Anonym bruker Skrevet 12. september 2013 #1 Skrevet 12. september 2013 Jeg har en stesønn som kan si det verste tingende til meg. Han sier at han hater meg og at jeg kan brenne i helvete og at jeg kan brenne i helvete fordi at jeg tok mor hans sin plass. Jeg har bare prøvd og vært hyggelig mot han og jeg har sagt at jeg forstår at han har det vanskeligt. Men han blir bare værre. Jeg har en datter selv på to år. Han kaller henne for drittunge osv. Jeg har snakket med faren om dette, men han sier at det tar sikkert bare en stund før han vender seg til det. Han er seksten år. Det er to år siden vi jeg og faren til stesønnen min møttes. Anonymous poster hash: 33da0...bbe
Anonym bruker Skrevet 12. september 2013 #2 Skrevet 12. september 2013 Dere har vel ikke flyttet sammen enda håper jeg? Anonymous poster hash: 6d7ef...d20
Anonym bruker Skrevet 12. september 2013 #3 Skrevet 12. september 2013 Hadde min kjæreste latt noen - spiller ingen rolle hvem - behandle meg på den måten, hadde jeg mistet all respekt for ham. Anonymous poster hash: cc829...20c
Anonym bruker Skrevet 12. september 2013 #4 Skrevet 12. september 2013 Du hadde mange skrivefeil, HI Dysleksi?? Anonymous poster hash: 518fc...88f
Anonym bruker Skrevet 12. september 2013 #5 Skrevet 12. september 2013 Dere har vel ikke flyttet sammen enda håper jeg?Anonymous poster hash: 6d7ef...d20 Jo vi har flyttet i sammen. Men jeg synest at det har blitt så vanskeligt nå, at jeg lurer på om jeg må ta en skikkelig prat med stesønnen min. Anonymous poster hash: 33da0...bbe
Anonym bruker Skrevet 12. september 2013 #6 Skrevet 12. september 2013 Her må jo vere noe galt ............. Anonymous poster hash: 00eb9...6b3
Anonym bruker Skrevet 12. september 2013 #7 Skrevet 12. september 2013 Tror jeg hadde reagert på samme måte vis mine foreldre hadde skilt seg og fått nye partnere og de hadde flyttet inn da jeg var tenåring. Anonymous poster hash: 1e395...29d
Anonym bruker Skrevet 12. september 2013 #8 Skrevet 12. september 2013 Jøye meg! Hadde aldri akseptert slik oppførsel. Ingen hadde fått snakke slik til meg eller min datter. Få hjelp til han eller flytt. Er IKKE normalt at en 16 åring oppfører seg slik! Anonymous poster hash: 70774...17f
Anonym bruker Skrevet 12. september 2013 #9 Skrevet 12. september 2013 Du hadde mange skrivefeil, HI Dysleksi?? Anonymous poster hash: 518fc...88f Du er en idiot, gjør det vondt? Anonymous poster hash: de9b4...1d0
Isola&Lille+julegave Skrevet 13. september 2013 #10 Skrevet 13. september 2013 Du må få faren til å ta en alvorspratbmed han og fortelle at slik oppførsel er fullstendig uakseptabel! Stakkars 2åringen Hvis du snakker med han, tror jeg ikke du kommer noen vei, hvis det ikke blir verre. Ikke så lenge han får liv av far. Hadde vært utrolig forbannet på samboer hvis han hadde akseptert at jeg og mitt barn ble behandlet slik. Hvis det fortsetter må du flytte.
Tauriel Skrevet 13. september 2013 #11 Skrevet 13. september 2013 Ta deg en alvorsprat med din samboer, så får han ta seg av sønnen sin og få han til å oppføre seg. Slik skal man ikke oppføre seg mot fars nye partner.
