Tvang gutten min på skolen i dag :(

[Anonym bruker]

Han gråt å skrek å hylte.

Sa han hatet meg og prøvde alt han kunne for å få være hjemme i dag.

Det er Såå utrolig vondt å se på.

Nå føler jeg meg så dårlig , har vondt i magen!

 

Gjorde jeg det rette?

Han har slitt med skolevegring en god stund , han er 10 år nå.

 

Tenk hvis dette skader han ?!

 

Har tvunget han før også , men det er så vondt når han til slutt gikk opp på skolen selv , hulkendes og sååå lei seg.

Har pleid å følge han opp de andre gangene.

 

Kan jo ikke LA han være hjemme , da blir det jo bare mer mas en annen dag.

Men det føles så feil i mammahjerte....

Anonymous poster hash: c1ef5...1de

[Groosalugg]

Hvorfor vil han ikke på skolen da? Her har vi hatt samme problem med gutten på samme alder. Han sa ofte at han hadde vondt i magen eller andre diffuse plager på morgenen. Jeg avtalte med han at han kunne prøve seg på skolen, også kunne han be læreren ringe meg så kunne jeg hente han hvis ikke han ble bedre. Det skjedde aldri at jeg bli ringt etter, så tror nok at når han først kom seg til skolen så gikk det bra men han gruet seg fælt på forhånd. Jeg hadde selvfølgelig god dialog med læreren i denne perioden.

[Anonym bruker]

Hvis det bare er det at han er er lei og prøver å få seg en fridag på denne måten, så var det helt riktig av deg. Da er det ikke annet å gjøre enn å holde ut. Når han skjønner at det ikke nytter, så vil han slutte. Men da kan du jo prøve å la han få litt følelse av "fri" og hvile på annen måte hvis det er mulig. Han er vel ikke på SFO lenger, men hva med å avtale at du henter han tidlig en dag snart, straks det ringer ut for siste gang, og så finner dere på noe hyggelig sammen? Ikke lekser eller mas, bare en fri-ettermiddag? Og sjekk forresten at han får nok søvn. Altfor mange 10-åringer får være oppe så lenge de vil. Eller har mobiler som holder dem våkne lenge etter at foreldrene tror de har sovnet.

 

Du bør også finne ut om han trives på skolen. Har han venner? Blir han mobbet? Henger han med i skolearbeidet? Kan forresten ikke se for meg at det er bra for en gutts rykte i guttegjengen å bli sett gråtende og hulkende på vei inn på skolen. Da ville jeg heller somlet litt ekstra, latt som om noe i sekken, bilnøklene e.l. var borte til han fikk samlet seg og tørket tårene. Og skrevet en melding til læreren om at "han var for sen pga bla bla, beklager."

Anonymous poster hash: e25d5...1fe

[Anonym bruker]

Han er kjempe flink faglig , har venner, blir ikke ertet.

Gruer seg bare , liker ikke det sosiale presset og ubehaget liksom.

Er det jeg har kommet frem til, vi har snakket med lærer,rektor, helsesøster, psykolog på helsestasjon.

 

Han er veldig smart , men vet ikke helt selv grunnen.

Noen dager er det bare forferdelig å dra dit.

 

Sier også at han kan prøve men heller komme hjem , men han sier de lar han ikke bare gå hjem for ingenting heller.  Som jo er sant.

 

Han har med tlf og kan tekste meg i friminuttet da .

Men det hjelper lite på morgenen.

 

Det er SÅ vondt.

Må holde tårene inne når han går.

 

Nå er han jo heldigvis på skolen, sa han skulle ta livet sitt i dag tidlig når jeg tvang han.

 

Det er ikke morro å høre.

Fikk beskjed av psykolog om å tvinge han!

Men det føles så feil.

Stefar sier jeg også må tvinge han.

 

Er så redd det er feil ?!

 

Anonymous poster hash: c1ef5...1de

[Anonym bruker]

Hva er det han gruer seg sån for?

Er det mobbing, er han redd for å lese høyt eller hva er problemet. Det tror jeg det er viktig å finne ut og jobbe med.

