Mitt barn - kløna

[Anonym bruker]

Har er jente i 2. Klasse som er så klønete og dårlig på enkelte ting motorisk at jeg blir ofte flau på hennes vegne. Hun er stiv som en stokk når hun løper, veiver med armer og bein i alle retninger (se for deg phoebie i friends) og greier ikke å ta i mot eller kaste ballen på håndballaget. Sportslig er hun helt ute å kjøre og dette fortviler meg da dette er så viktig for barn.

 

Hun er litt utenfor og blir litt ertet.

 

På den annen side er hun lynende intelligent. Løser avanserte matteoppgaver, leser bra skjønner logikk. Får skryt for det faglige.

 

Men hun er litt merkelig sosialt. Oppfører seg rart. Tullete, klengete osv.

 

Hvem bør jeg kontakte? Er det hjelp å få? Eller må vi godta at hun alltid vil være klønete motorisk og sosialt og kanskje aldri bli akseptert i klassen?

 

Anonymous poster hash: d1ea6...203

[Anonym bruker]

Hva med å ta kontakt med skolen og høre hva hjelp der er å få?
 

Er hun mye ute i ulendt terreng, aktiviteter på ettermiddagen? At hun får trent seg opp? Noen er vel bare sent motoriske og trenger lenger tid på å trene seg opp. Det er jo forskjell på barn.

 

Men jeg ville i alle fall blitt mer bevisst på trening av dette selv, ut på tur, spille ball, jogget/ løpt litt med henne.

 

Om det er det rette å gjøre aner jeg ikke, men jeg ville gjort dette i alle fall.

Anonymous poster hash: b5743...d82

[Anonym bruker]

 

Hva med å ta kontakt med skolen og høre hva hjelp der er å få?

 

Er hun mye ute i ulendt terreng, aktiviteter på ettermiddagen? At hun får trent seg opp? Noen er vel bare sent motoriske og trenger lenger tid på å trene seg opp. Det er jo forskjell på barn.

 

Men jeg ville i alle fall blitt mer bevisst på trening av dette selv, ut på tur, spille ball, jogget/ løpt litt med henne.

 

Om det er det rette å gjøre aner jeg ikke, men jeg ville gjort dette i alle fall.

 

Anonymous poster hash: b5743...d82

Vi sykler en del. Hun går på håndball og svømming (faktisk veldig god til å svømme, dykke, stupe). Vi prøver å gå tur hver helg men det er bare klaging på at hun er sliten. Hun vil ikke løpe selv. Synes det er ubehagelig. Kan ikke akkurat stroppe henne fast til meg og dra hun med på løpetur.

 

Anonymous poster hash: d1ea6...203

[Anonym bruker]

 

Hva med å ta kontakt med skolen og høre hva hjelp der er å få?

 

Er hun mye ute i ulendt terreng, aktiviteter på ettermiddagen? At hun får trent seg opp? Noen er vel bare sent motoriske og trenger lenger tid på å trene seg opp. Det er jo forskjell på barn.

 

Men jeg ville i alle fall blitt mer bevisst på trening av dette selv, ut på tur, spille ball, jogget/ løpt litt med henne.

 

Om det er det rette å gjøre aner jeg ikke, men jeg ville gjort dette i alle fall.

 

Anonymous poster hash: b5743...d82

Vi sykler en del. Hun går på håndball og svømming (faktisk veldig god til å svømme, dykke, stupe). Vi prøver å gå tur hver helg men det er bare klaging på at hun er sliten. Hun vil ikke løpe selv. Synes det er ubehagelig. Kan ikke akkurat stroppe henne fast til meg og dra hun med på løpetur.

 

Anonymous poster hash: d1ea6...203

 

Det var litt vanskelig å lese ut fra hovedinnlegget om hun var fysisk aktiv, derfor jeg kom med de forslagene.

 

Anonymous poster hash: b5743...d82

[MammantilNurket]

Har dere sjekket synet (og ev.hørselen) hennes?

Om dette gjaldt mitt barn ville gjort det i første omgang.

Flott at du tar tak i dette, men forsøk å ikke bekymre deg. Barn er forskjellige og de kan ikke være gode i alt

[Anonym bruker]

Var du og/eller faren også "nerdete" da dere vokste opp? 

 

Hvordan opplevde dere det? 

 

Jeg tenker det er bra og viktig å passe på at jenta er fysisk aktiv, men at du også må jobbe med deg selv for å akseptere henne som menneske- som den hun er på godt og vondt. 

 

Det er i alle fall leit for ei lita jente å ha en mamma som skammer seg over henne. 

Jobb med det du. Først og fremst. 

