Har baby, men drømmer om en ny...

[Anonym bruker]

Jeg har en nydelig sønn på 6 mnd.

I det siste har jeg tatt meg selv i å ønske meg enda en baby..nå..!

På mange måter kan jeg ikke forstå at jeg i det hele tatt orker å tenke tanken, for nattesøvnen er langt i fra på plass med første mann enda. Svangerskapet var også veldig tungt med bekkenløsning og diverse. Forstår jo at det hadde vært veldig tungt om jeg skulle gått igjennom et slikt svangerskap nå, men med en baby tillegg.

 

Logikken sier at det er tidlig å ønske seg nr to, men jeg er så verpesyk!!

Noen flere? Evnt andre som kjørte på og fikk to tette?

 

Anonymous poster hash: a44f2...1cf

[Anonym bruker]

Ja, nr. 2 er på vei. Blir 15mnd imellom:-)

 

Anonymous poster hash: 73bd3...03d

[Oslomama]

Ble verpesyk nesten med en gang etter jeg, og er det enda vi driver og planlegger atm, og skal begynne å prøve nå straks og mini er 10 mnd nå. Tror jeg ble verpesyk allerede r mini var 3-4 mnd gammel jeg når h*n begynte å klare mer og mer

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg tror det er et instinkt som slår inn rundt 6-8 måneders alder, for å sikre barna sine søsken, for dette skjer med veldig mange! Bare min teori da

[Nettie+jentungen]

Tror det er ganske vanlig jeg gikk også igjennom en sånn periode, til tross for at jeg har en 1 åring som aldri har sovet godt om natta. Jeg kan også finne meg i å ønske meg en baby når jeg ser en søt liten nyfødt, men jeg skal vente ihvertfall et år før jeg begynner å tenke i de baner!

[Anonym bruker]

Jeg blir også verpesyk med en gang, og hadde det vært opp til meg så hadde vi kjørt på med en til veldig kjapt. HELDIGVIS har det ikke bare vært opp til meg og etterhvert har dette behovet roet seg.

 

Anonymous poster hash: d5c35...27e

[Anonym bruker]

Føler det samme her  

Anonymous poster hash: a230d...a64

[Anonym bruker]

Godt å høre at vi er flere

 

HI

 

Anonymous poster hash: a44f2...1cf

[LillaGorilla♥♥]

Jeg tror det er et instinkt som slår inn rundt 6-8 måneders alder, for å sikre barna sine søsken, for dette skjer med veldig mange! Bare min teori da

Tja, det skjer også selv om ungen allerede har eldre søsken- og til og med når man i prinsippet anser seg som heeeelt ferdig med barn..

 

Hormoner og instinkter, sikkert.

[Gjest UndrendeUllteppe]

 

Jeg tror det er et instinkt som slår inn rundt 6-8 måneders alder, for å sikre barna sine søsken, for dette skjer med veldig mange! Bare min teori da

Tja, det skjer også selv om ungen allerede har eldre søsken- og til og med når man i prinsippet anser seg som heeeelt ferdig med barn..

 

Hormoner og instinkter, sikkert.

 

Jojo, det skjer selvsagt etter denne tiden også, men jeg har et inntrykk av at rundt denne tiden begynner mange å bli verpesyke igjen, og jeg tror nesten det er noe hormonelt i kroppen. For min egen del hadde vi IKKE en sovebaby, og all fornuft tilsa at vi måtte vente til vi hadde hodet over vannet mer og så når lillemann ble litt større og superaktiv og over alt hele tiden, innså jeg at det ville vært galskap å hatt en nyfødt samtidig så da ventet vi litt til, og har nå en nyfødt og en treåring, og det går ganske bra

[Anonym bruker]

Jenta mi er 6 måneder, og jeg er helt crazy verpesyk! Mannen har til og med dristet seg til å slutte med kondomen... :)

Jeg ble verpesyk dagen etter fødselen. Jeg tenkte at jeg ville gjennom enda en fødsel så fort som mulig, og ville få oppleve den ultimate babylykke enda en gang... Jeg er mye mer verpesyk nå enn da, så jeg er som sagt helt crazy verpesyk... 

Jeg tenker som deg, HI, at jeg må være gal som allerede ønsker en til. At det må være skikkelig slitsomt å gå gravid mens en har baby, for jeg slet med ekstrem kvalme, bekkenløsning og låsning, svimmelhet, lavt blodtrykk, konstant utmattet osv... Jeg husker likevel som svangerskapet som ei helt fantastisk tid, men jeg skrev uke for uke og tok magebilder, så jeg leser at alt ikke var så bra som jeg husker det... Fødselen like så, den var rimelig tøff altså, og likevel gleder jeg meg til neste fødsel... 
Jeg elsker ungen min så uendelig høyt ( ), og av og til tenker jeg at jeg vil få best mulig tid med henne før vi får en til, men samtidig så har jeg sååå lyst på enda en, akkurat nå! 