Anonymous poster hash: cc8ef...108

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde fulgt barnet helt inn til lærer eller helsesøster, eller andre ved skolen som barnet har tillit til, og spurt om hjelp og råd. La barnet vite at du alltid er støttende ved hans side, men også klar på hva som forventes av han. Innfør en form for belønningssystem.

 

Dersom gutten din faktisk har det helt forferdelig på skolen må jo noe gjøres. Hvis han bare er inne i en periode, så bør han ledes ut av perioden på en omsorgsfull måte. Det er ikke så sikkert det blir bedre av at han opplever at mor "forlater han" og "kaster han til ulvene": Jeg hadde hatt store problemer med å gjøre det selv. Jeg hadde i alle fall bedt om hjelp fra skolen. Kanskje det er mulig å få til en ordning over en periode hvor noen ved skolen, eller andre klassekamerater, eventuelt med foreldre, møter han før skolen starter, så han opplever samhold før skoleklokka ringer?

Anonymous poster hash: 111d4...2fd

[Anonym bruker]

Det må jo være noe som gjør at gutten din gruer seg?

 

Opplevde det samme med min gutt. Begynte i første klasse med vondt i magen, han var syk og ville ikke på skolen men når han var kommet seg på skolen så hørte jeg ikke noe mer den dagen. Det viste seg at han ble mobbet og hadde store problemer.

 

Han er nå 10 år og vi har hatt 4 forferdelige år. Er så mye vondt som har skjedd og vi er på vei til å bytte skole. Ingenting som hjelper i den klassen uansett hva som blir gjort. Skal bli så godt når jeg vet han har det fint og ingen plager han lenger!

 

Anonymous poster hash: 6a94b...216

[Anonym bruker]

Har mange ganger fulgt han inn i klassen.

Det er jo ikke så populært det heller , han har ny skole nå fordi de bytter i 5 klasse.

Så han har jo ny klasse men alle de gamle kjente også.

 

Helsesøster der har vi snakket med før , ikke mye hun kan gjøre , han vil ikke være der.

Belønning virker absolutt ikke , straff virker IKKE.

 

Det har vart i 2-3 år.

han liker seg bare best hjemme med meg og småsøsken.

Har prøvd at en kamerat møter han å de går sammen , men på de vanskellige dagene hjelper ikke det NOE .

Da går han bare ikke ut til kameraten.

Eller venter så lenge at kameraten må gå.

 

Nei vet ikke hva jeg skal gjøre.

Var SÅ dårlig hjelp å få hos psykolog på helsestasjon. Bare tull.

 

Så vurderer nå privat psykolog, dyrt som f...  men må føler jeg.

 

 

 

Anonymous poster hash: c1ef5...1de

[Anonym bruker]

Det må jo være noe som gjør at gutten din gruer seg?

 

Opplevde det samme med min gutt. Begynte i første klasse med vondt i magen, han var syk og ville ikke på skolen men når han var kommet seg på skolen så hørte jeg ikke noe mer den dagen. Det viste seg at han ble mobbet og hadde store problemer.

 

Han er nå 10 år og vi har hatt 4 forferdelige år. Er så mye vondt som har skjedd og vi er på vei til å bytte skole. Ingenting som hjelper i den klassen uansett hva som blir gjort. Skal bli så godt når jeg vet han har det fint og ingen plager han lenger!

 

Anonymous poster haslht

 

6a94b...216

Uffamei.  Dette høres såå fælt ut.

Stakkar gutten din !!!

Føler så med dere. Bra du bytter skole.

Men tror virkelig ikke min gutt blir mobbet.

Vi snakker veldig bra sammen , og han sier det absolutt ikke skjer.

Selvfølgelig er det små ting som gutter gjør mot hverandre.

Men han liker bare ikke de vanskelige følelsene man må hanskes med i en skolehverdag tror jeg.

 

Føler han hadde fortalt meg om det var noe viktige problemer.

 

Anonymous poster hash: c1ef5...1de

[Anonym bruker]

Hm... Har dere tenkt på Aspergers?

 

Bare fordi det virker som om han kanskje ikke helt takler dette med å være sosial?

