Er det ingen her som bare tar det som det kommer...?

[Anonym bruker]

Virker som alle grafser på livmortapp, ser på slim og tester og tester alt fra 1 pp. Vi har planer om å ha sex sånn ca på riktig sted og håper det vil funke. Jeg skjønner at man tester o.l. Om man har prøvd en stund, men jeg synes det virker sinnsykt stressende å teste/grafse/kjenne/føle hele tide.

 

Er det andre som oss som tar det mer som det kommer?

 

Anonymous poster hash: 268a8...042

[Lulusen]

Jeg tenker at folk må få gjøre som de vil og så lenge alle er fornøyde med det så ser jeg ikke problemet. Jeg velger å ta el tester denne gangen og syns det er spennende. Føler ikke at jeg stresser av den grunn, bare greit å få det svart på hvitt hvilken dag el skjer. Forrige gang ble jeg bare gravid, det var greit det og, litt mer sjokk når jeg fant det ut da det ikke var helt planlagt, så syns det er greit å ha litt mer kontroll denne gangen og ikke minst snakke med andre i samme situasjon her om tester og murringer og alt som følger med, er ikke så mange av mine venner som er så interessert i å høre alt om det

[Trønderpieistavanger]

Jeg har brukt Pearly (temperaturmåling) som prevansjon siden jenta vår ble født for 2 år siden. Denne registrerer også naturlig nok el også, dermed får jeg vite det uten å stresse med det...

[Thelma_86]

Eneste jeg gjør er å registrere når jeg har mensen, slik at jeg vet noenlunde når jeg har el. Dette i kombinasjon med el slim, som jeg ikke kan unngå å legge merke til gjør at jeg vet sånn ca. når vi bør ha sex. Dette er vår 5 pp. går det over et halvt år tror jeg at jeg vil teste etter el. for å være sikker på at jeg faktisk har det.

[Vinterblomst]

Det tror jeg absolutt det er :-)  

[ens]

Ingen el prøver eller noe her heller. Vi har sex og koser oss! Så tar vi det som det kommer! Er vel og merke enda bare på 1pp. Veldig spennede! Har en liten fra før, og ingen stress da heller:)

[Anonym bruker]

Virker som alle grafser på livmortapp, ser på slim og tester og tester alt fra 1 pp. Vi har planer om å ha sex sånn ca på riktig sted og håper det vil funke. Jeg skjønner at man tester o.l. Om man har prøvd en stund, men jeg synes det virker sinnsykt stressende å teste/grafse/kjenne/føle hele tide.

 

Er det andre som oss som tar det mer som det kommer?

 

Anonymous poster hash: 268a8...042

Vi var vel som dere, passet bare på å ha mye sex, spesielt rundt da jeg mente jeg skulle ha el. Tok to mnd etter ppille-slutt, så var jeg gravid   

 

Anonymous poster hash: 88fa5...c49

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som bare kan "ta det som det kommer". Skjønner godt at folk vil følge med på hva som skjer med kroppen sin i denne prosessen jeg, det er jo ganske innviklet og fascinerende. Dessuten hjelper det mange å bli gravide med å bare skaffe en generell oversikt over syklusen sin.

Anonymous poster hash: 9e9a1...8e6

[Lillababy]

Heilt betimeleg spørsmål HI! Og det er nok mange som tar det som det kjem- men mange av dei er gjerne ikkje her inne Så flott at du gjer det på den måten. Eg trur det er ein kjempefin måte å gjera det på, veldig naturleg, enkelt og greit.

 

Kunne ønska det var slik for meg. Det er noko av det eg syns er vondast med å ha mista to i ufrivillig abort:( reint bortsett frå savnet av dei vesle små) Føler at noko veldig viktig og verdifullt er stjåle frå meg.At ikkje eg får lov til å vera ei slik dame som "plutseleg" står der med ein positiv test i hånda. Lukkeleg, ubekymra. Og med ingen andre tankar enn at ein positiv test betyr ein baby om 9-10 mnd.

 

Det vil eg aldri oppleva.

 

Ein kan ikkje velga slikt. For meg er det å bli gravid ein altopplukande og krevande jobb som opptar meg. Og slik er det for veldig mange her inne, dessverre.

[Anonym bruker]

Virker som alle grafser på livmortapp, ser på slim og tester og tester alt fra 1 pp. Vi har planer om å ha sex sånn ca på riktig sted og håper det vil funke. Jeg skjønner at man tester o.l. Om man har prøvd en stund, men jeg synes det virker sinnsykt stressende å teste/grafse/kjenne/føle hele tide.

 

Er det andre som oss som tar det mer som det kommer?

 

Anonymous poster hash: 268a8...042

Helt enig med deg. Jeg blir nesten stressa over å se hvor panisk og nesten gal kvinnfolk er når de skal prøve å få barn. Når vi fant ut av vi skulle begynne prøve, hadde vi sex som før, og ble gravid mnd etter. Ingen stress og ingen panisk oppførsel nødvendig.

 

Anonymous poster hash: 1b960...509

[Lillababy]

 

Virker som alle grafser på livmortapp, ser på slim og tester og tester alt fra 1 pp. Vi har planer om å ha sex sånn ca på riktig sted og håper det vil funke. Jeg skjønner at man tester o.l. Om man har prøvd en stund, men jeg synes det virker sinnsykt stressende å teste/grafse/kjenne/føle hele tide.

 

Er det andre som oss som tar det mer som det kommer?

 

Anonymous poster hash: 268a8...042

Helt enig med deg. Jeg blir nesten stressa over å se hvor panisk og nesten gal kvinnfolk er når de skal prøve å få barn. Når vi fant ut av vi skulle begynne prøve, hadde vi sex som før, og ble gravid mnd etter. Ingen stress og ingen panisk oppførsel nødvendig.

 

 

Anonymous poster hash: 1b960...509

 

Så heldig!

[Anonym bruker]

Lett å kalle andre paniske når man har hatt det så lett selv.. Ser ikke poenget med å skyte sånne kommentarer ut av seg her inne, mange her som sliter med å bli gravide og blir såret av slikt! Dette er et forum hvor det diskuteres el, tester, slim, livmorstapper og murringer og det er normalt. Det er ingen som tvinges til å være her inne blant alle de "paniske" damene hvis man ikke liker det.

 

Anonymous poster hash: 73bd2...6e1

[Natti11]

Vi er jo alle forskjellige. Jeg har prøvd å bli gravid en gang før. Dessverre fungerte ikke orholdet jeg ble heller ikke gravid. Denne gangen var jeg heldig nok at det kom som en overraskelse. Men neste gang er det ikke sikkert det er like lett.

 

Det er dessverre ikke sånn at vi alle bare kan ta det som det kommer.

[Trollunge32]

Her er det ingen temping eller EL testing i det heletatt.. jeg har mensen regelmessig (28 dagers syklus) så jeg vet at jeg har EL. Ingen EL, ingen mens! Så her blir det bare å kjøre på med jevnt og trutt sex. Det holder det. Skjønner at man kan teste etter EL første pp, for å se om man faktisk har/og når man har EL.. men etter at en har fått det bekreftet så hadde jeg nok drøyd det litt. Men det er min mening. Og vi er alle forskjellige

Med forrige så testet jeg første pp for å sjekke at jeg faktisk hadde EL etter p-pille slutt. Men har også da hatt regelmessig mensen. Og når jeg fikk høre at man ikke har mensentrasjon uten EL, så skjønte jeg jo at det ikke var noe poeng i å teste. I alle fall ikke når jeg har så regelmessig som jeg har Og der satt spiren på 2 pp etter pilleslutt, som da sikkert var 1 pp siden hormonene etter pillene måtte ut av kroppen først.

