Flere som gråter i FRUSTRASJON pga babyen?

[Anonym bruker]

Vær så snill si at det ikke bare er jeg som er gal, innimellom på randen av sammenbrudd...!

 

Når babyen IKKE vil sove, samme hva, selv om hun er drittrøtt. Bare skriker. Verken vogn eller byssing eller senga duger. Noen ganger sitter jeg med henne i armene på natta, tårene bare renner, jeg er desperat etter flere timers sammenhengende søvn. Samme på dagen, kan hun bare ikke sove og da mer enn 40 minutter i strekk? Da renner det over for meg, tårene triller. sliten mamma:(

 

Jeg hater, hater, hater å høre om andres babyer som bare sover hele natta, det er jo bare å legge henne ned så sovner hun av seg selv osv osv. NEI, det er ikke sånn!

 

Er neste stopp galehus, eller er det noenlunde normalt å ha det slik? Dette er jo noe som mødre gjerne ikke snakker høyt om tenker jeg...

 

Anonymous poster hash: 06a92...fde

[Subwoofer]

Jeg hadde det slik da min unge var liten baby, det gikk over da han ble noen mnd gammel. Første gang han sov en hel natt uten å våkne var han 8mnd. En gang måtte jeg legge han fra meg i stua slik at jeg kunne gå inn på soverommet å hyla ned i puta

En fattig trøst til deg: det blir bedre etter hvert

[Fesshompa]

Jeg har grått i fortvilelse ja. Man blir ufattelig sliten.

[Axelina]

Skrek i to måneder med min første! Så nei, du er ikke alene! Heldigvis blir det bedre etterhvert HOLD UT! For meg var det så ille at når jeg skulle ha nummer to gruet jeg meg ikke til fødselen, gruet meg til tiden etterpå...

[Anonym bruker]

Det ene er like normalt som det andre, det er ikke noe galt med deg og det er ikke din feil. Jeg stilte det samme spørsmålet da min var baby, hadde det på akkurat samme måte. Fikk drøssevis med svar fra folk som var eller hadde vært i samme situasjon.

 

Det er diverse ting man kan prøve i tilfelle noe plager babyen, som manuellterapaut, kiropraktor, fennikelte, maltekstrakt, sukkervann f.eks... Noe av det hjelper noen, her hjalp ingenting. Noen babyer trenger bare tid, og da er det kun en ting som gjelder: Hold ut, det går over!

Anonymous poster hash: 2f795...c89

[Bjæk]

Kjære deg, dette hørtes ille ut. Er det første barnet ditt? Jeg har tre og vet at det er STOR forskjell fra barn til barn hvor mye de sover. Prøv å ikke irritere deg over dem som sier at det "bare" er å legge barnet så sovner de av seg selv, det er IKKE gitt at dette gjelder din baby! Det er også veldig forskjellig hvor mye de sover om dagen. Jentene mine sov ikke mer enn 30 min i strekk noen gang, mens gutten kunne sove i 2 timer.

 

Hvor gammelt er barnet ditt? Er det en far inne i bildet som kan avlaste deg mer? Familie eller venner? En trillepike som kan trille tur mens du sover? Det høres ut som om du trenger å få hente deg inn igjen litt. Og så det mantraet som alle småbarnsforeldre må lære seg: all things shall pass!

[Anonym bruker]

Jeg har forresten tatt skrekken og skal ikke ha flere barn. Nå flere år etter er jeg fortsatt fast bestemt på å ikke gå igjennom noe sånt en gang til. Så ille opplevde jeg det...

 

(Men jeg har hørt at dette også går over for de fleste. )

 

#5

Anonymous poster hash: 2f795...c89

[Tired mama]

Kjære deg!!

 

Pust dypt gjennom nesen og ut gjennom munnen!

 

Vet ikke hvor "normalt" dette er, men jeg har vært akkurat der du er! Hatt et par babyer som ikke har villet sove, uansett hvor trøtt det har vært. Jeg har trillet og trillet, båret og båret.

 

Mange ganger har jeg grått i frustrasjon fordi både babyen og jeg har vært så trøtte, så trøtte, men babyen har nektet å sove. Uansett hva jeg har gjort.