 

Og, kan det tenkes at du duller litt for mye med han? At du behandler han litt for mye som en liten gutt? Slik at de andre guttene synes han virker litt for barnslig og han faller utenfor? Du er ikke slem om du er litt tøff mot han. Det betyr både å stille krav, og å la han få nye goder og friheter. For eksempel å la han få lov til å være hjemme helt alene, og få lage seg smørbrød med masse favorittpålegg og så sterk saft han bare vil, uten en velmenende mor som blander seg. Å få spille så høy musikk han vil. Å få lov til å se på en litt for voksen actionfilm etter skolen. Å få lov til å sykle til sentrum og kjøpe seg et nytt spill, helt uten foreldre. Slik at han har noe å skryte av til kompiser.

 

Samtidig må du da også kreve at han orker å sykle motbakkene hjem igjen. Og hvis han nekter å bruke den varme vinterjakken (fordi den er barnslig), så må du bare la han gå og fryse hele dagen etterpå. Det var hans valg, da får han lære selv også. Og blir han småforkjøla etterpå, så er det noe han burde forvente, og du bør ikke lage mye oppstyr av det. Klager han på større gutter som sier stygge ting, så bør du ikke sette opp et veldig trist ansikt og straks lage mye oppstyr, ringe læreren osv. Da forsterker du kanskje følelsen av at det er et problem og noe han virkelig burde ta seg nær av. I stedet bør du hjelpe han å lære å ikke bry seg. Si at det er vanlig at store gutter sier slikt, bare for å tøffe seg for de andre. Si at selv om du skjønner at det er ekkelt, så vet han jo selv at det de sier ikke stemmer, og da er det best å ikke bry seg. For da går de fort lei.

 

10-åringer flest er i en alder da de er veldig opptatt av å ikke være småunger lenger.

Anonymous poster hash: e25d5...1fe

[Anonym bruker]

Stakkars, stakkars gutten. Var skolevegrer selv og pappa tvang meg til skolen. Jeg hadde det helt forjævlig faktisk. Jeg var flink på skolen og hadde venner, men samtidig følte jeg at jeg ikke passet inn der. Vil råde deg å ta tak i dette med en gang. Det er ikke sikkert at han vet hvorfor han ikke vil gå, men i samråd med psykolog kan han kanskje finne ut av det. Jeg ble tvunget til skolen helt til jeg ble 18 år. Hadde strålende karakterer, men siden da gikk det kun nedover i mange år. Jeg sliter fremdeles med litt av hvert, så jeg tror ikke løsningen er tvang. Har du prøvd å motivere på andre måter? 

Anonymous poster hash: c1efc...498

[Nichotine]

Jeg ville helt klart prøvd en annen psykolog om det ikke funker nå etter 2-3 år! Masse lykke til! Det høres veldig vondt ut...

[Mandala]

Sønnen min måtte iblant rives og dras ut av bilen i 2. og 3.klasse. Han hadde skikkelig skolevegring, uten noen åpenbar grunn. Foruten at han har asperger. For han var det nok uoversiktlig og slitsomt på skolen. Men for oss og lærerne så alt bare bra ut. Han hadde venner, gode venner. Absolutt ingen ertet eller mobbet han. Men noe var det, lærerne klarte tydeligvis ikke å trygge han.

 

Vi endte med å bytte skole og hele hverdagen vår er en helt annen nå. Hele gutten er en annen. Han er harmonisk og har ikke hatt en eneste dag med skolevegring etter at han byttet skole. Det er helt grusomt å tenke tilbake på hvordan han og vi hadde det, og jeg er så ekstremt lykkelig over at vi fant en løsning.

[Flutterby]

Hadde og noen slike perioder da jeg var liten. Det mor gjorde var å la meg få se "realiteten" hjemme, for jeg tenkte jo at å være hjemme fra skolen skulle være som en lørdag med kos og snop.

 

Hva med å gjøre hverdagen så kjedelig som mulig om han er hjemme en dag? Ikke TV eller dataspill, han kan hjelpe med å gjøre husarbeid,lekser for dagen etterpå, handle mat osv osv. Hverken du eller andre underholder ham, og alle kompisene er jo på skolen. ikke la han være med dem når de kommer hjem heller, for da "ser de jo at du ikke er hjemme fordi du er syk" ol.

 

Da vil han nok se at å være hjemme er ikke det helt store likevel. 

[Anonym bruker]

 

Hm... Har dere tenkt på Aspergers?