Anonymous poster hash: e467a...add

[Anonym bruker]

Ja, dere er gale! Jeg ble gravid når førstemann var ti mnd! Dette var planlagt siden vi (les. mannen...) ønsket to tette! Jeg angrer. Ikke på lille skjønne jenta vi fikk, ikke misforstå, men vi burde ventet lenger.jeg var kvalm og dårlig mens han ennå var så altfor lite . Lille gutten vår ble storebror i en alder av 19 mnd og ble på mange måter så stor så altfor fort! Fremdeles gnager samvittigheten min, skulle ønske han fikk være liten litt lenger! Han er og forblir storebror, den store som det blir forventet mer av. Selv om vi hele tiden er bevisste på at han ikke er så stor han heller, blir det automatisk sånn! Dessuten var det kjempe travelt og utrolig slitsomt. Jeg endte opp med å bli sykemellt i 6 mnd etter permisjonen med hun minste, rett og slett for å få sove og hvile ut. Nå er barna eldre og har veldig stor glede av hverandre! Leker masse sammen og er stort sett gode venner! Først nå, flere år etterpå meldte verpesjuka seg igjen denne gangen gleder jeg meg sinnsykt til å få baby, og bare ha en baby. Så tenkt dere om, alt er ikke fine julekort og gullkantet hverdag.

 

Anonymous poster hash: af2c8...ddb

[Anonym bruker]

Ja, dere er gale! Jeg ble gravid når førstemann var ti mnd! Dette var planlagt siden vi (les. mannen...) ønsket to tette! Jeg angrer. Ikke på lille skjønne jenta vi fikk, ikke misforstå, men vi burde ventet lenger.jeg var kvalm og dårlig mens han ennå var så altfor lite . Lille gutten vår ble storebror i en alder av 19 mnd og ble på mange måter så stor så altfor fort! Fremdeles gnager samvittigheten min, skulle ønske han fikk være liten litt lenger! Han er og forblir storebror, den store som det blir forventet mer av. Selv om vi hele tiden er bevisste på at han ikke er så stor han heller, blir det automatisk sånn! Dessuten var det kjempe travelt og utrolig slitsomt. Jeg endte opp med å bli sykemellt i 6 mnd etter permisjonen med hun minste, rett og slett for å få sove og hvile ut. Nå er barna eldre og har veldig stor glede av hverandre! Leker masse sammen og er stort sett gode venner! Først nå, flere år etterpå meldte verpesjuka seg igjen denne gangen gleder jeg meg sinnsykt til å få baby, og bare ha en baby. Så tenkt dere om, alt er ikke fine julekort og gullkantet hverdag.Anonymous poster hash: af2c8...ddb

Takk for ærlig svar

Når jeg klarer å være helt logisk, vet jeg jo godt at det hadde vært fint for gutten min å få være familiens baby og liten en lang stund til.

HI

 

Anonymous poster hash: a44f2...1cf

[Anonym bruker]

Denne føler jeg jeg kan svare på

 

Jeg sitter her med baby nå (nr fire i søskenflokken), men er likevel skikkelig verpesyk. Har så lyst på en baby til. Men vil vente litt da, selv om jeg gjerne kunne blittt gravid alelrede nå.

 

Men jeg har som anonym 12.20 over her, tette barn først (tre tette), og det var utrolig mye styr og jobb, mye våkentid på natta, var ikke den ene våken, var den andre. Aldri tid til ren babykos, siden jeg hadde to andre små som krevde mye, og en nr tre med kolikk. (Men selvsagt, en flott tid sett i retrospekt, og vi koste oss jo masse da også) Nå har vi fått en delvis attpåklatt (ikke så mange år imellom da, men siden de andre tre kom så tett, blir det i praksis en attpåklatt), og det er jo bare sååå kos   storesøsknene er helt tullete etter babyen, koser og styrer, og er til veldig god hjelp. Er bare stas å ha baby denne gangen, STORKOSER meg  Så om en tre års tid, kan jeg veldig veldig gjerne tenke meg å bli gravid igjen. Selv om det i fjor sommer var veldig deilig når barna var såpass store (minste var da tre år) slik at de klarte seg selv, og var så selvstendige. Men ingenting er som magien i å få baby, og se de vokse opp til å bli flotte barn

 

Håper dette verpebehovet mitt gir seg snart, for en eller annen gang må vi jo si stopp

Anonymous poster hash: 7b20d...4b4