[Småen100]

Vi begynte sånn vi og. Det er ikke så lett når ting tar tid. Når ønsket om barn blir så altoppslukende at jeg synes det er lenge siden jeg har tenkt på babyer når det har gått en halv time siden sist. Da prøver man alle triksene i boken Vi går inn i vår 9. pp nå og for meg føles det riktig å begynne å tenke på utredning allerede. Så alt er jo litt individuelt.

[Anonym bruker]

Vi begynte sånn vi og. Det er ikke så lett når ting tar tid. Når ønsket om barn blir så altoppslukende at jeg synes det er lenge siden jeg har tenkt på babyer når det har gått en halv time siden sist. Da prøver man alle triksene i boken Vi går inn i vår 9. pp nå og for meg føles det riktig å begynne å tenke på utredning allerede. Så alt er jo litt individuelt.

Men jeg skjønner det godt når man har prøvd en stund slik som dere har.

 

Det å stikke hånden opp i "glufsa" for å kjenne på livmortappen jevnt og trutt (som flere ser ut til å gjøre siden de vet hvordan den er på ulike tidspunkt i syklusen) før man har kommet til første pp, det har jeg problemer med å forstå.

 

Håper det klaffer for dere snart!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 268a8...042

[Frida00]

Virker som alle grafser på livmortapp, ser på slim og tester og tester alt fra 1 pp. Vi har planer om å ha sex sånn ca på riktig sted og håper det vil funke. Jeg skjønner at man tester o.l. Om man har prøvd en stund, men jeg synes det virker sinnsykt stressende å teste/grafse/kjenne/føle hele tide.

 

Er det andre som oss som tar det mer som det kommer?

 

Anonymous poster hash: 268a8...042

Måtte le litt  

Jeg er forøvrig ny i gamet så må teste for å være sikker på å treffe på de riktige dagene

Og etterpå, ja, da kjenner jeg etter alle mulige symptomer osv... Testoman er jeg også!

Stressende, skuffende, slitsomt og spennende.. ja, alt på en og samme gang! Kan virkelig ikke være sunt, men sånn er det nå da :/

[Lillababy]

Å kalla sitt eige underliv det ufyselege ordet på g som eg ikkje orkar skriva, DET har eg problem med å forstå!

[Ennai]

Jeg synes det er godt å se at vi alle er forskjellige jeg:-) noen blir lette gravide, for andre tar det desverre lang tid. Noen tafser på tappen, noen synes det er ekkelt. Noen synes tanken på babyer er altoppslukende, andre tar det som det kommer.

 

Men jeg kan si en ting for ganske sikkert, når en avslappet prøver går mnd etter mnd og kanskje flere år uten resultat kan tanken på barn bli altoppslukende for den avslappede også;-) kanskje den engang så rolige prøver begynner å stresse litt, kjenne på klokka som tikker osv..

 

selv er jeg en kombinasjon av stresset og avslappet angående dette. Jeg vet ting tar tid til meg. Vi brukte 9 mnd på sønnen når. Jeg stresser med dette av en grunn: bestemor ligger for døden og jeg har et stort ønske om å kunne fortelle henne at hun skal bli oldemor igjen. Min sønn er hennes eneste oldebarn og hennes største stolthet. Skulle ønske jeg kunne gitt henne den siste gleden:-/

 

Klaffer det ikke denne første mnd kommer ikke det til å skje.. for meg er dette en tid som skulle vært en gledens tid, men jeg har ikke fått noe glede av prøvingen enda..

men jo, i bunn og grunn er jeg egentlug avslappet:-)

[Fero]

Vi tar det som det kommer her i gården. Men det er mest fordi vi ikke har noe valg. Mannen bor i Skottland og jeg i Norge, så hvis jeg skulle holdt på med EL-tester ville jeg bare blitt muggen hvis jeg fikk konstatert at den kom for tidlig eller for sent i forhold til når vi treffes

 

Men bruker en app for å tracke mensen da, selv om syklusene mine et så latterlig uregelmessige at jeg ikke akkurat blir noe klokere av den..

