Førskolelærer her inne?

[Anonym bruker]

Hva gjør dere når dere ser et barn som er i grenseland for å koble inn eks PPT? Enten ekstra aktiv eller kanskje sliter mer sosialt?

 

Kaller dere inn til samtale? Og hva gjør dere dersom foreldrene eller kanskje en av dem blir sinte fordi dere tror det 'feiler' barnet noe? Og de nekter å samarbeide fordi dere legger dere opp i saker dere ikke har noe med?

 

Anonymous poster hash: e420d...33f

[Anonym bruker]

Er man i tvil bør man alltid ta kontakt med ppt. Hvis foreldrene nekter så hadde jeg ventet så lenge jeg selv var i tvil. Hvis situasjonen forverret seg og foreldrene fortsatt ikke ønsket kontakt med ppt hadde jeg snakket med styrer om saken. Og da ville det kanskje blitt sendt en bekymringsmelding til barnevernet, alt ettersom hvordan situasjonen var.

 

Anonymous poster hash: a63b9...9c4

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Dytter denne:)

 

Anonymous poster hash: e420d...33f

[skjotta]

Tenk på hvordan du legger fram tankene du har rundt barnet. Ofte kan en annen vinkling hjelpe foreldrene mye.

 

Som f.eks: "vi ser at xxx har behov som ligger utenfor vår kompetanse og vil gjerne få hjelp fra ppt til å vurdere dette"

 

Ved å presisere at det er barnehagen som trenger hjelp ang hvordan dere skal hjelpe barnet kan du få noe trykk bort fra foreldrene sine skuldre.

 

Tenker også mye over hvordan jeg beskriver vanskelighetene, slik at alvoret kommer fram uten at det blir for negativt.

 

Ellers er det alltid viktig å presisere at ppt ol er en resurs for barnet og betrygge foreldrene på at barnet ikke kommer til å bli "stemplet" forklar prosessen og legg vekt på at ingen tiltak tar kraft uten foreldres samtykke, ingen tester gjøres osv....

[Anonym bruker]

Snakker med foreldrene og prøver å få dem med på videre utredning. Har per må ikke vært problem, de fleste er veldig glade for at vi ser barnet og ønsker det beste for deres barn. Legger det frem på en fin og profesjonell måte.

 

Anonymous poster hash: a50d1...850

[Maibaby:)]

Ville tatt en samtale med foreldrene, og tatt barnet opp i en samtale med ppt anonymt og fått innspill fra dem også. Vi har besøk fra ppt hver måned, der slike saker kan tas opp anonymt, så meldes det opp dersom vi er enige om at dette er nødvendig..

[Anonym bruker]

Takk.

 

Det er mitt barn det gjelder, men mannen min ble rasende når ped.leder ringte og sa hun ønsker samtale pga barnet.

 

Er ikke sikkert det er noe å tilkalle hjelp for, men hun er usikker.

Han mener barnehagen skal drite i å analysere ungen vår.

 

Blir litt fortvilet kjenner jeg, for jeg ser jo ungen har litt problemer.

 

Anonymous poster hash: e420d...33f

[Anonym bruker]

Bhg tar det opp i beste mening, og ønsker å få foreldre med på laget, det gjør det hele mye lettere for alle parter. Ikke minst barnet! Snakk med mannen din om det. Det er mye bedre at bhg tar fatt i det og får gjort noe før barnet begynner på skolen enn å risikere at barnet faller utenfor i skolen. Selv om det er småting er det viktig. Jo bedre rustet barnet er før det når skole jo bedre er det. Når det når skole blir det vanskeligere. Og å få hjelp av ppt er ikke unormalt, mange får hjelp der. Ikke nødvendigvis direkte på barnet, men ofte rettledes personalet i situasjoner rundt barnet for å håndtere situasjoner riktig og å få gode strategier til bla godt samspill, trygghet mm.

 

Anonymous poster hash: a50d1...850

[Anonym bruker]

Vi spekulerer forøvrig ikke i diagnoser, det er legens jobb. Vi kan be om at barnet blir utredet, men det må foreldre ta. Worst case scenario er barnevernsmelding men det skal veldig mye til, mer enn bekymring omkring hjelp fra ppt. Det er et lavterskeltilbud og et første ledd i forhold til hjelp utenfra. Stort sett fungerer det bra, barnet får hjelpen det trenger og fungerer bra videre.

 

Anonymous poster hash: a50d1...850

[Anonym bruker]

Da må du snakke med far, fortell han dette er til barnets beste. Desto tidligere man får hjelp, jo bedre er det. Ppt er ikke barnevernet, så dette er ikke noe å være redd for. Ikke at man skal være redd bv heller, men kan forstå at det er skummelt. I Norge, sånn generelt har man en vente-å-se holdning som ofte kan gjøre barnets situasjon verre i den tiden man venter før ressursene settes inn. Det beste er å sette inn ressursene med en gang for å hjelpe barnet best mulig. Nå vet jeg ikke hva barnet deres sliter med, men spesielt med tanke på skolegang vil jeg anbefale dere å ta i mot den hjelpen dere kan få.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a63b9...9c4

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Enig i mye som er sagt allerede. Jeg synes det er viktig å ikke legge fram et "problem" uten å presentere mulige løsninger når man snakker med foreldre. Mange foreldre aner ikke hva PPT er, vi bør derfor forklare det og fortelle litt om hva PPT kan hjelpe med, og hvorfor vi vil kontakte dem.

 

Det som skjer hvis foreldrene nekter å samarbeide, er vanligvis at jeg innkaller til nytt møte og prøver å formulere meg annerledes, kanskje er formuleringen en grunn til at de ble sinte? Jeg forklarer at barnet mest sannsynlig vil slite på skolen om vi ikke tar tak i det nå.

 

Dersom de fortsatt nekter, og jeg ser at dette barnet det er snakk om virkelig må ha hjelp, har jeg et "ess i ermet". Jeg innkaller de da for å forklare på nytt at dette er noe jeg er forpliktet til å ta tak i, og at det går på meg som ped.leder dersom barnet begynner på skolen og det oppdages at jeg ikke har tatt tak i dette. Deretter presenterer jeg et skriv for foreldrene, der det står at ped.leder har forsøkt så og så mange ganger å snakke med foreldrene om dette, og at foreldrene tar på seg det fulle og hele ansvaret for at barnet ikke har fått hjelp, og at jeg ikke har ansvar for det lenger. Så ber jeg foreldrene signere. Gjør man det, vil mange foreldre snu og likevel samarbeide. Da skjønner de alvorlighetsgraden. 

 

Siste steget, hvis foreldrene fortsatt nekter, er at man i samarbeid med styrer kontakter barnevernet. Dette får foreldrene beskjed om på forhånd. 

Endret 17. september 2013 av Hyacinth Bouquet

[Anonym bruker]

Tusen takk, alle sammen.

 

Jeg synes det er flott at barnehagen ser barnet mitt, og forstår når det kanskje bør gå et par alarmer.

Er ikke sikkert det er noe galt i det hele tatt, men skulle der være noe ønsker jeg jo at ungen skal få hjelp.

 

Mannen min har roet seg litt og har selv avtalt møte med pedleder i dag.

Så NOE går inn iallfall:)

 

Anonymous poster hash: e420d...33f