 

Har vært hos lege med dem og til forskjellige behandlinger.

 

Jeg har erfart at noen barn bare er sånn.

 

Dette er en mager trøst akkurat nå, men jeg lover deg at det blir bedre etter hvert!

 

Jeg vet så godt hvordan du har det...

 

Bare bit tenna sammen og tenk på meg når det står på som verst. :-)

[Musemorbr /]

Her ble det sånn i den tiden han fikk tenner. En kveld satt jeg og bysset på femte timen, mens tårene silte og jeg rolig forklarte at nå hadde han faktisk ødelagt alle sine sjanser for å nien gang få småsøsken. Og jeg mente det der og da. Nå er gutten to år og åtte måneder, og jeg er tre måneder på vei med nestemann. Antar det blir en god del frustrasjon med denne også, men selv om det føles helt på grensen til hva man kan tåle der og da, så går det etter hvert over.

[Elsker livet]

Jeg hadde det slik med kolikkbabyen min. Men heldigvis fikk jeg stort sett hjelp til å få nok søvn, men var mest fortvilet når jeg visste jeg ikke skulle få sove særlig de neste dagene, og samtidig ta meg av et lite barn til. Det er grusomt å være alene med en skriker i mørke natten. Den fæle lyden som får hele hodet til å vibrere  samtidig som man har underskudd på søvn.

 

Er du alene med babyen? Har du en oppgående mann bør han ta minst halve natta. 

[sologsommer]

Uff ja. Det er bare helt grusomt.

Er sikker på jeg gråt mere end babyen.

 

Følte også det samme som deg, at alle andre har så lette babyer!!

 

Har du prøvet og gi sukkervann?

 

Det hjalp oss en masse.

Ofte ville han ikke ammes når han var for trøtt, men litt sukkervann først og så amme, så sov han godt.

 

Lykke til!!

 

Det går over!!

[MamsenMedToSmå]

Kjenner meg godt igjen! Det ble mange tårer og gråtkvalt "nå klarer jeg ikke mer".

Nå er han 6 mnd og det går stadig lengere tid mellom hvert "sammenbrudd".

Er rart at man kan elske noen som gjør en så sliten så høyt!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar, det hjelper å se at andre har vært gjennom det samme, at ikke alle babyer sover (får jo det inntrykket noen ganger). Jeg forsøker å være tålmodig men herregud, det holder hardt noen ganger.

 

Nei, ikke første baby, så har vært gjennom dette før. Derfor vet jeg at det blir bedre, men jeg vet også at det kan vare en stund til. Og mannen tar absolutt sin del, tror kanskje han begynner å bli jævlig sliten han og, opp rundt seks hver eneste dag OG hjelper litt om natta.

 

Takk igjen:) når kommer frusterte mødre forresten?

 

Hi.

 

Anonymous poster hash: 06a92...fde

[Anonym bruker]

Been there, done that 

 

Det blir bedre! Og jeg vil tippe hvertfall 90% av alle mødre har vært i den situasjonen en eller annen gang.

Anonymous poster hash: 442a0...fa7

[Siamese Hellhound]

Kan dere avtale at f.eks på lørdag morgen får du sove ut, og på søndag morgen er det mannens tur? Utrolig hva vissheten om at fremtidig søvn er innen rekkevidde kan gjøre for at man orker LITT til... Og dessuten sover (det gjelder meg, i hvertfall) man tyngre når man vet at man ikke må opp hvert øyeblikl for å ta seg av babyen...

[Zalosalutt]

Kjenner meg igjen i dette. Alt man hører er hvor lett det er for alle andre. barna sover hele natta, kutting av nattpupp går på et par dager osv.. slike utsagn gjør meg forbannet, for de føles som en ekstra byrde for dem som allerede sliter!

Følte at ungen gjorde det med vilje for å være jævlig mot meg.. Hadde bare lyst å holde hardt foran munnen så den ikke kunne skrike.. Følte et skikkelig hat der og da, men verdens verste samvittighet når barnet smilte mot meg på morgene Gråt hver dag i et år før det brast for meg på helsestasjonen, og takk og Gud for det! Hadde mange samtaler med psykiatrisk sykepleier som hjalp meg å sortere følelsene mine. Når andre mann kom gikk alt litt bedre. fortsatt kan jeg gråte i frustrasjon, men jeg har aldri tenkt så stygge tanker om andremann.