Anonymous poster hash: 15b68...e67

[Anonym bruker]

Har du fått sjekket synet hennes? Barn som ser dårlig kan få motoriske problemer. De vet ofte ikke selv at de ser dårlig, fordi de ikke vet hva det vil si å se godt. Hvis hun har litt lav selvtillit pga de motoriske problemene kan det gjøre sosiale settinger vanskelige. 

 

Det kan selvfølgelig være mye annet også,og det er ikke sikkert det er noe "galt" Det er stor forskjell på hvor motorisk flinke friske barn (og voksne) er.

 

Spør læreren hvordan han/hun vurderer barnet, læreren har mange flere å sammenligne med, og kan kanskje gi deg spesifikke råd i forhold til ditt barn. Snakk med fastlegen, kanskje dere får en henvisning videre, f.eks. til en fysioterapeut.

 

Også ville jeg, som nevnt over her, prøvd å trene med henne selv. Men ovenfor jenta ville jeg ikke fortalt bakgrunnen for aktivitetene, jeg ville bare tatt henne med ut og hatt det gøy, uten noe press. Gå tur i ulendt terreng, bygge gapahuk, gå på ski/skøyter osv.

 

Vet om en som slet med både grov og fin motorikk, som ble rådet av fysioterapeut til å begynne å ri, og til å spille sånn ishockey eller fottballspill på brett. (sistnevnte for finmotorikken) De to tingene hjalp veldig, men var også plukket ut av en ekspert som hadde undersøkt barnet det gjaldt.

 

Ser nå at dere er ganske aktive, det svaret kom mens jeg skrev. Du sier hun synes det er ubehagelig å løpe -- hvordan er pusten hennes. Hvis hun blir lett andpusten kan det gjøre at hun trekker seg unna aktivitet og dermed ikke får den motoriske treningen hun trenger? I så fall er det fastlegen og videre henvisning til lungespesialist. 

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: fe441...666

[Anonym bruker]

 

Var du og/eller faren også "nerdete" da dere vokste opp? 

 

Hvordan opplevde dere det? 

 

Jeg tenker det er bra og viktig å passe på at jenta er fysisk aktiv, men at du også må jobbe med deg selv for å akseptere henne som menneske- som den hun er på godt og vondt. 

 

Det er i alle fall leit for ei lita jente å ha en mamma som skammer seg over henne. 

Jobb med det du. Først og fremst. 

 

Anonymous poster hash: 15b68...e67

 

 

Hva er det som får deg til å konkludere med at Hi skammer seg over datteren? Jeg oppfatter en morsom er bekymret fordi datteren skiller seg ut og dermed faller utenfor i klassen. 

 

 

Anonymous poster hash: fe441...666

[Anonym bruker]

Fordi hun skriver i øverste linje at hun "ofte blir flau på datterens vegne" når hun ser henne være aktiv/ løpe etc. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 15b68...e67

[Anonym bruker]

Og da er det sine ene følelser, som mor hun beskriver.  Ikke datterens følelser. 

 

Derfor. 

 

 

Anonymous poster hash: 15b68...e67

[Anonym bruker]

Kva med fin motoriken ?

 

Anonymous poster hash: 40ee5...a07

[scarecrow2011]

Får hun vondt når hun løper? Blir fort sliten? Da ville jeg fått sjekket henne hos lege. Og sjekke syn.

Har hun lyst å begynne på turn kanskje? Det er flott for balansen og koordinasjonen.

[Anonym bruker]

 

Fordi hun skriver i øverste linje at hun "ofte blir flau på datterens vegne" når hun ser henne være aktiv/ løpe etc. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 15b68...e67

 

 

Ser nå hvordan du tenker, vet ikke hvem av oss som tolker feil. Jeg tolker "flau på datterens vegne" mer som en mor som tenker/føler noe sånt som "uff da, stakkars jenta mi, det der kan ikke være godt for deg".

 

Hvis det er jeg som har forstått Hi riktig mener jeg at det er en helt naturlig måte å reagere på, som viser at Hi har empati og omsorg for barnet. Hvis det er du som har forstått riktig er jeg helt enig i at Hi må jobbe med egne holdninger.

 

 

Anonymous poster hash: fe441...666

[Anonym bruker]

Jeg tenker at her er det noe som kanskje ikke er helt rett og at hun bør bli utredet. Ta kontakt med fastlegen. Jeg er ingen ekspert, men når jeg hører at hun har dårlig utviklede motoriske ferdigheter og fungerer dårlig sosialt så tenker jeg med en gang Aspergers syndrom.