Anonym bruker Skrevet 13. september 2013 #12 Skrevet 13. september 2013 Jeg for min del synes voksenes egosentriske holdninger er helt utrolig! Hvorfor i alle dager kunne dere ikke driti i denne bo sammen løsningen et par år bare så var gutten ute av huset? Jeg syns jammen det er til pass for en og annen at det finnes barn og unge med litt motstand igjen i seg. Hva hjelper det om denne 16 åringen holder kjeft? Du får bedre dager, men hva med han? Sett nå for søren i meg ungene deres først og vent med den nye store kjærligheten til jobben med å fostre opp allerede eksisterende unger om du ikke er velsignet med barn på begge sider som faktisk syntes en skilsmisse mellom mor og far er en glimrende ide'. Anonymous poster hash: 0f403...1e5
Anonym bruker Skrevet 13. september 2013 #13 Skrevet 13. september 2013 Jeg hadde ikke blitt i det forholdet. En ting er at sønnen hans tydeligvis sliter med det hele. En annen ting er at jeg ikke hadde godtatt å bli snakket slik til av noen, og enda mindre godtatt at mitt barn ble snakket slik til. Min jobb å beskytte mitt barn og meg selv. Og når faren ikke tar tak i det men lar barnet sitt snakke slik til andre mennesker uavhengig av hvem det er så hadde han ikke hatt samme formeninger som meg av akseptabel oppførsel. I min bok er det ikke greit å snakke slik til noen mennesker samme om man misliker og om så hater de. Man har lov å si sin mening og man har lov å ikke like folk men man har ikke lov å snakke slik til de. Dette er ikke noe som vil gå seg til heller, ikke hvis far ikke snakker med sønnen om hva som er greit og ikke greit å gjøre. Og om han gjør slik til deg uten å få tilbakemeldinger på at slikt ikke er greit er sjansen stor for at slik oppførsel vil komme mot andre voksene, barn og ungdommer han ikke liker og så vil han slite når han trer inn i voksenlivet. Samtidig må man være klar over at stebarn ikke alltid vil være glad for at noen kommer inn, eller like deg som person. Jeg er selv alene med barn og har prøvd meg som stemor, mitt krav før jeg tilbringe tid med barna til kjæresten var at de skulle snakkes med og faktisk syntes det var greit at jeg og mine barn kom. (snakk om tenårings gutter) Og hadde de ikke ønsket det hadde de heller ikke kommet til å møte meg og mine. Selvsagt ville ikke forholdet vare om de ikke hadde ønsket å møte oss men det ville jo ikke vare om de ble tvunget til det og derfor ikke likte meg av den grunn heller. Her funka dessverre ikke forholdet i lengden men ikke på grunn av barna hans de har jeg faktisk litt kontakt med ennå. De er store og har gitt utrykk for at det at de fikk selv velge å møte meg (og visste at det var jeg som hadde bestemt at det skulle være deres valg.) gjorde at de var mer positivt innstilt til meg fra begynnelsen. Faren hadde en kjæreste før meg som de overhode ikke likte, uten at ho egentlig gjorde noe galt de hadde bare bestemt seg for å ikke like henne. Anonymous poster hash: a07db...a31
Anonym bruker Skrevet 13. september 2013 #14 Skrevet 13. september 2013 Du hadde mange skrivefeil, HI Dysleksi?? Anonymous poster hash: 518fc...88f Spiller det noen rolle. Hun trenger råd. Ikke skrive hjelp. Er ikke det hun ber om. Anonymous poster hash: 932fa...ce9
Anonym bruker Skrevet 13. september 2013 #15 Skrevet 13. september 2013 Problemet ditt ligger i hovedsak i at far ikke tar dette på alvor. Får ungen lov til å holde på sånn, så gjør han det. Anonymous poster hash: 2a0ab...048
Anonym bruker Skrevet 13. september 2013 #16 Skrevet 13. september 2013 Vel. Barna skal faktisk komme i første rekke! Hvordan startet forholdet deres? Ligger det noe i at du har tatt moren´s plass? Om ikke samboeren din klarer å løse dette problemet med sin sønn på en skikkelig måte, så bør dere vurdere å avslutte forholdet. For slik det er nå så er det ikke gunstig hverken for din datter eller hans sønn. Anonymous poster hash: 4a7e1...af5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå