Foreldre rettigheter, flytte fra samboer

[Anonym bruker]

Jeg må flytte fra samboeren min. Vi har det ikke noe bra sammen. Kort fortalt; møttes, ble kjærester, ble gravid, jeg flyttet 80 mil for å bo hos han og være sammen med han. Men jeg trives ikke, hverken i byen vi bor i, med han eller med hans familie. Jeg er bare deprimert og lei meg

Han nekter meg å la meg flytte med sønnen vår som nå er 10 mnd gammel. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å få hjelp, mye av grunnen til jeg vil flytte er for han fortsatt "lever livet", er ute med kompiser osv, men vil ha oss der så han kan "vise frem" sønnen sin når det passer seg selv. Så jeg er veldig mye alene med sønnen vår og veldig ensom

Gode råd?

 

Anonymous poster hash: 071b0...aed

[Gjest yrild]

Hvis mannen min hadde nektet meg å flytte når jeg var dypt ulykkelig ville jeg sansynligvis bestilt flyttebil, pakket tingene mine imens mannen var på jobb, tatt med barnet og flyttet til mamma til vi hadde funnet en løsning på det...

 

Jeg regner med at du ikke har en jobb?? Har du noe som helst nettverk der du er? Har du en mulighet til å bygge opp et nettverk? Er du redd for samboeren din?

 

Gå til kirken og få rådgivning. Du trenger ikke å være troende for å søke råd i kirken! ELler gå på familievernkontoret hvis det er et i nærheten.

[Anonym bruker]

Kjenner meg sååå igjen! Men ikke i det at pappa'n ikke bidrar når han kan (men han jobber mye, så vi er mye alene vi også). Ellers er det med flyttet til han og ca like gammelt barn, og tanken på at man har valgt feil mann...

 

Så jeg følger denne tråden, om jeg går vil jeg jo gjerne flytte hjem med sønnen vår. Kan jeg det...? Til andre siden av landet...?

 

Tenker at det må skje nå før barnet husker det, ellers må jeg vente til han flytter på videregående... Jeg er også blitt deprimert av dette. Angrer ikke barnet, han er det beste som har skjedd meg, men jeg vet med hele meg at samboer ikke er mannen i mitt liv. Vi har vært sammen i 5 år, og jeg har vel kjent på dette en stund. Vi hadde avstandsforhold da jeg ble gravid, men jeg flyttet til han før jeg skulle føde. Hadde ikke kommen til å gjort det uten graviditeten, og sannsynligvis hadde vi ikke vært sammen lenger heller. Det er ingen "feil" med han, men vi er bare venner.

 

Anonymous poster hash: 36eca...060

[Anonym bruker]

Først må dere til mekling (alle samboere med barn under 16 år må til obligatorisk mekling). Der skal dere bli enige om hvem som skal ha hovedomsorgen og hvordan samvær skal være.

 

Dersom du får hovedomsorgen for barnet så kan du i realiteten flytte hvor du vil innenfor norges grenser, men du har 6 ukers varslingsplikt og far kan gå til sak for å få stoppet flyttingen og for å få hovedomsorgen.

Han vil neppe vinne siden barnet er så lite, men det er en sjanse å ta.

 

Samvær: Hvordan tenker du at barnet skal få oppfylt sine rettigheter som sier at barnet har krav på samvær med begge sine foreldre dersom dere bor 80 mil unna far?

Hvordan vil dere løse dette og har dere råd til jevnlig samvær slik at ar og sønn får samvær?

 

Jeg skriver ikke dette for å være negativ eller kjip, men det er ting du må tenke igjennom før du velger å flytte med barnet.

Anonymous poster hash: 70f5e...20f