 

Bare fordi det virker som om han kanskje ikke helt takler dette med å være sosial?

 

Og, kan det tenkes at du duller litt for mye med han? At du behandler han litt for mye som en liten gutt? Slik at de andre guttene synes han virker litt for barnslig og han faller utenfor? Du er ikke slem om du er litt tøff mot han. Det betyr både å stille krav, og å la han få nye goder og friheter. For eksempel å la han få lov til å være hjemme helt alene, og få lage seg smørbrød med masse favorittpålegg og så sterk saft han bare vil, uten en velmenende mor som blander seg. Å få spille så høy musikk han vil. Å få lov til å se på en litt for voksen actionfilm etter skolen. Å få lov til å sykle til sentrum og kjøpe seg et nytt spill, helt uten foreldre. Slik at han har noe å skryte av til kompiser.

 

Samtidig må du da også kreve at han orker å sykle motbakkene hjem igjen. Og hvis han nekter å bruke den varme vinterjakken (fordi den er barnslig), så må du bare la han gå og fryse hele dagen etterpå. Det var hans valg, da får han lære selv også. Og blir han småforkjøla etterpå, så er det noe han burde forvente, og du bør ikke lage mye oppstyr av det. Klager han på større gutter som sier stygge ting, så bør du ikke sette opp et veldig trist ansikt og straks lage mye oppstyr, ringe læreren osv. Da forsterker du kanskje følelsen av at det er et problem og noe han virkelig burde ta seg nær av. I stedet bør du hjelpe han å lære å ikke bry seg. Si at det er vanlig at store gutter sier slikt, bare for å tøffe seg for de andre. Si at selv om du skjønner at det er ekkelt, så vet han jo selv at det de sier ikke stemmer, og da er det best å ikke bry seg. For da går de fort lei.

 

10-åringer flest er i en alder da de er veldig opptatt av å ikke være småunger lenger.

 

Anonymous poster hash: e25d5...1fe

 

Aspbergers var det første som slo meg også.. Har erfaring med aspbergers barn..

 

Anonymous poster hash: 37116...9cb

[Anonym bruker]

Dette høres ut som angst for meg. Hva er det i HI som får dere andre til å tenke Asperger? Ingen andre indikasjoner enn at han ikke vil på skolen, er det vel? Selv en udugelig psykolog på helsestasjonen ville vel tenkt i retning Asperger hvis det var utfordringen?

 

Den beste angsbehandlingen er eksponering - altså å oppsøke det man er redd for. Unnvikelse vil være angstforsterkende. Skjønner derfor godt rådet om å tvinge ham. Til deg over her som skulle ønske du ikke ble tvunget, hva tenker du at hadde vært alternativet? Skulle faren din ventet til du gikk av deg selv? Skulle du fått hjemmeundervisning? Hvorfor tror du ting ble ekstremt vanskelige etter fullført skolegang, fordi du ble tvunget tidligere eller fordi det ikke var noe å tvinge deg til? Rutiner og struktur på hverdagen er regulerende både ift angst og depresjon. Det å få slippe ubehaget gjør som regel problemene større. Så lenge du vet at han har det OK på skolen, vil det være en bjørnetjeneste å la ham slippe.

Anonymous poster hash: c9fb5...254

[Mandala]

Anonym 14.32: ingen som har det bra på skolen utvikler så skolevegring og hyler og skriker stadig før skolen. Da er det Noe som ikke de voksne ser, som ikke er så bra.

[Flutterby]

HI: Har gutten din gått i barnehage? Hadde han slike episoder der og? Hvordan er han ellers, har han en del separasjonsangst eller går han gjerne på fritidsaktiviteter, overnattingsbesøk osv osv?

[Anonym bruker]

Kan fastlege henvise til psykolog som det offentlige dekker? Føler med deg. Vår 8 åring har hatt enkelte slike dager. Tror det er pga mobbing i barnehagen da han var 3. Han ble veldig utrygg etter det. En periode skrev skolen i en kontaktdagbok hver dag hvordan friminuttene var. Det tvang skolen til å ha fokus på han/sjekke hvem han lekte med osv. Kanskje det er nor for dere også?

 

Anonymous poster hash: 11507...d33

[Superdolly]

Les denne.

 

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20(UDE)/Internett%20(UDE)/PPT/veileder%20PDF.pdf

 

Mulig du kan finne noe nyttig info her.

[Anonym bruker]

Skal ikke begi meg på noen sterke analyser eller diagnostisering, men høres ut som en type angst i mine øyne.

Bytt psykolog og få en second opinion. Få også veiledning på hvordan dette kan løses, for dette høres jo grusomt ut:(
Det KAN jo være andre ting også...

Lykke til:)

Anonymous poster hash: 92bea...547

[Anonym bruker]

 

Dette høres ut som angst for meg. Hva er det i HI som får dere andre til å tenke Asperger? Ingen andre indikasjoner enn at han ikke vil på skolen, er det vel? Selv en udugelig psykolog på helsestasjonen ville vel tenkt i retning Asperger hvis det var utfordringen?

 

Den beste angsbehandlingen er eksponering - altså å oppsøke det man er redd for. Unnvikelse vil være angstforsterkende. Skjønner derfor godt rådet om å tvinge ham. Til deg over her som skulle ønske du ikke ble tvunget, hva tenker du at hadde vært alternativet? Skulle faren din ventet til du gikk av deg selv? Skulle du fått hjemmeundervisning? Hvorfor tror du ting ble ekstremt vanskelige etter fullført skolegang, fordi du ble tvunget tidligere eller fordi det ikke var noe å tvinge deg til? Rutiner og struktur på hverdagen er regulerende både ift angst og depresjon. Det å få slippe ubehaget gjør som regel problemene større. Så lenge du vet at han har det OK på skolen, vil det være en bjørnetjeneste å la ham slippe.

 

Anonymous poster hash: c9fb5...254

 

Jeg mente ikke at jeg ikke burde gå på skolen, men at førsteprioritet bør være å finne ut av hvorfor man ikke vil gå på skolen. Det må jo være noen underliggende problemer bak, hvis det er så ille at gutten skriker for å slippe. Om det er angst, er det ikke nødvendigvis lurt å bare kaste ham ut i det. I så fall bør det skje gradvis, for eksempel ved at han får en litt tilpasset skoledag. Vet om et barn som har angst som får lov til å være i mindre grupper hvis det ble ille. Hun får også jevnlige timer hos psykolog for å finne ut av det, og de fant ut det i stor grad bunner i alvorlig prestasjonsangst og sosial angst.

 

Nå mener jeg ikke at man skal la barn bestemme selv om de skal gå på skolen, men den norske skolen passer ikke for alle. Så prøv iallefall å la gutten få sette ord på ting. Det er jo å gå i mot alt gutten føler og mener dersom man bare tvinger ham til å gå uten å gjøre alt man kan for å finne ut av det. Kanskje han finner ut hva som er problemet, og at man da legger en plan for hvordan dagene kan bli litt greiere. Man skal faktisk ta følelser på alvor selv om det er et barn. 

 

Vanskelig å sette ord på. Men når mine egne foreldre ikke brydde seg så veldig om at jeg hadde det vanskelig, så føler man seg betydningsløs. Dvs de brydde seg sikkert, men de bestemte seg jo for at det betyr ingenting, for på skolen skal jeg, selv om man føler seg mindre og mindre for hver dag. Det gjør faktisk noe med en. 

 

Og HI: lykke til videre!

 

 

 

Anonymous poster hash: c1efc...498

[Anonym bruker]

Når barn ikke vill på skolen,har skolevegring så er det en grunn.

en god måte å finne ut av det på,er at du setter deg ned sammen med gutten,dere har en bunke tomme tegneark og noe å skrive med,så deler du første arket i 2,på den ene siden skriver du pluss(el smilefjes),den andre siden minus(el surt fjes).

Få gutten til å skrive på pluss siden,hva er gøy,og hva er ikke gøy på minus siden.

Nytt ark og ta for dere en ting av gangen på minus siden, og gjør samme prossessen.

Feks:står friminutt på minus siden,hva er positivt m friminutt,hva er minus,på den måten kan dere finne årsaken til skolevegring,og da er det lettere og få gjort noe med det.Lykketil

Anonymous poster hash: 6f566...6b9