Er dette en god ide? Råd ønskes...

[Anonym bruker]

Min datter (snart fire år) blir mobbet i barnehagen av en annen jente som er ett år eldre. Det er ikke direkte mobbing, mer ekskludering, type "du får ikke være med å leke, du får ikke se på dukka mi, min genser er finere enn din, jeg vil ikke ta high five med deg" osv

 

Hun tar tingene til min datter når det er ha med dag og sier at hun skal ha det med hjem, eller at hun skal få det av henne.

 

Når de skal ut i barnehagen kan hun si høyt "jeg skal leke med Xxx og Xxx, vi sier til Xxx (min datter) at hun ikke får være med"

 

Når min datter leker med noen andre bryter hun inn i leken og sier til de andre barna at de ikke skal leke med min datter. Skal min datter ha med noen hjem eller være med andre hjem, sier hun til de andre barna "ikke bli med xxx hjem, bli med hjem til meg, si at du ikke vil være med henne hjem!" Osv.

 

Listen er lang... Noen ganger blir min datter lei seg og gråter, noen ganger virker der som om hun ikke bryr seg. Barnehagen ser ikke helt problemer, men har pratet litt om det på morgenmøter. Tilbakemeldingen jeg får er at min datter har venner i barnehagen og at jeg ikke skal bekymre meg. Men likevel bekymrer jeg meg når denne jenta går inn for å sabotere leken til min datter og sørger for at de hun opprinnelig leker mer ikke lenger vil leke med henne.

 

Jeg kjenner ikke foreldrene da denne jenta kommer tidlig og blir hentet sent, jeg har faktisk aldri sett de engang. Jeg vet ingenting om verken henne eller foreldrene hennes. Faktisk tror jeg heller ikke at de noengang har sett min datter da jeg leverer og henter på andre tider. Jeg vil egentlig ikke konfliktene foreldrene, men kanskje invitere denne jenta hjem til oss en dag, eller invitere både jenta og foreldrene til middag. På den måten vil jeg se om de klarer å utvikle et vennskap eller en skapet for hverandre utenfor barnehagen slik at de kan bygge videre på dette i barnehagen.

 

Hva tenker dere? Er det en god ide? Hvordan gå frem?

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0

[Anonym bruker]

Hvis det er slik du fremstiller det, tar ikke bhg ansvaret sitt. Jeg ville først og fremst brukt kreftene mine til å få bhg til å komme på banen.

 

Anonymous poster hash: a1a43...9a3

[Anonym bruker]

Hvis det er slik du fremstiller det, tar ikke bhg ansvaret sitt. Jeg ville først og fremst brukt kreftene mine til å få bhg til å komme på banen.

 

Anonymous poster hash: a1a43...9a3

Takk for svar. Ja, situasjonen er slik jeg beskriver den. De har pratet med det aktuelle barnet, men det hjelper ikke. De har ikke pratet med foreldrene hennes.

 

De sier at så lenge min datter trives i barnehagen og at hun har venner så vil de ikke gjøre en stor sak ut av det. Ja, min datter har venner, men denne jenta oppfordrer jo de andre til å ikke leke med min datter. De sier også at min dater leker mye alene, men at hun velger det selv. Jeg er ikke så sikker på om hun velger det selv, men noen ganger gjør hun sikkert det.

 

Jeg er rådløs. De andre foreldrene vet jo ikke om problemet, og uten at de vet det kan de heller ikke gjøre noe. Ikke det at jeg vil ta det opp med de, bare se om jentene kan finne ett vennskap eller aksept for hverandre utenfor barnehagen...

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0

[oslofrk]

Jeg synes det er generøst og lurt av deg å be med denne jenta hjem.. Da kan de få en mulighet til å bli kjent på en annen arena og du vil kunne følge med på hvordan det går. Lykke til!

