av ansvaret jeg hadde i full stilling, ellers ville det jo vært meningsløst å gå ned. Jeg har dermed mye færre arbeidsoppgaver enn jeg hadde før.

 

Jeg jobber aldri to dager etter hverandre, jeg trenger en dag med hvile mellom de to dagene på jobb. Denne uken er litt spesiell så jeg skal jobbe tre dager (4 timer mandag, 5 timer onsdag og 5 timer fredag). 

 

I dag som jeg har fri sto jeg opp med ungene, fulgte til skole/barnehage og gikk hjem igjen. Satt en times tid og slappet av med en bok før jeg satte på vaskemaskinen og ryddet litt. Har vært på butikken og handlet. Nå sitter jeg med PC og slapper av og tenkte legge meg og lese litt før jeg starter med middagen.

 

Henter unger på sfo og i barnehage, serverer middag og sender mannen og de to eldste på turning mens jeg og minste ser barne-TV sammen.

 

Får ungene i seng, rydder over litt og deiser ned i sofaen. Sånn ser som regel en fridag ut. Jeg skulle selvfølgelig ønske jeg klarte gå en tur i skogen, trene vaske taket eller andre ting, men det går ikke. Jeg er nødt til å hvile mest mulig for å orke jobb i morgen.

 

Vi har vaskehjelp da, så ingen av oss skrubber dusj eller vasker under sofaen, det gjør vaskehjelpen. Jeg tørrmopper bare opp smuler og vasker bord, kjøkken, doen o.l. mellom hver gang hun er her.

 

Mannen følger stort sett opp fritidsaktiviteter, når kvelden kommer er det lite å hente fra meg egentlig.

 

Jeg går jevnlig til behandling hos naprapat, det er det som hjelper meg best. Sliter med kronisk hodepine og tinnitus, begge deler blir verre om nakken blir stiv. Har prøvd alt mulig annet også, som akupunktur, kiropraktor, fysioterapeut, homeopat og til og med healing...

 

Jeg ønsker selvfølgelig å være frisk, men jeg er ikke det, og må derfor bare gjøre det beste ut av det. Sliter mye med smerter (pga revmatisme) men synes utmattelsen som følger med er verre å takle. At man blir svimmel, uvel og helt utslitt av ting som folk flest tar som en selvfølge.

 

Det positive for barna ved å ha en kronisk syk mor er at jeg stort sett er tilstede, jeg er hjemme om ettermiddagene, har lav terskel for å være hjemme fra barnehagen når de er småsyke, pjuske eller slitne, jeg leser med dem, koser med dem, har de rolige gode stundene med dem og er en kjærlig og tilstedeværende mor. Jeg skulle veldig gjerne stått slalåm med dem, lært dem å gå på skøyter, gått lange turer i skogen osv, men den delen får pappaen ta seg av. Sånn er det bare...

Anonymous poster hash: 075c4...d8f

[Anonym bruker]

Takk for fint svar.

Det høres ut som om du har funnet en fin løsning på hverdagen din. En som fungerer for dere.

 

Jeg prøver å finne løsninger, men det er vanskelig i og med at jeg jobber fullt og er fullstendig utslitt når jeg kommer hjem. Føler også at jeg ikke møter noen særlig forståelse hos mannen eller ungene. Dem forstår ikke. Jeg har gitt opp og snakke med dem om dette. Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde fått det bedre om jeg hadde flyttet for meg selv, men jeg hadde aldri klart meg uten ungene som jeg elsker over alt på jord. Eldste er myndig men i læra så har ikke råd til å bo for seg selv ennå. Har prøvd å få en slags rutine i hverdagen vår, men det går ikke. Føles som om mann og barn "saboterer" alle mine forsøk.

 

Gruver meg til i kveld. Da er det foreldremøte på skolen til yngste og jeg vet at jeg kommer til å slite med å sitte der. Har ingen lyst til å gå, men man må jo.

 

Jeg har kraftig artrose i ene kneet (ingen brusk igjen, bare bein mot bein), artrose i andre kneet, barneleddgikt og mest sannsynlig også fibromyalgi. Har ikke fått diagnosen fibromyalgi ennå, men ser jo at alle symptomene moren min, tanten min og mange flere i slekta har, er de samme som jeg har.

Har krykker som jeg bruker om jeg må stå og gå mye og lenge. Men da ryker jo armene mine. Halter pga. det kneet som er helt ødelagt noe som igjen tar ryggen min. 

 

Har vurdert å gå til fastlegen min og be om sykemelding en uke eller to, men har ikke samvittighet ovenfor jobben. De setter aldri inn vikarer når noen er borte, med mindre det er babyperm det er snakk om, så dermed blir det mer på de andre og en del ligger og venter til jeg er tilbake.

Er litt deprimert om dagen så det er litt vanskelig å se løsninger på tingene.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49078...97f