Treåringen gjør meg gal...:(

[Anonym bruker]

Har en veldig krevende treåring. Hun har en helt utrolig viljestyrke og gir seg aldri. Verden raser sammen for den minste detalj, og det er hyling, skriking og sutring dagen lang. Det skal lite til før hun blir så sint at hun slår eller biter..

 

Jeg er så sliten!! Aner ikke hva jeg skal gjøre. Fra bhg får jeg bare høre at hun er sta, men ellers ingen problemer. Hun leker også fint med venner her hjemme og er veldig empatisk.

 

I tillegg til dette voldsomme temperamentet er det virkelig aldri fred å få. Og har jeg sagt nei til noe, blir det oppfølgingsspørsmål i minst ti min etterpå (og har jeg sagt nei, så har jeg sagt nei, så det kan ikke være at hun regner med at jeg skal gi etter heller..)

 

Puh, noen gode tips fra dere med viljesterke barn her?

 

Anonymous poster hash: 0d0f3...56f

[Anonym bruker]

Jeg har en svært viljesterkt 3-åring, som også var en viljesterk 2-åring, både hjemme og i barnehagen.

Jeg har lest boken "De utrolige årene" og fikk mye hjelp i den. Det jeg også gjør er at jeg vingler aldri, er konsekvent og veldig klar på hve jeg bestemmer og hva hun kan bestemme.

 

Snakker barnet ditt godt? Jeg snakker mye med datteren min og det går bedre dag for dag

Anonymous poster hash: 39b3d...904

[1-2-3 <3]

Bare stå på og ikke gi etter! Hun trenger tydeligvis å få bekreftet dette ett par ganger før hun roer seg Har en sta treåring her og, tro meg, jeg har all sympati i verden for deg. Sutring og masing dagen lang kan gjøre oss alle gale. 

 

Her bruker jeg masse avledning. Få henne til å glemme at hun er sint eller hva det var..

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Takk, skal sjekke ut den boken! Ja, hun har et veldig godt språk (snakket rent og tilnærmet perfekt fra rett etter hun fylte to år). Ja, det glemte jeg å si, hun var like viljesterk som toåring, og nærmer seg fire nå - da kan man vel ikke bare skylde på treårstrassen...?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0d0f3...56f

[Anonym bruker]

Avledning!! Øv deg på det. Og vær føre var. Før hun rekker å si "hvorfor det", så sier du "skal jeg fortelle deg hvorfor". Man unngår så mange konflikter hvis man gjør det. 

Anonymous poster hash: 3134f...c35

[Anonym bruker]

Takk, skal sjekke ut den boken! Ja, hun har et veldig godt språk (snakket rent og tilnærmet perfekt fra rett etter hun fylte to år). Ja, det glemte jeg å si, hun var like viljesterk som toåring, og nærmer seg fire nå - da kan man vel ikke bare skylde på treårstrassen...?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0d0f3...56f

 

Jeg jobber endel med å styre viljen hennes. Ikke å undetrykke den, men at hun lærer å bruke den til noe fornuftig. Som at hun ikke gir opp når hun ikke får noe til. Det har hjulpet mye og hun mestrer mye for alderen. Det har vært MYE skråk og skrål, tårer og sinne, men det begynner å løsne nå

 

Anonymous poster hash: 39b3d...904

[Anonym bruker]

Har en veldig krevende treåring. Hun har en helt utrolig viljestyrke og gir seg aldri. Verden raser sammen for den minste detalj, og det er hyling, skriking og sutring dagen lang. Det skal lite til før hun blir så sint at hun slår eller biter..

Jeg er så sliten!! Aner ikke hva jeg skal gjøre. Fra bhg får jeg bare høre at hun er sta, men ellers ingen problemer. Hun leker også fint med venner her hjemme og er veldig empatisk.

I tillegg til dette voldsomme temperamentet er det virkelig aldri fred å få. Og har jeg sagt nei til noe, blir det oppfølgingsspørsmål i minst ti min etterpå (og har jeg sagt nei, så har jeg sagt nei, så det kan ikke være at hun regner med at jeg skal gi etter heller..)

Puh, noen gode tips fra dere med viljesterke barn her? Anonymous poster hash: 0d0f3...56f

Her er det tre av de og er de først vilkesterke gir de seg ikke på enda noen år. Man må bare venne seg til det. På de eldste her i huset har jeg begynt å sende de på rommene sine om de har behov for å avreagere. Så slipper jeg få øresus i det minste

 

Anonymous poster hash: 1e7eb...0e5

[Anonym bruker]

Jeg har også en utrolig viljesterk jente, hun er eldre nå og det gjør det lettere å forklare henne ting.

Hun responderer aldri på avledning eller time-out, så viktig å finne noe som faktisk fungerer uten å eskalere konfliktene.

Du er nødt til å sette grenser for deg selv og lære henne å respektere dem, det er helt legitimt å si "nå er svaret nei og jeg vil ikke snakke mer om det fordi jeg er opptatt. Vi kan snakke sammen etter middag." De skal ikke ha lov til å styre hele stemningen i huset etter om de får viljen sin eller ei, men det er også viktig å svare på alle disse hvorfor-spørsmålene, man kanskje ikke akkurat da.

Nå er jo din datter liten ennå, men bare fortsett å være så konsekvent som du er og prøv ut metoder som kan fungere på akkurat ditt barn.

 

Anonymous poster hash: e89a1...9a8