[Anonym bruker]

Synes det var et veldig godt forslag Prøv det

 

Eneste jeg vil si til det er at du skal ikke se bortfra at foreldrene ikke tar det så alvorlig, eller også at de ikke har tid til å komme til deg. Veldig typisk at de barna som er sånn ofte har ganske håpløse foreldre som ikke følger opp noe særlig. Men absolutt verdt et forsøk da

Anonymous poster hash: 1c4ed...0fc

[Anonym bruker]

Synes det er en god ide å prøve å la de bli kjent utenom bhg, men kanskje ikke i hjemmet i første omgang? Lignende ble forsøkt med meg da jeg var liten og ble mobbet. Jeg satt meg helt på bakbeina i forhold til å invitere hjem, men klarte ikke å forklare foreldrene mine hvorfor. Barn har ikke like mange ord som voksne... For min del var greia at hjemme var det trygt, og jeg ville ikke ødelegge den tryggheten med å invitere det som var "farlig" inn i tryggheten min.  

 

Kanskje du kunne invitert jenta og foreldrene med på noe isteden? Tur i skogen, åpen gård eller noe? Siden du ikke kjenner familien bør det være noe som er gratis og/eller rimelig, eventuelt at du spanderer. 

 

Det er jo ikke sikkert at din datter vil ha like store motforestillinger mot å ha denne jenta på besøk som jeg hadde. Hvis det er greit for henne å invitere hjem så er det gjerne den beste løsningen, for hjemme kan dere foreldre bli kjent på en annen måte enn hvis dere er ute blant folk.

 

Lykke til :-)

Anonymous poster hash: a6471...709

[Anonym bruker]

 

Hvis det er slik du fremstiller det, tar ikke bhg ansvaret sitt. Jeg ville først og fremst brukt kreftene mine til å få bhg til å komme på banen.

 

Anonymous poster hash: a1a43...9a3

Takk for svar. Ja, situasjonen er slik jeg beskriver den. De har pratet med det aktuelle barnet, men det hjelper ikke. De har ikke pratet med foreldrene hennes.

 

De sier at så lenge min datter trives i barnehagen og at hun har venner så vil de ikke gjøre en stor sak ut av det. Ja, min datter har venner, men denne jenta oppfordrer jo de andre til å ikke leke med min datter. De sier også at min dater leker mye alene, men at hun velger det selv. Jeg er ikke så sikker på om hun velger det selv, men noen ganger gjør hun sikkert det.

 

Jeg er rådløs. De andre foreldrene vet jo ikke om problemet, og uten at de vet det kan de heller ikke gjøre noe. Ikke det at jeg vil ta det opp med de, bare se om jentene kan finne ett vennskap eller aksept for hverandre utenfor barnehagen...

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0

Helt utrolig at du lar barnet ditt bli mobbet uten å gjøre noe med det. Så ressurssvake mennesker som deg burde ikke få barn!!

 

Anonymous poster hash: bf8d9...684

[Anonym bruker]

 

 

Hvis det er slik du fremstiller det, tar ikke bhg ansvaret sitt. Jeg ville først og fremst brukt kreftene mine til å få bhg til å komme på banen.

 

Anonymous poster hash: a1a43...9a3

Takk for svar. Ja, situasjonen er slik jeg beskriver den. De har pratet med det aktuelle barnet, men det hjelper ikke. De har ikke pratet med foreldrene hennes.

 

De sier at så lenge min datter trives i barnehagen og at hun har venner så vil de ikke gjøre en stor sak ut av det. Ja, min datter har venner, men denne jenta oppfordrer jo de andre til å ikke leke med min datter. De sier også at min dater leker mye alene, men at hun velger det selv. Jeg er ikke så sikker på om hun velger det selv, men noen ganger gjør hun sikkert det.

 

Jeg er rådløs. De andre foreldrene vet jo ikke om problemet, og uten at de vet det kan de heller ikke gjøre noe. Ikke det at jeg vil ta det opp med de, bare se om jentene kan finne ett vennskap eller aksept for hverandre utenfor barnehagen...