 

Jeg har selv en datter på 6 år som alltid har hengt litt etter motorisk. Vi har de siste årene hatt samtaler med både lege, bhg, helsestasjon og fysioterapeut ang dette og ingenting er 'feil' med henne. Hun er rett og slett ikke så flink motorisk, og kanskje dette også gjelder din datter. Det vi har gjort er å jobbe mye med hennes motoriske ferdigheter. Vi prøver å komme oss ut i marka hver helg, hopper mye på trampolina, øver på å sykle, drar på Leos lekeland, går på ski/skøyter vinterstid etc. Vi må ofte 'lokke' henne med oss i marka. Vi lover korte, morsomme turer, kakao og annet godt å drikke/spise. Vi planlegger også ofte turer med hennes venninner og deres foreldre.

 

Til slutt - ikke vær flau på hennes vegne. Hun (og kanskje du også?) trenger å vite at vi ikke alle er like flinke på alt. Hun er ikke så flink motorisk, men hun er flink i matematikk. Det er da greit. Min datter kan ikke sykle enda, men hun er kjempeflink til å synge:)

 

Anonymous poster hash: e7e0e...e09

[Anonym bruker]

Min sønn er litt slik....Han løper som en snegle, og jeg ser det går veldig inn på ham når jkenterog gutter på mellom 3 og 4 år løper forbi ham på 40m når idrettslaget har idrettsdag....

 

Om han PRØVER og løpe raskere, går det senere..Han sykler, men etter en hel sommer på sykkel, hender det fortsatt at han sykler ut i grøfta i oppstarten, og vingler så mye underveis på falt mark at han faller over ende!

 

Han kan og sparke en ball, men har null sjans på og ta med seg en ball mens han "løper".....Kaster kun "Kjerringkast" når han kaster og kan ikke ta mot....Hverken i fotball eller om man kaster...

 

Jeg ser det kan bli et problem etterhvert,- men det verste er at han er så FRYKTELIG klar over det selv. Jeg ser han blir lei seg, og han prvøver om igjen og om igjen, med blanke øyne og jeg "ser" klumpen i halsen..Han lar seg ydmyke gang, på gang for og PRØVE...Men så kommer tårene på vei hjem,- og iv trøster med at han kaste legner, løpt fortere og gjørt alt bedre enn foriige gang. Og det er sant..Men det hjelper lite og lbi bedre, når man til stadighet er dårligst.

 

Kan jo si vi kan holde ham borte for og skåne ham, men hvor blir dte sosiale av da? Det erikke akkurat snakke om konkurranse han er med på. Og dte er gjennom idrettskolen, det beste aktivitetstilbudet vi har her, han opplever dette. Stort sett går det bra, han ahr venner og leker og har det gøy, men de ganger de skal løpe og ta tid, kaste ball og hoppe og måle lengden......

Anonymous poster hash: b7b84...8f8

[Anonym bruker]

 

Min sønn er litt slik....Han løper som en snegle, og jeg ser det går veldig inn på ham når jkenterog gutter på mellom 3 og 4 år løper forbi ham på 40m når idrettslaget har idrettsdag....

 

Om han PRØVER og løpe raskere, går det senere..Han sykler, men etter en hel sommer på sykkel, hender det fortsatt at han sykler ut i grøfta i oppstarten, og vingler så mye underveis på falt mark at han faller over ende!

 

Han kan og sparke en ball, men har null sjans på og ta med seg en ball mens han "løper".....Kaster kun "Kjerringkast" når han kaster og kan ikke ta mot....Hverken i fotball eller om man kaster...

 

Jeg ser det kan bli et problem etterhvert,- men det verste er at han er så FRYKTELIG klar over det selv. Jeg ser han blir lei seg, og han prvøver om igjen og om igjen, med blanke øyne og jeg "ser" klumpen i halsen..Han lar seg ydmyke gang, på gang for og PRØVE...Men så kommer tårene på vei hjem,- og iv trøster med at han kaste legner, løpt fortere og gjørt alt bedre enn foriige gang. Og det er sant..Men det hjelper lite og lbi bedre, når man til stadighet er dårligst.

 

Kan jo si vi kan holde ham borte for og skåne ham, men hvor blir dte sosiale av da? Det erikke akkurat snakke om konkurranse han er med på. Og dte er gjennom idrettskolen, det beste aktivitetstilbudet vi har her, han opplever dette. Stort sett går det bra, han ahr venner og leker og har det gøy, men de ganger de skal løpe og ta tid, kaste ball og hoppe og måle lengden......

 

Anonymous poster hash: b7b84...8f8

 

Høres ut som din gutt kunne trivdes bedre i speideren, f.eks. 

 

HI: Jeg ville sjekket synes hennes.