[Anonym bruker]

Jeg også hadde den følelsen når vi begynte å prøve på førstemann, men så gikk tiden uten at noenting skjedde.. Og det ente opp i utredning, laparoskopi, eggløsningstester og pergotime.. Og da ble det stress da ja. Vi ble gravide ca 2 år etter vi begynte å prøve.

Nå når vi bestemte oss for å prøve på andremann ville jeg veldig gjerne prøve å bare ta ting som det kommer. Vi ble gravide på første forsøk, men det endte i spontanabort.. Og jeg kjenner nå at stresset er i gang igjen, fordi spontanaborten har gjort ønsket mitt om et barn til enda større.

Syns det er flott for dere som bare tar ting som det kommer, unner ingen å stresse med å bli gravide. Prøv å behold roen

 

Men det må da gå an å forstå at det er grunner for hvorfor folk gjør som de gjør. Klart når man har prøvd lenge, gått gjennom spontanaborter, utredning, prøverørsbehandling etc, så blir man utålmodig!

Hi, du postet innlegget i et "bli gravid" forum, de fleste her inne er seriøse prøvere som gjerne har vært gjennom mye av det jeg nevnte over. Ikke rart det blir mye prat om testing, tappegrafsing og eggløsningsslim!

 

Anonymous poster hash: 046b6...9d3

[*Cilie - prøver igjen*]

kan se det fra begge sider:

 

1. skjønner de som har prøvd lenge, og som har et brennende ønske om baby, vi gjør det meste og går de fleste mil for å få det til.

 

2. skjønner de som tar det som det kommer. for det med stresset er ikke bra for prossessen det heller.

 

MEN, etter å ha vært på begge sidene så føler jeg at en gylden middelvei er det beste i stedet for å stresse selv, finn ut om noe er galt f.eks. vi prøvde leeeenge, uten noe "midler" fordi jeg kjenner når eggløsning kommer. men vi går no i IVF-behandling. og fordi som leser om de her inne som tester og styrer på, så blir det ikke bedre når man starter IVF...

 

det beste er å ta det som det kommer, men det er desverre ikke en ting som alle kan gjøre pga alder osv. vi tok selv en pause i 1 år - ingenting skjedde for det, og like depresivt hver gang mensen kom...er ikke bra det heller.

 

alle er forskjellig, og man må bare prøve å finne det som er best til hver enkelt og ikke kritisere hverandre for det vi alle gjør - så lenge alle får en liten en på slutten av prosessen, så er det ikke så farlig hvordan vi kom oss dit

[Nikamo]

Her er det ingen temping eller EL testing i det heletatt.. jeg har mensen regelmessig (28 dagers syklus) så jeg vet at jeg har EL. Ingen EL, ingen mens! Så her blir det bare å kjøre på med jevnt og trutt sex. Det holder det. Skjønner at man kan teste etter EL første pp, for å se om man faktisk har/og når man har EL.. men etter at en har fått det bekreftet så hadde jeg nok drøyd det litt. Men det er min mening. Og vi er alle forskjellige

Med forrige så testet jeg første pp for å sjekke at jeg faktisk hadde EL etter p-pille slutt. Men har også da hatt regelmessig mensen. Og når jeg fikk høre at man ikke har mensentrasjon uten EL, så skjønte jeg jo at det ikke var noe poeng i å teste. I alle fall ikke når jeg har så regelmessig som jeg har Og der satt spiren på 2 pp etter pilleslutt, som da sikkert var 1 pp siden hormonene etter pillene måtte ut av kroppen først.

 

Du har nok blitt feilinformert, eller misforstått; det at man har mens er ingen indikator på at man har eggløsning, og man kan fint ha regelmessig menstruasjon uten å ha regelmessig eggløsning.