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0

Helt utrolig at du lar barnet ditt bli mobbet uten å gjøre noe med det. Så ressurssvake mennesker som deg burde ikke få barn!!

 

Anonymous poster hash: bf8d9...684

 

 

Ro deg ned da menneske! Hun forsøker jo nettopp å gjøre noe med det! Ser du ikke hva hun skriver?

 

Jeg fastholder at dette er barnehagen sitt ansvar, og at de løper fra ansvaret sitt. Jeg tror jeg ville begynt å kommunisere med barnehagen skriftlig, da blir de tvunget til å ta det mer alvorlig. Skriv ned hvordan du opplever situasjonen og hvilke henvendelser du har gjort hittil som ikke har ført frem. Si at situasjonen er uholdbar og at du forventer konkrete tiltak.

 

Det er helt hårreisende at de tillater slik mobbing allerede i barnehagen! Dette må slås ned på umiddelbart.

 

Anonymous poster hash: a1a43...9a3

[Anonym bruker]

 

Synes det er en god ide å prøve å la de bli kjent utenom bhg, men kanskje ikke i hjemmet i første omgang? Lignende ble forsøkt med meg da jeg var liten og ble mobbet. Jeg satt meg helt på bakbeina i forhold til å invitere hjem, men klarte ikke å forklare foreldrene mine hvorfor. Barn har ikke like mange ord som voksne... For min del var greia at hjemme var det trygt, og jeg ville ikke ødelegge den tryggheten med å invitere det som var "farlig" inn i tryggheten min.

 

Kanskje du kunne invitert jenta og foreldrene med på noe isteden? Tur i skogen, åpen gård eller noe? Siden du ikke kjenner familien bør det være noe som er gratis og/eller rimelig, eventuelt at du spanderer.

 

Det er jo ikke sikkert at din datter vil ha like store motforestillinger mot å ha denne jenta på besøk som jeg hadde. Hvis det er greit for henne å invitere hjem så er det gjerne den beste løsningen, for hjemme kan dere foreldre bli kjent på en annen måte enn hvis dere er ute blant folk.

 

Lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: a6471...709

Tusen takk for et flott svar og gode ideer:)

 

Jeg vil selvfølgelig ikke invitere denne jenta hjem om min datter ikke vil, jeg tror hun vil synes det er rart, men likevel ok. Jeg tror heller ikke min datter oppfatte jentas oppførsel som direkte og systematisk mobbing, men jeg ser jo at hun blir utestengt, og jeg vil gjerne ta tak i det før det eskalerende seg og hun ikke lenger har noen venner.

 

Takk igjen for flott svar:)

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0

[Anonym bruker]

 

 

Hvis det er slik du fremstiller det, tar ikke bhg ansvaret sitt. Jeg ville først og fremst brukt kreftene mine til å få bhg til å komme på banen.

 

Anonymous poster hash: a1a43...9a3

Takk for svar. Ja, situasjonen er slik jeg beskriver den. De har pratet med det aktuelle barnet, men det hjelper ikke. De har ikke pratet med foreldrene hennes.

 

De sier at så lenge min datter trives i barnehagen og at hun har venner så vil de ikke gjøre en stor sak ut av det. Ja, min datter har venner, men denne jenta oppfordrer jo de andre til å ikke leke med min datter. De sier også at min dater leker mye alene, men at hun velger det selv. Jeg er ikke så sikker på om hun velger det selv, men noen ganger gjør hun sikkert det.

 

Jeg er rådløs. De andre foreldrene vet jo ikke om problemet, og uten at de vet det kan de heller ikke gjøre noe. Ikke det at jeg vil ta det opp med de, bare se om jentene kan finne ett vennskap eller aksept for hverandre utenfor barnehagen...

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0

Helt utrolig at du lar barnet ditt bli mobbet uten å gjøre noe med det. Så ressurssvake mennesker som deg burde ikke få barn!!