 

Anonymous poster hash: 0ed6b...dcd

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Litt utenom, men jeg synes hun høres helt fantastisk ut!

 

"Lynende intelligent og løser avanserte matteoppgaver, leser bra skjønner logikk. Får skryt for det faglige."

 

Litt phoebie-springning og litt merkelig sosialt er ingen verdens undergang.

 

Klart det ikke er noe morro at hun kanskje blir litt utenfor og ertet nei, men det kan man jobbe med.  

Jeg har en gutt med syndrom som går på utseendet, så vi har jobbet mye med hvordan takle "erting" og hva man svarer ved "erting" ol. Holdninger og det med å være så trygg på seg selv at selvtilliten kommer deretter. Han er veldig trygg og har god selvtillit og er en av de mest populære lekekameratene på avdelingen.

Barn med god selvtillit blir sjeldent ertet og klarer seg som oftest veldig bra i samspill med andre selv med forskjellige "utfordringer".

 

Jeg er enig i de som snakker om synet, få det sjekket, har man hatt dårlig syn fra dag en vet man jo ikke hva det vil si å ha godt syn. Det henger ofte sammen med bevegelse.

 

Uansett, hun høres jo helt herlig ut, måtte smile helt hit når du beskrev løpingen, det er jo bare til å bli sjarmert av!

 

Fokuser på det positive med henne, sammen med henne, lynende intelligent! Det er ingenting å kimse av.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du beskriver min datter. Hun er også lynende intelligent men henger helt utenfor sosialt. Nå har hun pratet med helsesøster, og jeg skal på samtale med psykolog på helsestasjonen (uten henne.) Vi blir muligens henvist videre til BUP/PPT. Min datter har de fleste symptomer på Aspergers men hun er ekstremt empatisk, noe som strider helt i mot resten av symptomene så hun har nok ikke det.

 

Hun bruker forresten briller, men har fortsatt elendig motorikk, og det ble ikke bedre med briller.

 

Vil anbefale dere å gå samme vei med samtale med helsesøster på skolen.

 

Og til deg som nevner dette med å være flau - det er vel mer det at man blir lei seg på barnets vegne. Jeg elsker min datter og hun er en helt spesiell liten frøken, men jeg får vondt av henne når hun til og med selv legger merke til problemene sine og ikke klarer å gjøre noe med det. Hun er ti år nå, og vi håper å få tatt ordentlig tak i det før ungdomsskolen.

 

Anonymous poster hash: c7cb7...fc6

[happy29]

Hei.

 

Har du vurdert å få sjekket intelligensen hennes? Hun virket veldig sterk med det faglige.

Av og til kan det være sånn at barn og voksne med høy IQ kan ha litt problemer med å tilpasse seg enkelte situasjoner. Sånn som sport og sosiale sammenhenger.

Var det jeg tenkte når jeg leste det du skrev.

 

Evt er det jo div ting som kan spille inn på balanse og koordinering. Snakk med skolen eller evt legen hennes.

Hun hørtes nydelig ut, og det aktive kommer sikkert mer etter hvert   bare ikke "tving" henne til ting, det kan gi avsmak på å prøve i senere tid

 

masse lykke til

[Anonym bruker]

 

 

Min sønn er litt slik....Han løper som en snegle, og jeg ser det går veldig inn på ham når jkenterog gutter på mellom 3 og 4 år løper forbi ham på 40m når idrettslaget har idrettsdag....

 

Om han PRØVER og løpe raskere, går det senere..Han sykler, men etter en hel sommer på sykkel, hender det fortsatt at han sykler ut i grøfta i oppstarten, og vingler så mye underveis på falt mark at han faller over ende!

 

Han kan og sparke en ball, men har null sjans på og ta med seg en ball mens han "løper".....Kaster kun "Kjerringkast" når han kaster og kan ikke ta mot....Hverken i fotball eller om man kaster...

 

Jeg ser det kan bli et problem etterhvert,- men det verste er at han er så FRYKTELIG klar over det selv. Jeg ser han blir lei seg, og han prvøver om igjen og om igjen, med blanke øyne og jeg "ser" klumpen i halsen..Han lar seg ydmyke gang, på gang for og PRØVE...Men så kommer tårene på vei hjem,- og iv trøster med at han kaste legner, løpt fortere og gjørt alt bedre enn foriige gang. Og det er sant..Men det hjelper lite og lbi bedre, når man til stadighet er dårligst.

 

Kan jo si vi kan holde ham borte for og skåne ham, men hvor blir dte sosiale av da? Det erikke akkurat snakke om konkurranse han er med på. Og dte er gjennom idrettskolen, det beste aktivitetstilbudet vi har her, han opplever dette. Stort sett går det bra, han ahr venner og leker og har det gøy, men de ganger de skal løpe og ta tid, kaste ball og hoppe og måle lengden......

