Søsken som krangler

[Anonym bruker]

Har ei datter som blir 4 år i desember og ein gutt som ble 2 år i april. De krangler og sloss MYE. De kan nesten ikke leke alene uten en voksen til stede for det ender som regel alltid i krangling og slossing. De krangler om hvor de skal sitte, om lekene, begge vil ha det samme og de ødelegger for hverandre. Er dette normalt? De holder i hvert fall på å drive to foreldre til vanvidd og føler at vi må holde de atskilt for å ha en fin dag. Pleier det å gå over bare de blir litt større? Har egentlig begynt å tenke på å få nr. 3, men tenk viss det bare blir enda verre.

Anonymous poster hash: 591ab...4f5

[Anonym bruker]

De river i hår, klyper, dytter etc. HI

Anonymous poster hash: 591ab...4f5

[Anonym bruker]

Da tror jeg kanskje ikke dere skal tenke på nr tre gitt, høres ut som de kanskje trenger mer voksenaktivisering og kvalitetstid med dere.

 

Anonymous poster hash: 351d1...f9e

[Anonym bruker]

Har fire barn på 4, 6, 9 og 12 år og min erfaring er at dette med krangling går i bølger. Vi har faser med mye krangel og spetakkel også har vi faser med veldig lite krangling.

 

Akkurat nå er det de på 9 og 12 som krangler mest, mye erting og mye hormoner, bråsinne, humørsvingninger og lav tålegrense. Men sommeren har vært fin, veldig lite krangling og de har hatt mange fine stunder sammen i sommer, kranglingen tok seg opp når de begynte på skolen nå.

 

4 og 6 åringen er veldig gode venner om dagen, men har hatt perioder hvor de har vært som katt og mus de også.

Anonymous poster hash: 62011...795

[Anonym bruker]

Sånn er det her i huset også.. Jente på 5 og gutt på 3.. De krangler, sloss, slår, dytter, lugger og sier stygge ting til hverandre..

 

De er veldig glad i hverandre, og kan leke fint også, men det går ikke en dag uten krangling:( vi holder også på å bli gale av denne kranglingen..

 

Anonymous poster hash: 63a19...388

[Anonym bruker]

Mine var verst da de var 1 og 3. Nå er de 2 og 4 og krangler bare av og til.

 

Dere må lage noen grunnleggende regler og terpe på disse om og om igjen. Feks:

Ikke lov å slå

Ikke lov å dytte

Ikke lov å ta leker som ikke er ledige

 

Begge mine begynner nå å skjønne våre regler og klarer stort sett å holde dem. Men det krever en del tålmodighet en periode.

 

Anonymous poster hash: 1cb61...ca5

[Anonym bruker]

Enig med henne som sier dere må ha en del fast regler. Det er viktig at dere følger med og følger opp i en periode før disse er innarbeidet. Det blir jo litt som på høsten i barnehagen, da det er mange nye barn som skal begynne. Ikke alle disse er vant til å måtte dele eller vet hvordan de skal samhandle. Dette må det øves mye på, og til slutt har man en harminisk og fin gruppe. Dette krever en del av dere som foreldre, men vil absolutt være verdt det. En del trass mot dere vil det nok bli i begynnelsen når dere er strenge på de nye reglene. Dere kommer til å ende opp med barn som er gode til å samhandle med andre om dere klarer å stå igjennom dette

Anonymous poster hash: 7a90b...7f4

[Anonym bruker]

Takk for svar:) Vi har jo sakt at det ikke er lov å dytte, ikke lov å ta leker som ikke er ledige osv., men vi har prøvd å se litt om de kan bli enige selv også. Vi må kanskje være flue på veggen og gripe inn i leken med en gang det ser ut som det skjærer seg? HI

Anonymous poster hash: 591ab...4f5

[Anonym bruker]

 

Takk for svar:) Vi har jo sakt at det ikke er lov å dytte, ikke lov å ta leker som ikke er ledige osv., men vi har prøvd å se litt om de kan bli enige selv også. Vi må kanskje være flue på veggen og gripe inn i leken med en gang det ser ut som det skjærer seg? HI

 

Anonymous poster hash: 591ab...4f5

Min erfaring er at barn som skal finne ut av det selv ofte ender opp med "den sterkestes rett", litt neandertalsk. Slik vil ikke jeg at mine barn skal samhandle.

 

Anonymous poster hash: 1cb61...ca5