 

Anonymous poster hash: bf8d9...684

Oj! Nå vet jeg ikke om dette er siktet på meg (HI), men jeg vil bare påpeke at jeg absolutt har gjort mye med dette! Jeg har tatt det opp med barnehagen opptil flere ganger i løpet av disse to ukene jeg har vært oppmerksom på problemet, jeg har snakket til jenta når hun har sagt slike ting til datteren min og forklart hvorfor det ikke er ok å si slikt, jeg har inkludert jenta i lek med min datter i barnehagen når jeg henter og leverer (jeg er en av de som har god tid i disse situasjonene). Jeg har også bedt om og fått en samtale med ped leder om dette.

 

Og nå sitter jeg altså her og lurer på hva MER jeg kan gjøre. Jeg sitter ikke stille å ser på at min datter blir mobbet, men jeg spør om råd fra andre foreldre om hvordan jeg kan gå frem, hva dere ville gjort og om dere som foreldre til et slikt barn ville satt pris på en invitasjon hjem til oss. Det er jo ikke slik at jeg kan troppe opp å døra deres å pøse ut om beskyldninger å kreve at de skal ta en alvorsprat med barnet sitt!

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0

[Anonym bruker]

Jeg synes det er generøst og lurt av deg å be med denne jenta hjem.. Da kan de få en mulighet til å bli kjent på en annen arena og du vil kunne følge med på hvordan det går. Lykke til!

Takk for det:)

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0

[Anonym bruker]

 

Synes det var et veldig godt forslag Prøv det

 

Eneste jeg vil si til det er at du skal ikke se bortfra at foreldrene ikke tar det så alvorlig, eller også at de ikke har tid til å komme til deg. Veldig typisk at de barna som er sånn ofte har ganske håpløse foreldre som ikke følger opp noe særlig. Men absolutt verdt et forsøk da

 

Anonymous poster hash: 1c4ed...0fc

Takk for svar:)

 

Nei, dette er vanskelig. Jeg ville absolutt tatt det alvorlig om mitt barn gjorde slik denne jenta gjør, men man kan jo aldri vite hvordan andre foreldre tenker og føler. Jeg vet jeg må trå veldig forsiktig, samtidig er jeg både sin og lei meg på min datters vegne. Jeg vet jo ingenting om denne jenta og familien. Jeg vet ikke om hun har søsken eller om foreldrene bor sammen. Ingenting...

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0

[Anonym bruker]

Vi var i en lignende situasjon med våres eldste barn.

Der viste det seg at barnet vårt hadde mange venner, men ikke den som mobbet. 

 

Ble etter mye om og men oppdaget at denne ungen som mobbet ikke hadde mange venner. Og oppførte seg slik fordi ungen var sjalu.

 

 

Anonymous poster hash: 241cf...37c

[Anonym bruker]

 

Vi var i en lignende situasjon med våres eldste barn.

Der viste det seg at barnet vårt hadde mange venner, men ikke den som mobbet.

 

Ble etter mye om og men oppdaget at denne ungen som mobbet ikke hadde mange venner. Og oppførte seg slik fordi ungen var sjalu.

 

 

 

Anonymous poster hash: 241cf...37c

Jeg er helt sikker på at denne jenta har mange venner. Hun er bestevenn med skammen på avdelingen. Denne bestevennen er også venn med min datter, men gjør som denne jenta (hovedmobberen) sier, altså tar del i å fryse ut min datter og mobber henne når hovedmobber er tilstedet i barnehagen. Denne bestevennen og min datter leker fint sammen på fritiden, det er altså denne jenta som forårsaker at min datter tidvis ikke får lov til å leke med andre i barnehagen.

 

Denne jenta er også svært populær, "alle" vil leke med henne, gjør som hun sier, og lar seg herse med.

 

Anonymous poster hash: e5cb2...2a0