gravid å mann som snur tvert

[Anonym bruker]

jeg er da gift å jeg åmin mann har nå 2 barn på en alder av 2år å 2 1/2 mnd å en på 1 år å 2 1/2 mnd. å vi har snakket litt om å få en tredje å siste mann så fant minmannut at ja dette ønnsket han sterkt så vi startet å prøve. å nå i går tok jeg test som var svakpositiv. ergo jeg bløe gravid på første forsøk.. men i dag kunne mannen si til meg at han ikke ønnsket en 3 mann å at hadde nokme de to vi alt har å at han kun sa ja til 3 mann for han jeg siterer sa "eg vett kor sure damer blir når de ikke får de så de vil" .. kjenne eg e på gråten åsamtidig forbanna. eg beholde selvfølgelig. tatt abort en gang pga sykdomosv. men føle meg svuikta å lurt.. koff setta en unge te verden for anmeine eg hadde blitt sure vist ikkje 
arrrg. vettshe ka eg ska sei..

Anonymous poster hash: a934d...467

[beibilykke]

Det går nok over for mannen din sind del når han lar det synke inn ellers om han virkelig ikke ville hatt 3 barn så tett så hadde han faktisk sagt nei.om ikke er han temmelig idiot. Ja, dere kommer til å få det hektisk med tre små men snakk om hvor fantastisk mye glede de får av hverandre og hcor kjekt det blir når den værste småbarnsperioden er over

 

Gratulere forresten ;-)

[Tieran]

Har dere fått snakket ut om det?

 

Ikke uvanlig at man kan få litt kalde føtter og prestasjonsangst (i forhold til å strekke til både på hjemmebane, jobb og økonomisk), men ut fra det jeg forstår av det du skriver var han kanskje litt vel brutal i uttalelsene sine..

 

Håper dere finner ut av det

[Barn nr 3 (termin 29 mai)]

Eg og min mann har diskutert LENGE nr 3, eg har vore heilt sikker og han redd for at det blir for mye for oss. Han har noko motvillig blitt med på å prøve. Eg synes det er vanskelig for eg føler eg tvinger det igjennom, men eg ønsker det så sterkt!! I dag såg eg svak positiv test og eg stod å jubla på badegulvet!! MEns han var heller lunken og såg ikkje så glad ut. Eg veit han blir det etterkvart, men kommentaren var, ja korleis skal det gå, du ser jo koss vi har det no! (Da sikta han til minstemann på snart to som skreik etter mamma som skulle gå på jobb, og jenta vår på snart fire som hylte for ho hadde ikkje fleire reine kjoler igjen:)) Eg synes heile situasjonen bare var morsom, men han har litt mindre tolmodighet. Men eg kjem nok til å få høyre det ein del at dette blir for mye for oss, men eg rekner med han blir glad og gleder seg etterkvart:) Eg er sikker på at din mann gjør det samme. De tenker ofte masse på det praktiske med fleire barn, mens vi damer ser litt meir all kosen det skal bli med enda eit barn:)

[Fru Knutsen]

En positiv tanke dere kan ha, er at uansett hva mannen sier, når alt kommer til alt kommer verken mor eller far til å angre på et barn. Men om noen år og det begynner å bli for sent til flere kan man angre på at man ikke fikk et barn til.