Gå til innhold

Når ting ikke går som planlagt..


Anbefalte innlegg

Mange fra fb kjenner meg derfra, men her er hvordan hverdagen vår er for tiden!

Jeg har fra før ei datter på 5,5 år med kromosomfeil. Hun har vært, og er mye plaget med sykdom. Etter henne har vi vært igjennom to SA, så lykken ble veldig stor da vi igjen hadde blitt gravide! Var på ul i uke 7, hvor vi fikk se et hjerte som banket! Vi skulle tilbake igjen i uke 12 for en ordentlig sjekk pga vår bakgrunn. Ukene gikk å magen vokste. Datteren vår ble syk igjen, så barnefar måtte være hjemme denne dagen.Kom til ny ul i uke 12, og det eneste jeg følte var viktig for meg den dagen, var å se at hjerte fortsatt banket og at jeg hadde nådd milepælen 12 uker. En jordmor hentet neg, og startet ul. Hjerte banket, og jeg smilte fra øre til øre. Helt til hun sa hun måtte få inn to øyner til, for å være sikker. Da skjønte jeg at noe var galt. En overlege kom inn, og etter en liten stund sier han: fosteret ditt er ikke friskt! Verden raste! Han sa at det hadde er stort navlebrokk og at den ene foten hadde en skjevstilling. De ville ta morkakeprøve, og ta enda en sjekk. Jeg fikk sitte på et kontor å vente, skulle få slippe å sitte på venterommet. Der ble jeg sittende i 1time, helt alene mens tankene fløy rundt i hodet. Kom så inn til en annen overlege som var spesialist på fosterdiagnostikk. Hun så også at ryggen var skjev, foten sto i skjevstilling, leggbeinet på den ene foten manglet, tarmene var utom magen, og de var usikre på nesebenet. De mistenkte trisomi 18, og da er ikke fosteret levedyktig erter fødsel.Dagen etter var vi tilbake (da var også mannen med) og morkakeprøve ble tatt ( noe som var sinnsykt vondt). To dager senere fikk vi svar på de første prøvene som var normale, altså ingen trisomi 21(downs), 18 eller 13. I morgen skal vi gjennomgå nok en ul, for å være sikre. Vi er usikre på utfallet. Vi vurderer sterkt en provosert abort, da de mener ryggen vil påvirke de indre organer, og at det vil bli store belastninger både for oss og barnet dersom det blir født! Vi må jo også tenke på det barnet vi allerede har.

 

Det vil nok komme mange reaksjoner på dette valget, men jeg må presisere at det blir bestemt i morgen.

 

Grunnen til at jeg skriver dette er for å få flere til å tenke på hvor heldige dere er, og ikke ta det for gitt. Jeg ser på min voksende mage, men ønsker helst å skjule den nå.

Fortsetter under...

Annonse

Kjenner deg fra fb ja! Sender deg en stor mega klem og støtter deg i valget deres! Og andre som gir dere motgang i valget kan ikke uttale seg for de har vært i samme situasjon selv!

 

Du er en sterk flott kvinne og har også et annet barn å ta deg av som krever sitt!! Tenker på dere i denne tunge tiden!

Annonse

kjære deg, dette høres ut som et ekte mareritt... uansett hva dere velger, så er det det rette valget... for det er DERES  valg... ingen kan ta fra dere det..

 

og som du selv skriver. dere må jo også ta vare på henne dere allerede har, som tydeligvis også trenger ganske mye oppfølging...

 

om dere velger abort, og har tenkt til å prøve på nytt, kanskje dere bør begynne å vurdere om dere kanskje bør bli gravide med ivf og fosterdiagnostikk, så dere er sikre på at dere får et friskt barn. For genfeilen må vel komme fra et sted, enten eggene dine, eller mannens sæd.. - det er flere inne på assistert befruktning som driver med dette, og kanskje kan forklare det bedre enn meg... men vil at du skal vite at det er flere muligheter for å få et friskt barn, selv om du helt sikkert allerede er veldig forelsket i det lille du allerede har i magen <3

jeg har også vært prøver i mange år, så kan godt forstå både gleden og smerten dere nå går igjennom... håper dere klarer å ta vare på hverandre oppi alt dette.

 

sender en varm klem og masse styrke!!

 

jeg hører ikke til på dette forumet, men når jeg leser en så sterk historie må jeg bare sende litt medfølelse...

 

Jeg har vært der selv, og tok det smertefulle og umenneskelige valget om å avslutte svangerskapet i uke 21:( det er ikke et valg.. Alle som sier eller tror det er et valg vet ikke hva de snakker om... Tenker på deg!! Go klem

Jeg støtter din beslutning. Selvsagt skal dere ta det vekk om det er sykt. Bare vi som lever med syke barn vet hvor tungt dette er.                

 

Vår situasjon er litt lik. Vi har et barn med en alvolig genfeil, som han er heldig nok til å ha i meget mild utgave, slik at han er nesten normaltfungerende. Genfeilen er imidlertid så agressiv at vi får tydelig beskjed fra legene at barn med denne feilen ofte ikke lever opp eller lever med store fuksjonshemninger. Jeg er gravid igjen. Vi vet ikke svaret på morkakeprøven enda, ble tatt denne uka (Ja, fy det var vondt!) går hjemme og tripper. Men om vi får vite at svaret er negativt skal vi ta abort. Ingen nøling. Vi har ett barn som trenger mye oppfølging, det ville ikke være riktig å få et barn som er sykere enn ham. Og som kanskje dør etter noen få år, eller som blir pleietrengende hele livet. Vi er også utslitte og slitne etter alt vi har vært gjennom. Vi har holdt ekteskapet, men har kjempet iu blinde i årevis for å finne diagnose og medisin. Vi orker ikke mer rett og slett. Neste gang skal vi ha et friskt barn. 



Anonymous poster hash: 32409...661

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...