MA fra helvete, lengter etter #2.

[Anonym bruker]

Tidlig i september 2012 fikk jeg en positiv graviditetstest...èn uke etter ventet mens. Jeg ble først veldig overrasket og samtidig litt redd, men etter en liten stund fikk jeg roet meg med tanken. Gleden ble dessverre kortvarig da jeg begynte å blø 2 uker senere...og det bare fortsatte.

 

For å gjøre en lang historie kort:

Etter legetime ble jeg henvist til innvendig UL. De fant ingen hjertelyd og det ble konstantert en MA. 

Jeg fikk med meg to tabletter hjem og ble satt opp til time for utskrapning. Ikke visste jeg at disse tablettene skulle få fosteret til å støtes ut. Jeg tok de kl. 22 kvelden før jeg skulle inn til US og etter 30 minutter lå jeg på sofaen og vred meg i rielignende smerter-det var helt jævlig. Jeg gikk og la meg i håp om å få sove, men det kunne jeg bare glemme. Jeg lå i hele 6 timer og hadde det forferdelig vondt, sluttet ikke å blø og bare skalv. Plutselig måtte jeg storme på toalettet. Først kastet jeg opp, forså å snu meg rundt og der kom det... I takt med dette stoppet de grusomme smertene opp og blødningen avtok veldig i styrke. Først DA koblet jeg hva som hadde skjedd. Utskrapningen gikk heldigvis veldig fint. De fikk ut alt og jeg blødde ingenting i ettertid. 

 

Fra desember av, begynte vi å prøve litt igjen..men i rolig tempo. Jeg tenkte ikke så mye over om jeg hadde EL eller ikke. Fra April, har vi vært veldig aktive..og jeg sitter her enda, på fredag den 13-første mensdag i 5pp.

 

Jeg vet at MANGE har det så mye værre enn meg. Jeg er så heldig at jeg allerede har en nydelig datter på 5 år. Etter dette har jeg vært gravid 2 ganger. Den ene gangen valgte jeg å ta abort, da det kom veldig tett på. Den siste gangen resulterte det da i MA.....karma, sa du?

 

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, prøver vel bare og få luftet tankene mine litt. Ga aldri noe utrykk for hvor jævlig jeg hadde det under og etter MA..og jeg har holdt skuffelsen min for meg selv de siste mnd. Samboeren min er verdens skjønneste mann og stresser meg ingenting..han støttet meg enormt når jeg hadde MA, og var med meg hele veien. Vi har det også fantastisk bra sammen og bare DET hjelper veldig mye.

Allikevel kjenner jeg nå at jeg er fryktelig lei meg...merker at jeg trenger noen å prate med om dette. Tenkte kanskje det var noen her inne som har vært litt igjennom det samme, og som har noen tanker/synspunkter eller trøst å komme med. 

 

Også lurer jeg på om det virkelig har hjulpet noen å feks bruke EL tester, temping eller andre hjelpemidler under prøving? 

 

Håper på svar! 

Anonymous poster hash: f0375...0fe

[beibilykke]

Hei!

 

Sender deg en god klem og ønsker deg lykke til videre med prøvinga!

 

Jeg har ikke hatt noen erfaring med slik som du beskriver men jeg skjønner at det må være veldig vondt.kanskje kan du finne trøst i at fosteret muligens ikke var levedyktig og at kroppen ordnet opp før det ville gått for lang tid osv! Kroppen er flink sånn

 

Når dere nå prøver på nytt kan jeg ikke annet enn å si at du må slappe av, ta det med ro, og ikke stress (lettere sagt enn gjort) jeg har vært gjennom en prøveperiode nå nylig.spiren satt på tredje pp den måneden jeg stressa minst, tok meg fest og var sikker på det ikke gikk! jeg er 16+1 i dag! Vi brukte eltest, det vil jeg absolutt anbefale en fin måte å ha litt ekstra "kontroll" bestill på billigtest.no f.eks. og begynn testinga tidlig etter menstruasjonsuka og test hver dag til du får positive tester og til og med norn dager etter så du er sikker på at de du tror var positive faktisk var positive.personlig synes jeg det var litt vanskelig å tyde!

 

Masse gode tanker til deg;) god fredagskveld!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Sender deg en god klem og ønsker deg lykke til videre med prøvinga!

 

Jeg har ikke hatt noen erfaring med slik som du beskriver men jeg skjønner at det må være veldig vondt.kanskje kan du finne trøst i at fosteret muligens ikke var levedyktig og at kroppen ordnet opp før det ville gått for lang tid osv! Kroppen er flink sånn

 

Når dere nå prøver på nytt kan jeg ikke annet enn å si at du må slappe av, ta det med ro, og ikke stress (lettere sagt enn gjort) jeg har vært gjennom en prøveperiode nå nylig.spiren satt på tredje pp den måneden jeg stressa minst, tok meg fest og var sikker på det ikke gikk! jeg er 16+1 i dag! Vi brukte eltest, det vil jeg absolutt anbefale en fin måte å ha litt ekstra "kontroll" bestill på billigtest.no f.eks. og begynn testinga tidlig etter menstruasjonsuka og test hver dag til du får positive tester og til og med norn dager etter så du er sikker på at de du tror var positive faktisk var positive.personlig synes jeg det var litt vanskelig å tyde!

 

Masse gode tanker til deg;) god fredagskveld!

 

 

Gratulerer så mye med graviditeten! Det hjelper litt på håpet med slike tilfeller   Jeg har vurdert dette med el tester..for de gangen jeg har vært gravid, så har jeg aldri tenkt over om eller når jeg har EL. Uansett merker jeg EL på kroppen...men det kan være at jeg har tatt feil, og kanskje selve eggløsningen kommer før eller etter smertene jeg har, så det kan jo absolutt være en mulighet!

 

Tusen takk for svar og klem, det setter jeg stor pris på! Ha en fin kveld og god helg 

 

Anonymous poster hash: f0375...0fe

[Anonym bruker]

Hei. Trist å høre hva du har opplevd. Du skal vite at du ikke er alene. Jeg har dessverre opplevd ma jeg også, var nesten 4 måneder på vei. Helt grusomt, å jeg tenker mye på det enda. I motsetning til deg har jeg delt min historie med mange, familie, venner, kollegaer osv. Alle viste jo om at jeg var gravid siden jeg var så langt på vei. Skal sies at jeg hadde ett veldig komplisert svangerskap av ulike grunner

 

Uansett, jeg tror det er sunt å sørge, pass bare på så du ikke graver deg ned i sorgen. Dyrker sorgen din. Vi er også igang med å prøve på nytt, er i 3 pp nå

 

Jeg har valgt å bruke eggløsningstest for å få bedre oversikt over eggløsningen. Til tross for at jeg får både smerter og eggløsningsslim, tydelige symptomer på eggløsning. Hvis du ikke har helt oversikt, kan det være lurt å prøve slike tester. Samtidig, for min del er det litt stressende da jeg blir så sykelig opptatt av det ;-)

 

Lykke til

 

 

Anonymous poster hash: 5cfee...c14