Klageinnlegg

[Anonym bruker]

Jeg gruver meg til å gå på jobb nesten hver gang, ikke når jeg jobber dagtid men når jeg skal på natt. Det tar så mye energi å jobbe natt, jeg sover dårlig på dagen og i helgene er barna hjemme og da blir det ikke mange timene søvn på meg mellom vaktene. Desverre virker det som den beste løsningen nå, trenger minst barnavakt da siden samboeren jobber mye borte.

 

For en stund siden flyttet vi, på det nye stedet har vi minimalt med nettverk og jeg føler meg mye ensom, særlig siden samboeren jobber turnus og er borte i lange perioder.

 

Jeg føler jeg og samboeren sklir fra hverandre, vi snakker nesten bare praktiske ting og jobb sammen. Det er det eneste han vil snakke om! Prøver jeg å snakke om andre ting aner han ikke hva han skal si. Vi har sex ca 1-2 gang per mnd, da på morgenen siden han er så trøtt på kvelden, og problemet da er at ungene våkner når som helst og det hele blir et stressopplegg. Jeg som gjerne vil ha sex flere ganger i uken har mistet mye av lysten.

Siden i vår har vi sett på film en gang sammen en kveld, ellers er han opptatt med andre ting hjemme fram til han legger seg.

Vi har ikke vært ute på tur, kino, bytur, ferie osv i det hele tatt i sommer.

 

Jeg savner det og sier det til han, men han sier han ikke tenker på det engang og at han har mye andre ting å gjøre. Ok greit nok, men snart drar han på jobb og blir borte 1 mnd igjen, jeg begynner å lure på om dette er noe forhold i det hele tatt og ikke sånn som jeg hadde sett for meg framtiden..

Han sier ingenting om at han synes ting ikke er så bra, at han vil bryte med meg ol..han sier ingenting om noe personlig.

 

Måtte bare få det ned..

Anonymous poster hash: 502d8...163