 

Anonymous poster hash: b7b84...8f8

 

Høres ut som din gutt kunne trivdes bedre i speideren, f.eks. 

 

HI: Jeg ville sjekket synes hennes.

 

Anonymous poster hash: 0ed6b...dcd

 

 

Vi prøver og ta ham med ut på tur, for og utfordre motorikk, skape mestringsfølelse og bruke kroppen på en annen, mer naturlig måte..Men han hater og gå på tur. Han er sur, grinete og negativ til alt! VI er dog på tur, korterer turer, med mye lek, klatring i trær, han får spikke,- men likevel..Han fryser lett, han blir lei seg om klær blir skitten/ødelagt (vi nesten BER ham ødelegge klær og skitne seg ut,- men neida...), og han har helt klaus for soveposer...Så noe speider ser jeg ikke for meg at han blir...Hadde vært fint, for pappan er skikkelig turmenneske, men gutten... Og joda, vi har kvalitetsklær. Tro ikke noe annet. Og vi tror han bare "fryser"...FOr og si det på den måten..

 

Nei, det er vanskelig......Han er normalt skoleflink, ikke av de tregeste da,- og han er VELDIG empatisk, snill og han har siden han var 4 grått av triste filmer!!! Det er visstnok, ifølge slektninger som jobber i barnehage/skole, veldig uvanlig .....Mulig det ligger noe der.....Om han hadde vært god i idrett, hadde liksom disse evenen hans vært bare positivt,- men som det er nå, drar de ham ned i en negativ spiral. Ikke bare sliter han med egen "utilstrekkelighet" ovenfor seg selv, men han tar på seg andres problem også...

 

VI har søkt "Hjelp" nå da, og venter på tid for og få snakekt emd noen som kan gi oss små tips og råd om hvrodan gjøre hverdagen bedre og litt mer positiv for alle

 

Men nå kupper jeg tråden her,- føler ejg. Det var HI si jente det var snakk om. Jeg håper dere finner ut av det. Kan bare si vi er flere i samme sko, og det er trist når barna ens utsettes for slikt..De kan jo gjerne være både analfabeter og se ennerledes ut, men er de god i idrett, så blir man akseptert uansett..Føler jeg.....Er man skikkelig KLØNE i idrett, så kommer ingen andre gode egenskaper til noe nytte. Da er man taper, som ødelgger for resten av laget, liksom..

 

Anonymous poster hash: b7b84...8f8

[Anonym bruker]

Jeg skammer meg selvfølgelig ikke over min datter. Men jeg ser jo at hun ikke henger helt med sportslig, at de andre jentene ikke sender pasningene til henne. At treneren på håndballaget gir henne noe mindre spilletid. Jeg synes det er kjempetrist. Jeg ville gitt alt for å hjelpe henne å bli bedre.

 

Hun har problemer med ørene. Ofte vann i det ene øret og noe fortykket trommehinne på samme side. Men synet er helt perfekt.

 

Hun er veldig sensitiv for det meste. Liker ikke høye lyder, skarpt lys, og tar veldig lett til tårene. Man merker fort om hun har hatt en vanskelig dag da det skal så lite til at hun må f.eks lage rydde opp en leke som ligger i stuen og jeg ser henne kjempe mot tårene. Selv om jeg sier det helt naturlig til henne uten å være streng.

 

Hun kan bli veldig lei seg av det som for andre er bagateller, og det er nok litt av grunnen til at hun sliter sosialt. Fikk høre fra både barnehage og skole at hun blir lett bytte fordi det er så lett å få henne til å gråte.

 

Jeg kjenner at morshjertet blør for barnet mitt. Jeg vil bare at hun skal ha det bra og ikke føle seg utenfor.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d1ea6...203

[Norsk Dyspraksiforening]

Hei,

 

Det kan være Dyspraksi - http://dyspraksi.no - 

 

Mvh

Linda Eliseussen

Norsk Dyspraksiforening

[Anonym bruker]

Husk å dyrke det hun er god på og liker også da, og ikke bare fokusere på alt hun ikke liker og ikke er god på :-)

 

Anonymous poster hash: c1614...6e6

[BareMas]

Om det ikke er noe fysisk i veien med jenta som vil hemme henne ellers, hva gjør det om hun ikke er så atletisk av seg? Du skriver at hun er svært intelligent, og at hun er til å svømme. Kan ikke svømming være hennes aktivitet da? Hva mener hun selv om håndball og svømming? Trives hun?