 

Luft deg for helsestasjonen før du blir deprimert!

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i dette. Alt man hører er hvor lett det er for alle andre. barna sover hele natta, kutting av nattpupp går på et par dager osv.. slike utsagn gjør meg forbannet, for de føles som en ekstra byrde for dem som allerede sliter!

Følte at ungen gjorde det med vilje for å være jævlig mot meg.. Hadde bare lyst å holde hardt foran munnen så den ikke kunne skrike.. Følte et skikkelig hat der og da, men verdens verste samvittighet når barnet smilte mot meg på morgene Gråt hver dag i et år før det brast for meg på helsestasjonen, og takk og Gud for det! Hadde mange samtaler med psykiatrisk sykepleier som hjalp meg å sortere følelsene mine. Når andre mann kom gikk alt litt bedre. fortsatt kan jeg gråte i frustrasjon, men jeg har aldri tenkt så stygge tanker om andremann.

Luft deg for helsestasjonen før du blir deprimert!

Det høres ikke noe særlig ut! Godt du fikk hjelp

 

Anonymous poster hash: bfd2a...8c8

[Gjest Anybody]

Å Flashback! Jeg var på randen! Jeg trodde seriøst livet mitt var ødelagt og var bare sliten og mistet meg selv og alt var tungt, så vips eller nei ikke vips, tung jobbin så sov barnet av seg selv. Hos meg var det værst fra 3-6 mnd. Da var jeg på randen til å gi opp morarollen og bare dø..

 

Nå elsker jeg morarollen og skulle gjerne hatt en til

[Dajm]

Anbefaler Sove uten gråt boka. Og en tur til kiropraktor :-) 

Vi hadde det også grusom i begynnelsen.. Viste seg etterhvert at snuppa hadde flere låsninger og var laktoseintolerant. Ble bedre etterhver men tok lang tid før vi fikk orden på sovinga.. 

[Superdolly]

Å, ja, kjenner igjen det der ja! Et av mine svarteste minner der dette:

 

Jeg hadde fått omgangssyke(!) og hadde en baby som våknet omtrent hver time på natta for amming. Jeg sto omtrent ikke på bena.

 

Så hadde jeg fått eldste avgårde på skolen, og gikk og la meg sammen med babyen som -O, under! faktisk sovnet. Og i det jeg var i ferd med å gli inn i drømmeland ringte telefonen. Nå var dette før mobilenes tid, og vi hadde telefon på nattverden til mannen. Så jeg våknet selvsagt. Det var en gammel, forfjamset dame som hadde ringt feil.

 

Ikke før hadde jeg lagt på, så ringte hun igjen. Samme damen. Og igjen. Og igjen. Sjette gangen hun ringte (jo, sjette gang!) var jeg så desperat at jeg skrek i telefonen og truet med å anmelde henne for telefonterror og babyen våknet selvsagt og begynte å gråte. Og jeg hulket i røret: Og du har vekket babyen min! Jeg har ikke sovet på ukesvis, og du har vekket babyen min! Slutt å ringe da! Slutt!

 

Og hun ringte aldri igjen, men det kan vel godt tenkes at jeg skremte henne fra å ringe overhodet noen gang igjen.

[Rediken]

Jeg hadde det også slik de 3 første månedene med førstemann, jeg holdt rett og slett på å bli gal og gråt mye den perioden! De dagene jeg var helt ødelagt tokk mannen over med flaske og lot meg sove helt ut med ørepropper, da kunne jeg sove i 12 timer i strekk. (Men skrekk og gru for en melkespreng jeg hadde da jeg våknet)

 

Og det er grusomt provoserende å høre om sovebabyer og tips fra andre når man er i den situasjonen. Den ene svigerinnen min sukket og bar seg fordi sovebabyen hennes hadde vært utrolig en times tid kvelden før og hvor utrolig slitsomt det hadde vært. Da hadde jeg mest lyst å filleriste henne etter flere uker med søvnløshet!